Faktaboks

Uttale
-jˈãu

Maranhão er en delstat i Brasil, lengst nordvest i Nordøst-regionen. Den har kystlinje til Atlanterhavet i nord og grenser til delstatene Piauí i øst og sørøst, Pará i vest og Tocantins i sørvest. Delstaten omfatter et areal på 331 983 km2 (litt mindre enn Tyskland) og har 7 114 598 innbyggere (IBGE, estimat for 2020). Hovedstad og største by er São Luís.

Natur

Lençóis Maranhenses, Maranhão
Lençóis Maranhenses nasjonalpark ligger nordøst i delstaten og karakteriseres av et lavt, flatt landskap med hvite sanddyner. I regntiden fylles gropene mellom sanddynene av ferskvann.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Landskapet karakteriseres av en vid og til dels sumpig kystslette (Litoral) i nord med en gradvis overgang til det brasilianske sentralplatået i sør. Den i alt 640 kilometer lange kystlinjen preges av mange sanddyner og sandbanker. Kystlinjen brytes av São Marcos-bukta, der hovedstaden São Luís ligger på en øy med samme navn. I sør splittes platålandet opp av flere lave fjellkjeder og mange elvedaler. Naturgeografisk tilhører Maranhão overgangssonen («Meio-norte») mellom den tørre Nordøst-regionen og den fuktigere Amazonas-regionen (Amazônia). Den østlige og sørlige delen preges av vidstrakte områder bevokst med babassupalmer. Vestover blir vegetasjonen gradvis mer frodig og artsrik og går i vest over i tropisk regnskog. Klimaet er tropisk, fuktig i vest og tørrere i øst.

Befolkning

Befolkningen er en blanding av etterkommere etter franske og portugisiske kolonister, afrikanske slaver og urfolk. Om lag 70 prosent av befolkningen er bosatt i byer, og de største byene er São Luís, Imperatriz og Timon. De sosiale indikatorene er dårlige. Indeks for menneskelig utvikling er nest dårligst i Brasil, bare høyere enn Alagoas. Forventet levealder er lav, barnedødeligheten er høy (39 promille), boligunderskuddet stort og utvandringen til nabodelstatene er høy.

Næringsliv

Regnet etter både bruttonasjonalprodukt og sosial utviklingsindeks er Maranhão en av de fattigste delstatene i Brasil. Landbruk er viktigste næringsvei med dyrking av ris på de sumpige kystslettene. Ellers dyrkes maniok, mais, soya og bønner. På landsbygda i øst er økonomien avhengig av babassupalmen. Nøttene fra denne palmen kan både spises og brukes til å produsere kosmetikk, margarin, såpe og smøreolje. Foruten babassu omfatter eksporten karnaubavoks, tømmer, fisk og sjømat.

Flere steder, særlig på gresslettene på platålandskapet i sør, holdes kveg, svin, geiter, hester, esler og fjærkre. Fisk og andre marine produkter fanges for eget forbruk. Industrialiseringen begynte først i 1980-årene og omfatter aluminiumsverk (Alumar) og produksjon av fødevarer. Et moderne havnekompleks med terminalene Itaqui og Ponta da Madeira er bygd utenfor São Luís for å betjene utskipning av jernmalm fra Carajásfjellene i Pará. En satellittoppskytningsbase ved Alcântara er viktig for den lokale økonomien.

Historie

Da området ble utforsket av den spanske sjøfareren Vicente Yáñez Pinzón i 1500, var det bebodd av tupinambá-folk. I tiårene som fulgte forsøkte rivaliserende europeiske makter å ta kontroll over området, som kom under den portugisiske tronen før det ble bosatt av franskmenn i 1594 og kolonisert i 1612. Portugiserne fordrev franskmennene i 1615 og gjorde området til en del av staten Maranhão e do Grão-Pará i 1621. Hollenderne okkuperte São Luís i perioden 1641–44.

I 1774 ble Maranhão formelt innlemmet i den portugisiske kolonien Brasil. Økonomien var basert på dyrking av sukkerrør og bomull i store plantasjer med slavedrivft av urfolk og afrikanske slaver. Da markedet forsvant på 1800-tallet, gikk Maranhão inn i en lang økonomisk nedgangsperiode. Stagnasjonen varte helt til 1980-årene, da de føderale myndighetene satset på utvinning av de store mineralressursene i Amazonas, og det ble bygd et enormt aluminiumverk i São Luís. Ved utgangen av 1970-årene var halvparten av overgangsskogen mellom urskogen i Amazonas og savannevegetasjonen forsvunnet, hvilket førte til problemer for urbefolkningen. I 1997 ble São Luís' historiske sentrum satt på UNESCOs verdensarvliste.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg