Faktaboks

Tristan da Cunha
Uttale
trˈistan da cunha
Tristan da Cunha
Kart over øyene i øygruppen Tristan da Cunha. Hovedøya Tristan da Cunha øverst til høyre, den fjerne øya Gough innfelt nederst til høyre. Det er kun hovedøya som er befolket, utenom en værstasjon på Gough.
Tristan da Cunha
Tristan da Cunha ligger i Atlanterhavet, mellom sørspissen av Afrika i øst og Sør-Amerika i vest.

Tristan da Cunha er en britisk øygruppe og oversjøisk territorium i sørlige Atlanterhavet, mellom Recife i Brasil og sørspissen av Afrika. Nærmeste kontinentale fastland er Sør-Afrika 2816 kilometer mot øst.

Øygruppen på 201 kvadratkilometer (km2) er av vulkansk opprinnelse og består av den nesten sirkelrunde hovedøya Tristan da Cunha (98 km2) og øyene Nightingale (2 km2), Inaccessible (10 km2), Middle (0,1 km2), Stoltenhoff (0,1 km2) og den fjerne øya Gough (91 km2) som ligger om lag 400 kilometer sørøst for resten av gruppen. Øygruppen er en del av British Overseas Territory of Saint Helena, Ascension og Tristan da Cunha. Avstanden til Saint Helena er 2430 kilometer. Hovedstad og eneste tettbebyggelse er Edinburgh of the Seven Seas (Calshot Harbour). Tristan da Cunha hadde 238 fastboende i desember 2022 med noen besøkende i tillegg.

Nasjonalsang er ’God Save the King’ (’Gud bevare kongen’).

Øygruppen er oppkalt etter den portugisiske oppdageren Tristão da Cunha (1460–1540) og bebyggelsen etter daværende hertugen av Edinburgh som besøkte øya i 1867.

Natur

Tristanalbatross
Tristanalbatrossen (Thalassarche chlororhynchos) hekker på øyer sør i Atlanterhavet og det sørlige Indiske hav. Disse er fotografert på øya Nightingale.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Hovedøya er kupert med flere fjelltopper; det høyeste punktet er den vulkansk aktive Queen Mary’s Peak, 2062 meter over havet og snødekt om vinteren. Krateret har en ferskvannsdam. Det eneste flate området er en klippehylle i og omkring Edinburgh of the Seven Seas på nordvestkysten av øya Tristan da Cunha. De andre øyene er ubebodde, bortsett fra Gough, som har en værstasjon med en stab på seks personer. Edinburgh Peak på 910 meter er høyeste topp på Goughøya.

Klimaet er temperert oseanisk med mye nedbør og vedvarende vestlige vinder. Gjennomsnittlig maksimumstemperatur på hovedøya er 20,5 °C i mars og gjennomsnittlig minimumstemperatur 9,6 °C i august. Gjennomsnittlig årsnedbør er 1675 millimeter.

Det er påvist 85 arter av blomsterplanter og bregner, hvorav 37 endemiske (stedegne). Rapp-arten ’tussock grass’ dominerer lavereliggende terreng. Eneste treslag er ’øytreet’ Phylica arborea.

Flere hvalarter observeres ved øyene. 13 arter av sjøfugler hekker, deriblant nordlig klippehopperpingvin, albatrosser, petreller og joer. Tristanspurv og tristanrikse er endemiske; sistnevnte er verdens minste ikke-flygedyktige fugl og lever bare på Inaccessibleøya. Det er påvist omkring 100 virvelløse arter. Ved kysten fiskes flere fiskearter og én art av klippehummer (St. Paul rock lobster).

På Goughøya finnes betydelige sjøfuglkolonier med blant annet klippehopperpingvin, albatrosser og andre stormfugler. Øya er også yngleområde for sørlig sjøelefant og tropisk pelssel. Det er flere endemiske arter. Goughs natur og maritime liv er blant de mest uberørte i den kjølige tempererte sonen, og øya er ført opp på UNESCOs verdensarvliste sammen med Inaccessibleøya.

Befolkning

bebyggelse
Øyas eneste bebyggelse, Edinburgh of the Seven Seas.
Panoramabildet er beskåret på sidene for fremheve bebyggelsen. Tittelbildet øverst er fra samme originalfoto.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Befolkningen nedstammer trolig fra åtte menn og sju kvinner som kom til Tristan da Cunha mellom 1816 og 1908. Mennene var europeere (fra Skottland, England, Nederland, Italia og USA) og kvinnene var av europeisk, afrikansk og asiatisk blanding fra Saint Helena, og afrikanere fra Kapp-provinsen. Fire inngiftede engelskmenn bosatte seg i 1963. Det er 80 familier på Tristan da Cunha, de har bare sju forskjellige etternavn. Vanlige nedarvede helseproblemer er grønn stær og astma, innbyggerne gifter seg stort sett med andre øyboere. Diabetes og fedme er utbredt.

Forventet levealder ved fødsel er 84 år for kvinner og 78 år for menn (2022).

Talespråket er en patois-lignende dialekt av engelsk.

Det finnes butikk, sykehus med én lege, skole, postkontor, kafé, pub, svømmehall og museum.

Forsvaret av Tristan da Cunha er Storbritannias ansvar.

Befolkningen sogner til den anglikanske kirke og den romersk-katolske kirke.

Næringsliv

Tristantrost
Tristantrosten er avbildet på et frimerke fra Tristan da Cunha.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Det dyrkes poteter og grønnsaker og det er husdyrhold (kveg, sau), samt fiske ved kysten.

Viktigste inntektskilde er salg av håndarbeider, suvenirer, frimerker og mynter. Industrielt behandlet klippehummer eksporteres til USA og Japan av det sørafrikanske selskapet Ovenstone. Mange arbeider i tjenesteytende næringer og for britiske myndigheter.

Britiske pund sterling brukes.

Historie

Goughøya kan ha blitt sett i 1505 av mannskap på et portugisisk skip, mens det er kjent at hovedøya ble oppdaget i 1506 av portugiseren Tristão da Cunha. Han gikk ikke i land, men kalte øya opp etter seg selv. Første sikre landgang foregikk i 1643 fra et nederlandsk fartøy tilhørende Vereenigde Oostindische Compagnie. Tristan da Cunha ble sett og besøkt flere ganger frem til de første permanente bosetterne landet på øya i desember 1810. Amerikaneren Jonathan Lampert (Lambert) med Andrew Millett, Tomasco Corri (Thomas Currie) og en hjelpegutt ble satt i land fra den amerikanske selfangeren Baltic, under kaptein Lovel. Lambert tok personlig eierskap til øyene 4. februar 1811 og kalte dem for 'Islands of Refreshment' (Forfriskningens øyer). Meningen var å selge elefantselolje til seilskip i området. Han, Millett og hjelpegutten druknet våren 1812, og den overlevende Corri/Currie fortsatte med handel så langt som mulig. I mars 1813 sluttet to andre seg til: John Tankard og John Talsen.

Under krigen mellom Storbritannia og USA i 1812−1815 (del av Napoleonskrigene) ble Tristan da Cunha brukt av amerikanske skip som base for å jakte på britiske skip. I august 1815 ble Napoleon Bonaparte forvist til Sankt Helena etter nederlaget, og 14. august 1816 ble en britisk garnison stasjonert på Tristan da Cunha for å hindre eventuelle redningsforsøk. Kaptein Robert Wogan George Festing (1789−1862) annekterte samme dag øyene for kong George 3. ut fra både de amerikanske interessene og for å støtte garnisonen. Naturhistoriske observasjoner og samlinger ble foretatt. Corri (Currie) og en kompanjong bodde fremdeles på øya. Garnisonen ble evakuert fra Tristan da Cunha til Sør-Afrika i 1817, men tre menn (inkludert William Glass), en kvinne og to barn ønsket å bli på øya sammen med kyr og hester. Disse personer etablerte dagens bosetting. Tre nye ankom i 1820 og flere etter hvert, inkludert fem kvinner og fire barn i 1827. William Glass skal da ha vært en slags guvernør for bosettingen.

Tristan da Cunha ble styrt fra Kapp-provinsen i Sør-Afrika, og en sivil befolkning utviklet seg. I 1857 ble 45 bosettere fra øya flyttet til Sør-Afrika for at øya ikke skulle bli overbefolket. 28 personer ble igjen. I august 1867 besøkte hertugen av Edinburgh, HKH prins Alfred Ernest Edward (1844−1900), øya under en rundreise til de britiske australske kolonier. Prins Philip (1921−2021), hertug av Edinburgh, besøkte øya i 1957 på en større rundtur med den kongelige yachten Britannia. I 1869 ble øya mer isolert etter at åpningen av Suezkanalen medførte færre skip i området. Allikevel ble det stadig behov for hjelp fra øyboerne for havarerte skip og mannskap. I 1871−1873 bodde to tyskere, Friedrich og Gustav Stoltenhoff frivillig på Inaccessibleøya. I 1875 ble øygruppen internasjonalt ansett som del av det britiske imperiet, en stadfesting av anneksjonen fra 1816.

I 1936 var det 167 personer på Tristan da Cunha. En norsk vitenskapelig ekspedisjon ledet av botanikeren Erling Christophersen besøkte øya i 1937−1938 og utførte omfattende vitenskapelige undersøkelser. I 1938 ble øygruppen underlagt Sankt Helena (til 2009). Under andre verdenskrig ble Tristan da Cunha brukt som vær- og radiostasjon.

I 1961 ble hele befolkningen på 264 personer evakuert til Storbritannia på grunn av et uventet vulkanutbrudd. De fleste familiene kom tilbake to år senere. I 2001 ble hovedøya rammet av en syklon. Husdyr omkom og bygninger ble ødelagt.

Styreform

Tristan da Cunhas flagg
Tristan da Cunhas flagg, med det britiske flagget felt inn øverst i venstre hjørne.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Tristan da Cunha styres siden 1938 som en del av British Overseas Territory of Saint Helena, Ascension and Tristan da Cunha og er et parlamentarisk demokrati med begrenset selvstyre. Nåværende konstitusjon, som gir øyene lik status innen territoriet, er fra 2009. Den britiske monarken er representert i territoriet av guvernøren for Saint Helena, Nigel Phillips fra 2022, med en lokal administrator for Tristan da Cunha. Tjenestetiden er tre år; Sean Burns tiltrådte sin tredje treårsperiode som administrator i november 2022. Et øyråd består av åtte valgte og tre utnevnte medlemmer for tre år.

Kultur

Barn går på Tristan da Cunhas eneste skole, St. Mary’s School, fra de er 4 til de er 16 år. Videre utdannelse er i utlandet.

BFBS Radio 2 er lokal radiostasjon. Lokalt fjernsyn begynte i 1984. Direktesendt fjernsyn fra BBC1, BBC2, ITV og BFBC Extra kom i 2001.

Det utgis én nettavis, «Tristan Times». En annen nyhetskilde er nettsiden Tristan da Cunha Website.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Christophersen, Erling (1938). Tristan da Cunha: Den ensomme øy. Oslo: Aschehoug. Les boka på nb.no.
  • Headland, Robert K. (1993): Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events, Cambridge University Press

Kommentarer (2)

skrev John Magne Grindeland

Gjennomsnittlig årsnedbør på 117 mm kan umulig stemme, dette er jo mindre Lom. Dette må være en trykkfeil?

svarte Ida Scott

Hei! Takk for innspill, det må ha vært et siffer for lite. De fleste kilder oppgir 1675 mm. Jeg har oppdatert tallet. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg