Faktaboks

Uttale
åntˈæ:riou
Ontariosjøen
Ontariosjøen, nær Toronto.

Ontario er en provins i det østlige Canada som grenser til provinsene Quebec i øst og Manitoba i vest, USA i sør og har kyst til Hudson Bay i nord.

Arealet er på 1 076 395 kvadratkilometer (hvorav 917 741 kvadratkilometer er landareal og resten ferskvann). Ontario er Canadas nest største provins og større enn Frankrike og Spania til sammen.

Ontario er Canadas mest folkerike provins med 14 094 167 innbyggere (2017), som utgjør 38,6 prosent av landets befolkning. Mesteparten av grensen mot USA i sør dannes av Saint Lawrence River og Great Lakes med Lake Ontario, Lake Erie, Lake Huron og Lake Superior.

Hovedstad er Toronto som er Canadas største by. Canadas hovedstad Ottawa ligger i Ontario.

Navnet er trolig etter navnet for Lake Ontario på et lokalt urfolksspråk, og betyr 'stor sjø' eller 'vakkert vann'.

Geografi og miljø

Elven Niagara danner skillet mellom New York, USA (til venstre), og Ontario, Canada (til høyre).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Et sletteland stiger jevnt fra Hudson Bay til 300–600 meter over havet på vannskillet mot Great Lakes. Høyest når Ishpatina Rigde, 693 meter over havet. 66 prosent av provinsens areal er dekket av barskog. Mot Hudson Bay går skogen over i tundra. Ontario har mer enn 250 000 innsjøer. Den største er Lake Superior. Største innsjø innenfor Ontarios grenser er Nipigon Lake. Manitoulin Island i Georgian Bay i Lake Huron på 2766 kvadratkilometer er verdens største øy i ferskvann.

Ontario har 6 nasjonalparker og 330 provinsparker.

Mesteparten av Ontario har et fuktig kontinentalt klima med store temperaturforskjeller mellom sommer (over 30 oC) og vinter (under 40 o C). Det sørlige Ontario påvirkes av de store sjøenes modererende virkning og har en årlig gjennomsnittlig frostfri periode på 170 døgn. Det nordlige Ontario har kaldt innlandsklima. Temperaturer, nedbørmengder og vekstsesongers lengde avtar mot nord.

Folk og samfunn

Fra provinshovedstaden Toronto, landets største by med over 5 mill. innbyggere.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ontario er Canadas mest befolkede provins med 38,6 prosent av landets innbyggere (2017). Den største befolkningskonsentrasjonen er «Golden Horseshoe», som omkranser vestenden av Lake Ontario og som omfatter 9,245 millioner mennesker (2016) inklusive byene Stor-Toronto, Kitchner-Waterloo, Hamilton og St. Catharines-Niagara Falls. Også det sørvestlige Ontario (Ontario Peninsula) har en betydelig befolkning med blant annet byene London og Windsor.

I det østlige Ontario er den føderale hovedstaden Ottawa og Kingston største byer. I nord og nordvest finnes kun mindre byer knyttet til utnyttelsen av naturressursene. Rundt halvparten av menneskene som innvandrer til Canada hvert år, bosetter seg i Ontario. Toronto omtales ofte som verdens mest multikulturelle by.

Den største etniske gruppen har sin opprinnelse på De britiske øyer. Fransk-kanadierne bor hovedsakelig mot grensen til Quebec og rundt Windsor. Innbyggerne i Waterloo med omegn er vesentlig av tysk avstamning.

Urbefolkningen First Nations teller 851 560 innbyggere (2011), som utgjør omkring 60,8 prosent av landets totale urbefolkning. De største urbefolkningsgruppene er blant annet cree-, oji-cree-, algonquin-, ojibwa-, odawa- og potawatomi-folkene samt irokesisktalende folk. 86 prosent (2011) av Ontarios befolkning bor i byområder.

I 2006 var 24,7 prosent av befolkningen av engelsk, 23,0 prosent av kanadisk, 17,5 prosent av skotsk, 16,5 prosent av irsk, 11,2 prosent av fransk, 9,5 prosent av tysk og 7,2 prosent av italiensk opprinnelse.

I 2011 utgjorde sør-asiater 7,6 prosent av befolkningen, kinesere 5 prosent, nordamerikanske urfolk 1,6 prosent og mestiser 0,7 prosent av befolkningen. Samme år var det 56 215 personer av norsk opprinnelse i Ontario.

Cirka 70 prosent av befolkningen hadde engelsk og 4 prosent fransk som morsmål, mens cirka 11 prosent av befolkningen var tospråklig (2011).

I 2011 var 31,4 prosent av befolkningen romersk-katolikker, 21,1 var protestanter og 23,1 prosent var uten religiøs tilknytning. 4,6 prosent av befolkningen var muslimer og 2,9 prosent var hinduer.

Næringsliv og økonomi

Produksjon av rapsolje har fått stor betydning i senere år. Rapsåker nær Georgian Bay, Lake Huron.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ontario har den største økonomi av Canadas provinser og har cirka 40 prosent av landets sysselsatte befolkning.

Jordbruket omfatter blant annet dyrking av mais, hvete, bygg, soyabønner, frukt (blant annet epler, druer og bær), grønnsaker og blomster. Husdyrholdet er omfattende med blant annet storfe, svin og høns.

Skogbruket spillet en stor rolle, og 3/5 av skogen regnes som produktiv skog. Mesteparten av hogsten er i nord, mens mesteparten av bygningsmaterialer, tremasse, cellulose fremstilles i sør.

Det er rike mineralforekomster, blant annet nikkel som Ontario er en av verdens ledende produsenter av, og det er betydelig produksjon av blant annet gull, sølv, platina, jern, kobber, kobolt, palladium og sink. Ontario produserer også ikke-metalliske mineraler som gips, salt, kalkstein, sand, grus og nefelinsyenitt. Av bergartene i sør fremstilles olje og naturgass.

Mesteparten av den omfattende industrien er lokalisert i sør med god tilgang på råvarer og rikelig vannkraft, atomkraftverk og varmekraftverk samt rikelig tilgang på arbeidskraft og et godt transportnett. De viktigste produksjonsgrenene er bil-, tog-, jern-, stål, treforedlings-, maskinindustri og kjemisk industri. Bilindustrien er i produksjonsverdi nummer to i Nord-Amerika etter Michigan i USA. Det er flere høyteknologiske sentre og fremstilling av blant annet solceller. I 2014 ble delen av Highway 401 mellom Toronto og Waterloo verdens nest største innovasjonskorridor med mer enn 60 prosent av Canadas høyteknologiske industri.

Tjenesteytende næringer omfatter omkring 70 prosent av økonomien. Toronto er, målt etter sysselsetting, Nord-Amerikas tredje største finanssenter og har den ledende børsen i Canada.

Turisme betyr mye for økonomisk virksomhet og omfatter blant annet bykultur, camping, skiidrett, fiske, jakt, storbybesøk, naturskue (Niagarafallene) og golf.

Ontario har den raskest voksende provinsøkonomien i Canada.

Historie

Det har bodd folk i Ontario i mer enn 12 000 år; de tidligste var såkalte paleoindianere, altså de først ankomne menneskene til Nord-Amerika. Ontario ble først besøkt av Samuel de Champlain 1615, senere av jesuittmisjonærer, og for alvor kolonisert av lojalister sørfra etter den amerikanske revolusjon i 1783. I 1791 ble Quebec delt i to, og Ontario ble Upper Canada med Newark (nå Niagara-on-the-Lake) som første hovedstad. Den ble i 1793 flyttet til York (nå Toronto, som ble Ontarios første by i 1834). Immigranter, blant annet briter og tyskere, dro inn i Upper Canada. Ontario og Quebec ble to av fire provinser i den føderale unionen Dominion of Canada i 1867.

I 1883 ble det gjort funn av rike mineralforekomster i Sudbury. Ontarios nåværende territorium ble fastlagt i 1912. Resesjonen 1929-1939 påvirket Ontario hardt.

Saint Lawrence Seaway ble ferdigstilt i 1959 og muliggjorde skipsfart til og fra Atlanterhavet. Landemerket CN Tower i Toronto åpnet i 1976. Det var resesjoner i Ontario i 1990-1992 og 2008, men det har vært økonomisk vekst i ettertid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg