Belém

Belém er hovedstaden i Pará.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Pará er en delstat i Brasil i Nord-regionen. Delstaten omfatter en større del av den østlige Amazonasregnskogen og grenser til Guyana og Surinam i nord, delstatene Amazonas og Roraima i vest, Mato Grosso i sør, Tocantins og Maranhão i sørøst og Amapá i nordøst, samt Atlanterhavskysten i øst. Med et flateareal på 1 253 165 km2 er Pará Brasils nest største delstat, med 8 690 745 innbyggere (IBGE, estimat for 2020). Hovedstad og største by er Belém.

Natur

Pará omfatter det nedre løpet av Amazonas med flere store bielver, blant annet Trombetas fra nord og Tapajós og Xingu fra sør. Amazonaselven er omgitt av en flat elveslette (Planície Amazonas), som er på sitt smaleste (knapt 200 km) i vest, og som vider seg kraftig ut mot havet. I det 320 kilometer brede munningsgapet ligger verdens største øy som fullstendig er omgitt av ferskvann, Marajó (19 000 km2).

I den østlige delen av Pará renner elven Tocantins inn fra sør og munner ut i Amazonas' sørlige munningsutløp Pará. Amazonassletta er avgrenset av det brasilianske sentralplatået (Planalto Brasileiro) i sør, og av Guyanahøylandet (Planalto das Guianas) i nord.

Platåområdene splittes opp av flere lave fjellkjeder og mange elvedaler, blant annet Acaraifjellene (med delstatens høyeste punkt 906 meter over havet) i nord og Carajásfjellene i sør. Vegetasjonen består av regnskog med mangrovekratt langs kysten. Mye av regnskogen sør for Amazonaselven er nedhugd. Klimaet er tropisk fuktig.

Befolkning

Befolkningen er etterkommere etter hollendere, franskmenn, engelskmenn og portugisere og urfolk. Den inkluderer også sorte lokalsamfunn med etterkommere etter flyktede slaver (quilombos). I moderne tid har utnyttelsen av naturressursene gjort at befolkningen har økt raskt med innvandring fra andre delster, særlig fra Ceará og Maranhão. Om lag 76 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er hovedstaden Belém, Ananindeua, Santarém, Marabá og Parauapebas.

Næringsliv

Pará
Satellittbilde fra 2017 som viser avskoging av regnskogen i Pará.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Økonomien er i hovedsak basert på utnyttelsen av naturressursene. Ved elvene dyrkes appelsiner, sort pepper, maniok, mais, ris, kakao, bønner, søtpoteter og en del bomull, jute og sukkerrør. Paranøtter (som har sitt navn etter delstaten), kautsjuk, medisinplanter og oljefrø samles i skogene. Fedrift er lokalt viktig i tørrere områder. De viktigste husdyrene er fjærkre, griser, hester, bøfler og kveg.

Et stort mineralutforskingsprosjekt, Projeto Grande Carajás, i sør nær Carajásfjellene, omfatter verdens største kjente forekomster av jernmalm samt store forekomster av mangan, kobber, bauxitt, nikkel, kalium og gull. Mineralene fraktes med jernbane til havnebyen São Luis i delstaten Maranhão.

Flere vannkraftprosjekter er enten ferdig bygd eller under bygging, og Pará er en betydelig eksportør av elektrisk kraft. Tucuruí er Brasils nest største vannkraftverk og har verdens nest største vannkraftavrenning. Utbyggingen av gruveindustrien og de store vannkraftprosjektene med oppdemming av elver har sammen med kvegdriften ført til nedhugging av store regnskogområder medfulgt av økologiske problemer.

Historie

Portugiserne bygde et fort ved Belém i 1616 for å avskrekke nederlandske, franske, engelske og spanske skip fra å utforske Amazonas. Fra 1621 var området styrt som en del av den portugisiske kolonien Maranhão og Grão-Pará, for så å bli integrert med resten av Brasil i 1774. På 1700-tallet førte dyrking av kaffe, ris, sukkerrør, kakao og tobakk samt kvegdrift til sterk økonomisk vekst, som imidlertid ble avløst av stagnasjon på 1800-tallet.

En konflikt innen den hvite herskerklassen i 1821 spredte seg til et opprør blant den fattige befolkningen, bestående av urfolk, mestiser, sorte og blandede hvite/sorte. Opprøret ble ikke slått ned før hæren gjennom en intervensjon 1836–40 drepte 2/3 av delstatens mannlige befolkning i det som senere er kjent som Cabanagem-massakren.

Ny økonomisk vekst ble skapt gjennom utviklingen av gummiindustrien på slutten av 1800-tallet, men varte ikke lenge: Amazonasregionens gummimonopol kollapset da frø fra gummitreet ble smuglet ut for dyrking på plantasjer i Asia.

Ulik fordeling av rettigheter til land har i moderne tid ført til alvorlige konflikter mellom store landeiere og store grupper av jordløse landarbeidere. De én prosent største jordeiendommene omfatter til sammen halvparten av delstatens areal. Flere av konfliktene har fått internasjonal oppmerksomhet. I 1996 ble 19 jordløse landarbeidere skutt ned av delstatspolitiet i det som senere ble kalt Eldorado dos Carajás-massakren.

I 2005 ble den amerikanske misjonæren og aktivisten Dorothy Stang skutt ned og drept av en av de store godseierene. Ifølge en undersøkelse av Airton dos Reis Pereira fra Universitet i Pará mistet over tusen mennesker livet som resultat av landkonflikter i delstaten i perioden 1970–2018.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg