Faktaboks

Sør-Georgia

Syd-Georgia, engelsk South Georgia

Etymologi

James Cook kalte øya «the Isle of Georgia» etter kong Georg III av Storbritannia

Grytviken

Grytviken ble navngitt av svenske Johan Gunnar Andersson i 1902. Hvalfangststasjonen ble grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904, og de påfølgende årene ble det fanget store mengder hval. På det meste var det bosatt 300 mennesker på stasjonen.

Grytviken
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Britiske territorier i Sør-Atlanteren
Britiske territorier i Sør-Atlanteren
Lisens: CC BY SA 3.0

Sør-Georgia er en britisk øy i Sør-Atlanteren som administreres sammen med Sør-Sandwichøyene av guvernøren på Falklandsøyene. Øya ligger på 54,4° sørlig bredde og 36,7° vestlig lengde og omfatter et areal på 3756 km2, hvorav mer enn halvparten er dekket av is.

Sør-Georgia er uten fast bosetting, men det finnes en mindre militær garnison og en havneadministrator på odden King Edward Point.

Natur

Pingvinkoloni på Salisbury Plain, Sør-Georgia
Pingvinkoloni på Salisbury Plain, Sør-Georgia
Lisens: CC BY 2.0

Sør-Georgia er cirka 170 kilometer lang og mellom 4 og 40 kilometer bred. Det indre av øya er berglendt med store jøkler og breer. Høyeste fjell er Mount Paget, 2934 meter over havet. Mount Paget er det høyeste fjellet i hele Storbritannia og dets oversjøiske territorier bortsett fra i Antarktika. Øyas klima er subantarktisk, med gress- og tundravegetasjon.

Sjøfugllivet er meget rikt med fem pingvinarter, fire albatrossarter og en rekke andre stormfugler. En plagsom rottebestand, med opprinnelse i rotter som rømte i land fra seilskip, ble utryddet på 2010-tallet. Dette førte til umiddelbar oppgang i antall endemiske (spesielle for i dette tilfelle Sør-Georgia) bakkehekkende fugler. Av sjøpattedyr finnes et stort antall kerguelenpelssel, ekte seler og sjøelefanter; blant annet har fredning ført til at bestanden av den tidligere utdøende kerguelenpelssel har økt. I farvannet driver kommersielle fiskefartøyer fangst av patagonisk tannfisk, isfisk og antarktisk krill.

En liten flokk reinsdyr ble innført fra Norge i 1911, og bestanden økte jevnt fram til 2011, da ble det besluttet å avlive dyrene på grunn av skadene den store bestanden påførte den sårbare naturen.

Historie

Kart over Sør-Georgia (syd vender opp)
Kart over Sør-Georgia (syd vender opp)
Av .

Sør-Georgia ble besøkt, navngitt og innlemmet i Storbritannia av James Cook i 1775. På slutten av 1700-tallet og gjennom det meste av 1800-tallet foregikk selfangst på øya, særlig drevet av amerikanske selfangere og med pelssel som hovedbytte. Dette tok slutt tidlig på 1900-tallet, etter som selbestanden nærmest ble desimert, men elefantseler ble fremdeles skutt for oljen i deres spekk så lenge hvalfangststasjonene opererte. Norske Carl Anton Larsen grunnla en hvalfangststasjon i Grytviken 1904 og fem andre stasjoner ble etter hvert etablert. Hvalfangsten opphørte i 1965.

Storbritannia annekterte Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene formelt i 1908, hvorpå Argentina gjorde krav på Sør-Georgia i 1927. Argentinske marinestyrker annekterte øya i 1982 i forbindelse med Falklandskrigen, for så å bli gjenerobret av britiske styrker samme år.

Sør-Georgia var innlemmet i Falkland Islands Dependencies i perioden 1908–85. Siden 1985 har øya fått ny forfatning, styrt av en kommisjonær som samtidig er guvernør på Falklandsøyene og har fast base der.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Basberg, Bjørn L.: The shore whaling stations at South Georgia : a study in Antarctic industrial archaeology, 2004, isbn 82-7099-394-8

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg