Pernambuco

Mot Atlanterhavet ligger en 190 kilometer lang og cirka 60 kilometer bred fuktig kystslette med fuktig tropeklima. Mot vest blir landskapet først tørrere og mer kupert (Agreste), før det straks strekker seg inn på det brasilianske platålandet Planalto Brasileiro. Høysletta, som er en del av det nordøstlige Sertão-området, preges av lange tørkeperioder og krattskog-vegetasjon (caatinga). Den indre sørgrensen mot Bahia dannes av São Francisco, og den indre nordgrensen følger vannskillet mellom São Francisco og det nordøst-brasilianske elvesystemet. Øygruppen Fernando de Noronha er av vulkansk opprinnelse.

Befolkningen er etterkommere etter portugisere, urfolk og afrikanere. Siden 1960-årene har befolkningen vært preget av stor utvandring til de industrialiserte byene i sør og til de nye pionérbyene i innlandet. 77 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er hovedstaden Recife, Jaboatão dos Guararapes, Olinda, Caruaru og Petrolina. Levekårene er blant de bedre i Brasils Nordøstregion, men dårligere enn det brasilianske gjennomsnittet.

Den viktigste næringsveien i Pernambuco er jordbruk og jordbruksbasert industri. På kystsletta dyrkes mye det sukker for eksport, dessuten bananer, tomater, appelsiner, søtpoteter og ris. På høysletta dyrkes det bomull, løk, maniok, bønner og mais, og det holdes sau, kveg, griser, geiter og høns. Siden begynnelsen av 1990-årene er det bygd ut et nytt storstilt fruktdyrkingsområde ved Petrolina ved hjelp av kunstig vanning fra São Francisco. Det utvinnes gips og kalk, og det tappes kildevann. Industrien omfatter sukkerraffinering og annen fødevareindustri, bomulls-, kjemisk, stål- og metallindustri samt produksjon av elektriske komponenter og informasjonsteknologi i Recife. Havnen Suape, 40 kilometer sør for Recife, en av de viktigste havnene nordøst i Brasil og spiller en viktig rolle i delstatens økonomi. Tjenesteytende næringer som handel og turisme omfatter nær 60 prosent av økonomien. Bydelen Boa Viagem i Recife og søsterbyen Olinda som står på UNESCOs verdensarvliste, har rikelig med koloniarkitektur og er viktige turistsentre, det samme er Fernando de Noronha. Recife har internasjonal lufthavn (Guararapes) med gode forbindelser til Europa.

Portugiserne etablerte seg i området på 1500-tallet med Olinda som sentrum for en lukrativ dyrking av sukkerrør og bomull, mens Recife ble bygd ut som havn. Duarte Coelho, den første lederen av kapteinskapet i Pernambuco, utryddet urbefolkningen, utviste franske utfordrere og etablerte et plantasjesamfunn basert på afrikansk slaveri. Ved inngangen til 1600-tallet var Pernambuco Portugals mest velstående brasilianske koloni med det første eksempelet på lønnsom jordbrukseksport fra den nye verden til Europa. Nederlenderne okkuperte området i årene 1630–1654 for å ta over kontrollen med sukkerhandelen. Den økonomiske vekstperioden ble etterfulgt av en lang stagnasjonsperiode på grunn av en væpnet konflikt om politisk makt 1710–1714 mellom plantasjeeierne i Olinda og mer nyankomne handelsmenn i Recife (Mascatekrigen).

I 1811 startet en serie med separatistiske opprør mot det monarkiske portugisiske styret i Rio de Janeiro; blant annet i 1817 (Pernambuca-opprøret), og i 1824 med forsøk på å danne en uavhengig stat sammen med nabodelstatene Paraíba, Rio Grande do Norte og Ceará under navnet Ekvatorforbundet (Confederação do Equador). Revolusjonen i 1817 førte med seg at Alagoas ble fradelt som egen delstat. Et nytt mer sosialt og liberalistisk inspirert republikansk opprør 1844–48 (Praieira-opprøret) ble, i likhet med de andre, slått ned.

• Brasils geografi
• Brasils befolkning
• Brasils historie
• byer og delstater i Brasil