Faktaboks

Norsk navn
Guadeloupe
Uttale
guadlˈup
Hovedstad
Basse-Terre
Statsform
Fransk oversjøisk region
Landareal
1 620 km²
Innbyggertall
412 700 (nasjonalt estimat, 2020)
Valuta
Euro
Flagg
Plassering av Guadeloupe med naboland rundt, kart
Guadeloupe og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Guadeloupe (Hovedkart)

Guadeloupe med tvillingøyene Basse-Terre og Grande-Terre (til venstre/sentrum av bildet), Îles des Saintes (nederst til venstre), La Désirade (øverst til høyre), Îles de la Petite-Terre (i midten til høyre) og Marie-Galante (nederst til høyre). I tillegg (ikke avbildet) hører den nordlige delen av Saint-Martin og Saint-Barthélemy til Guadeloupe.

Av /Store norske leksikon ※.

Guadeloupe er et fransk oversjøisk departement i Karibia, i øygruppen De små Antillene, den nordligste av Windwardøyene.

Det oversjøiske departementet består av det egentlige Guadeloupe (1438 kvadratkilometer) som består av «tvillingøyene» Basse-Terre og Grande-Terre, naboøyene Marie-Galante (158 kvadratkilometer), La Désirade (20 kvadratkilometer), Îles des Saintes (13 kvadratkilometer) og ubebodde Îles de la Petite-Terre (1,5 kvadratkilometer). I tillegg, 250 kilometer nordvest for hovedgruppen, i Leewardøyene, hører også den nordlige delen av Saint-Martin (52 kvadratkilometer, der søndre del tilhører De nederlandske Antiller under navnet Sint Maarten) og Saint-Barthélemy (også kalt St. Barts eller St. Bart's, 21 kvadratkilometer) til Guadeloupe. I alt utgjør det oversjøiske departementet 1780 kvadratkilometer med 395 700 innbyggere (2016). Hovedstaden er Basse-Terre, mens største by er Pointe-à-Pitre.

Guadeloupe regnes som en integrert del av Frankrike, og sender fire deputerte (folkevalgte) til nasjonalforsamlingen og to senatorer til senatet i Paris. Departementet er også representert i EU-parlamentet.

Natur

Saint-Barthélemy
Saint-Barthélemy hører til Guadeloupe.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Soufrière
Høyeste topp er vulkanen La Soufrière (1467 meter over havet).
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
tropikkfugl

Rødhaletropikkfugl.

Selve Guadeloupe består egentlig av tvillingøyene Basse-Terre (848 kvadratkilometer) i vest, og Grande-Terre (590 kvadratkilometer) i øst atskilt av det smale mangrovesundet Rivière-Salée. Basse-Terre er av vulkansk opprinnelse dominert av en sentral, skogkledd fjellkjede som løper nord–sør. Høyeste topp er vulkanen La Soufrière (1467 meter over havet), som hadde sitt foreløpig siste utbrudd i 1976. Grande-Terre står i sterk kontrast til Basse-Terre og er mye lavere. Den består av et kalksteinplatå hevet opp fra havet til maksimal høyde 136 meter over havet. Vestkysten av Grande-Terre og nordøstkysten av Basse-Terre omfatter en myrlendt mangrovekyst. Les Saintes, 10 kilometer sør for Basse-Terre, består av noen mindre vulkanske øyer, med høyeste topp 309 meter over havet.

Fuglefaunaen er ikke spesielt rik, men omfatter blant annet tropikkfugler, suler, hegrer, duer, seilere, kolibrier og en del spurvefugler.

Klima

regn i Guadeloupe
Regn i Guadeloupe.
Av .

Klimaet er tropisk maritimt med årlig middeltemperatur på 26 °C med liten årsvariasjon. Guadeloupe har relativt mye regn, de andre øyene er langt tørrere. Pointe-à-Pitre har en gjennomsnittlig årsnedbør på 1814 millimeter, i fjellene på Basse-Terre når den opp mot 10 000 millimeter. Mest regn faller juli–november, minst februar–april.

Øyene er fra tid til annen rammet av ødeleggende orkaner. I 1989 gjorde orkanen Hugo store ødeleggelser på Guadeloupe, og i 1995 gjorde orkanene Luis og Marilyn så store skader på Saint-Martin og Saint-Barthélemy at øyene ble erklært katastrofeområde.

Befolkning

Den opprinnelige befolkningen forsvant på 1600-tallet. Dagens befolkning er av blandet afrikansk, europeisk og, i mindre grad, indisk opprinnelse, med det afrikanske elementet som det fremherskende. Befolkningen på Les Saintes og Saint-Barthélemy er delvis etterkommere etter innflyttere fra Bretagne og Normandie.

Størstedelen av befolkningen bor på Grande-Terre og Basse-Terre. Nesten halvparten av befolkningen bor i byer/tettsteder. De største byene er handelssenteret Pointe-à-Pitre på Grande-Terre (15 400 innbyggere i 2018) og hovedstaden Basse-Terre (10 000 innbyggere i 2018).

Omtrent 90 prosent tilhører den katolske kirken. Fransk er offisielt språk, men det daglige talespråket er kreolspråk (unntatt på Saint-Martin og Saint-Barthélemy).

Næringsliv

Som integrert del av Frankrike tilhører Guadeloupe EUs indre marked. Økonomien hindres imidlertid av lange avstander til Europa, lite hjemmemarked for eventuelt lokal industri, mangel på råmaterialer, høyt kostnads- og lønnsnivå i forhold til naboøyene samt ødeleggende naturkatastrofer. Guadeloupe er derfor avhengig av store subsidier og overføringer fra Frankrike og EU.

Landbruk, turisme, lettindustri og servicenæringer er de viktigste næringene. Sukkerrør, bananer og andre frukter dyrkes for eksport, jams, søtpoteter og kjemper (pisang) for eget forbruk. En del husdyrhold og fiske. Industrien omfatter nesten utelukkende bearbeiding av matvarer, hvorav raffinering av sukker til melasse og brennevin (rom) er det viktigste. Turismen er den dominerende næringsgren på Saint-Martin og Saint-Barthélemy. Det meste av utenrikshandelen er med Frankrike.

Samferdsel

Guadeloupe har et godt veinett, inkludert en kystvei rundt Basse-Terre. Det finnes ingen jernbane. Den internasjonale lufthavnen Raizet ligger 3 kilometer fra Pointe-à-Pitre, og forbinder Guadeloupe med biøyer, andre karibiske øyer, Nord-Amerika og Frankrike. Viktigste havneby er Pointe-à-Pitre, deretter Basse-Terre.

Historie

Guadeloupe var opprinnelig bebodd av arawaker, senere kalinagoer (kariber) som kalte øya Karukera (vakre sjøers øy). Kristofer Columbus oppdaget øya i 1493 og oppkalte den etter Jomfruen av Guadeloupe. Spanierne slo seg aldri ned på øya. Guadeloupe har hatt nær tilknytning til Martinique, som ble kolonialisert av franskmennene i 1635. Kalinago-befolkningen ble raskt utryddet, og Guadeloupe fikk status som fransk koloni i 1674. Etter at britene hadde okkupert øya fra 1759 til 1763, kom den tilbake på franske hender etter at Ludvig 15 foretrakk kontrollen i Karibia og i stedet overlot Canada til britene etter sjuårskrigen. Slaveriet ble opphevet i 1848 av Victor Schoelcher som fremdeles blir feiret som en nasjonalhelt.

Levestandarden er betydelig høyere enn på naboøyene i Karibia på grunn av statusen som fransk oversjøisk departement siden 1946. En gruppering som går inn for nasjonal selvstendighet har ved flere anledninger vært involvert i terrorvirksomhet, men løsrivelseskravet har – på grunn av øyas økonomiske avhengighet av Frankrike – aldri vunnet særlig oppslutning i befolkningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg