Hopp til innhold
X
Innhald

Strid om målforma i skulen

Skilbrei skule var saman med Sygna den siste skansen til bokmålsfolket i Gaular. Foto: Ottar Starheim, NRK.

Skilbrei skule var saman med Sygna den siste skansen til bokmålsfolket i Gaular. Foto: Ottar Starheim, NRK.

I 1906 vedtok skulestyret at ein skulle bruke nynorsk lesebok i folkeskulen, og i 1908 gjekk skulestyret med 11 mot fem røyster inn for at all undervisning skulle skje på nynorsk. Men mange krinsar saboterte vedtaket, og gjekk tilbake til bokmål.

I 1910 kom det til eit hardt oppgjer om målforma i skulen. Striden vart avgjerande for kommunevalet denne hausten: I kommunestyret kom det inn 14 tilhengarar av riksmålet, medan nynorsken fekk inn seks. I Viksdalen vann nynorskfolket, i Sande riksmålsfolket, og i Bygstad fekk riksmålsfolket åtte og nynorskfolket fire representantar.

I 1920 var striden stilna. 15 krinsar hadde då nynorsk. Dei to siste krinsane som heldt på bokmål, Sygna og Skilbrei, gjekk over til nynorsk i 1927.

Kjelder

Kjeldeliste til Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane 

Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014). Publisert digitalt etter avtale med NRK i 2014. 

I 2021 tek Vestland fylkeskommune ved Fylkesarkivet over innhaldet i Fylkesleksikon for Sogn og FjordaneDette innhaldet blir derfor ikkje lenger oppdatert på allkunne.no. Feil eller manglar som blir melde inn til post(a)allkunne.no, blir registrerte og overleverte til denye eigaren 

Les meir om overtakinga av Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. 


Sist oppdatert: 21.09.2010