Faktaboks

Fylke
Vestland (frå 01.01.2020, tidlegare Hordaland)
Innbyggjartal
39 032 (2022)
Landareal
300 km²
Høgaste fjell
Liatårnet (341 moh.)
Innbyggjarnamn
øygarding, sundsokning, fjellsoknar, fjellsokning
Målform
nynorsk
Kommunenummer
4626 (frå 01.01.2020, tidlegare 1259)

Kommunevåpen frå 2020 er det gamle kommunevåpenet til Sund

Kart: Øygarden kommune i Vestland
Øygarden kommune i Vestland fylke.
Kart: Øygarden kommune i Vestland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Øygarden

Øygarden. Fiskeværet Nautnes. Biletet er henta frå papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Øygarden er ein kommune i Vestland som ligg på i alt 1525 øyar utanfor Bergen og dannar ei øyrekkje mellom Hjeltefjorden og Vatlestraumen/Raunefjorden i aust og Nordsjøen i vest. Øyrekkja strekkjer seg frå Fedjeosen i nord til Krossfjorden i sør.

Øygarden kommune blei oppretta i 1964 ved ei samanslåing av tidlegare Hjelme kommune og ytre del av tidlegare Herdla kommune. I 2020 blei Fjell og Sund slått saman med Øygarden til den nye Øygarden kommune. Samanslåinga var ein del av ei landsomfattande kommunereform.

Den klart største av øyane i den nye kommunen er Sotra (178,6 kvadratkilometer), ei øy som før 2020 var delt mellom kommunane Fjell og Sund. Andre større øyar i øyrekkja (rekna frå nord) er: Seløyna, Alvøyna, Herdleværet, Ona, Blomøyna, Rongøyna og Toftøyna, alle i tidlegare Øygarden kommune. Mellom Toftøyna og Sotra ligg Misje. Denne låg i tidlegare Fjell kommune saman med den nordre og sentrale delen av Sotra, og med mellom anna Litlesotra, Bildøyna og Bjorøyna innanfor Sotra, og Turøyna, Algrøyna, Lokøyna og Syltøyna på utsida av Sotra. I tillegg til søre del av Sotra høyrde mellom anna Toftøya i vest og Tyssøyna, Bjelkarøyna og Lerøyna i aust til tidlegare Sund kommune.

Øygarden grensar etter dette til Askøy, Bergen og Alver i fjordstrekninga i aust, til Fedje i Fedjeosen i nord og til Austevoll i Krossfjorden i sør.

Natur

Berggrunnen i Øygarden er restar av den kaledonske fjellkjeda. Denne består i hovudsak av gneis og gabbro, med innslag av mellom anna granitt, særleg sør for Syltøyosen vest på Sotra. Landskapet, som er småkupert med ei strøkretning hovudsakleg nordnordvest–sørsøraust, er prega av lyngheiar, torvmyrar, mange småvatn og ein del planta skog. Høgdedraga når i vestre del av Sotra så vidt over 100 meter over havet, medan dei i gneisområdet i aust jamt over er høgare; her når Liatårnet 343 meter over havet. Landskapet i nordre del av kommunen, det vil seie i Øygarden etter grensene før 2020, er lågt og forholdsvis flatt. Høgaste punkt her er Blomøyknuten på Blomøyna med 74 meter over havet.

Kysten i vest er i det meste av kommunen sterkt innskoren, og farvatnet utanfor ureint. Omtrent midt på Sotra skjer Syltøyosen med Fjellspollen seg djupt inn i Sotra frå vest, medan Skogsvågen og den indre delen Angskotvågen gjer det same frå aust. Saman deler dei øya nesten i to.

På vestsida av øyane er viktige samle- og hekkeplassar for fugl, og fleire mindre område er derfor freda som naturreservat. Det største verneområdet er likevel Tjeldstømarka naturreservat på austsida av Alvøyna, eit 1061 dekar stort våtmarksområde som blei verna i 1995. Her hekkar ei rekkje fuglar, mellom anna songsvane og grågås.

Busetjing

Busetjinga er relativt tett på dei fleste av dei større øyane, oftast samla i små strandstader og fiskevær. Tettast er busetjinga på Litlesotra, Bildøyna og austsida av Sotra. I alt har Øygarden 19 tettstader med ei samla befolkning som utgjer 72 prosent av det samla folketalet i kommunen (2019). Til samanlikning var tettstadsdelen i befolkninga dette året 80 prosent i fylket samla sett.

Den klart største tettstaden i Øygarden er Knarrvika/Straume, som omfattar tettgrenda på Litlesotra og Bildøyna, og Kolltveit på austsida av Sotra. Her bur det i alt 11 502 innbyggjarar (2019). Ein annan stor tettstad er Ågotnes på Sotra med 4142 innbyggjarar (2019). Av dei 17 andre tettstadene i kommunen ligg elleve på Sotra, to på Toftøyna og eitt på kvar av øyane Blomøyna, Ona, Misje og Bjorøyna.

Kart over Øygarden kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Tettstader

Ifylgje definisjonen til Statistisk sentralbyrå er det 23 tettstader i Øygarden. Tettstadene er til saman 22,1 km², og omfattar 7 % av arealet i kommunen.

Tettstad Innbyggjarar Andel* Areal
Knarrvika/Straume 12 194 31 % 7,3 km²
Ågotnes 3 643 9 % 3,3 km²
Torsteinsvik 1 839 5 % 1,4 km²
Knappskog 1 612 4 % 0,9 km²
Hammarsland 1 024 3 % 0,7 km²
Skoge/Møvik 949 2 % 0,5 km²
Klokkarvik 731 2 % 0,7 km²
Fardalen 703 2 % 0,4 km²
Forland 691 2 % 0,7 km²
Sekkingstad 660 2 % 0,6 km²
Vikavågen 641 2 % 0,5 km²
Vindenes 618 2 % 0,4 km²
Telavåg 612 2 % 0,8 km²
Fjell 564 1 % 0,4 km²
Skogsvågen 546 1 % 0,5 km²
Blomvågen 499 1 % 0,7 km²
Li 435 1 % 0,4 km²
Hamre 411 1 % 0,5 km²
Anglavika 403 1 % 0,3 km²
Rossnes 376 1 % 0,4 km²
Glesnes 329 1 % 0,4 km²
Misje 320 1 % 0,2 km²
Haganes 287 1 % 0,2 km²
Sum 30 087 77 % 22,1 km²

* Andelen av innbyggjarane i Øygarden kommune som bur i tettstaden.

Folketalsutvikling

Det blei etablert brusamband til Sotra i 1971, og seinare er vegnettet utbygd med bruer mellom alle dei største øyane i heile øyrekkja. Dertil blei oljebasen på Ågotnes etablert i 1973, og seinare er det opna oljeterminal (Stureterminalen) i 1988 og ilandføringsanlegg for gass på Kollsnes (1996). Dette har gitt kommunen sterk vekst i folketalet gjennom fleire tiår. Etter dagens grenser dobla såleis folketalet i Øygarden seg mellom 1985 og 2019, og i tiårsperioden 2009–2019 auka folketalet med gjennomsnittleg 1,9 prosent årleg mot 1,0 prosent i Vestland fylke. Øygarden har etter Bergen størst folketal blant kommunane i Vestland.

Næringsliv

Etter offentleg administrasjon og tenesteyting er industri og bergverk viktigaste næring i Øygarden med 17 prosent av arbeidsplassane i kommunen, 28 prosent inkludert byggje- og anleggsverksemd, kraft- og vassforsyning og renovasjon (2018).

Industri

Næringa industri/bergverk blir dominert av bransjar som står sentralt i petroleumsverksemda (bergverk/oljeutvinning, bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustri). Desse bransjane, som har rundt 2/3 av sysselsetjinga i industrien i Øygarden (2018), er prega av verksemda til Coast Center Base AS som har anlegg på Kollsnes på Ona (gassbehandlingsanlegg) og på StureAlvøyna (ilandføringa av olje via røyrleidning frå Osebergfeltet). Industrien elles består hovudsakleg av verkstad- og næringsmiddelindustri.

Primærnæringane

Samla står primærnæringane for snautt tre prosent av arbeidsplassane i Øygarden (2018). Desse betyr klart minst i det tidlegare Fjell. Dagens jordbruk blir drive for ein stor del i kombinasjon med andre yrke, og er heilt dominert av husdyrbruk (sau, storfe, høns).

Kommunen har mykje fiskeoppdrettsverksemd, både av laks, torsk og skaldyr, og hadde i 2019 ni prosent av oppdrettsanlegga i Vestland fylke. Øygarden er elles ein viktig fiskerikommune; i 2018 stod den heimehøyrande flåten i kommunen for ein samla fangst til ein førstehandsverdi på 422,7 millionar kroner. Det aller meste av fangsten blir likevel ført i land i andre kommunar.

Andre næringar og pendling

Kommunesenteret i Øygarden er Straume på Litlesotra. Kommunen har ein aukande turisttrafikk, først og fremst om sommaren.

46 prosent av dei yrkesaktive i Øygarden har arbeid utanfor kommunen. Av desse arbeider 36 prosent i Bergen og 2 prosent i Askøy (2018).

Samferdsel

Øygardsvegen (fylkesveg 561 i kombinasjon med riksveg 555) har ved hjelp av ei rekkje større og mindre bruer gjort alle dei store øyane i kommunen landfaste. Det er relativt gode bussamband internt i kommunen og til Bergen sentrum.

Administrativ inndeling og offentlege institusjonar

Øygarden høyrer til Vest politidistrikt, Hordaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Øygarden er del av Bergen næringsregion saman med Askøy, Bergen, Bjørnafjorden og Samnanger.

Øygarden kommune svarer til dei fem sokna Fjell, Foldnes, Hjelme og Blomvåg, Landro og Sund i Vesthordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kyrkja.

Mot slutten av 1800-talet høyrde Øygarden til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområde og grunnkrinsar i Øygarden

For statistiske føremål er Øygarden kommune (per 2022) delt inn i åtte delområde med til saman 64 grunnkrinsar:

  • Blomvåg: Toftøy, Torsvik, Rong, Austre Blomvåg, Vestre Blomvåg, Breivik
  • Hjelme: Tjeldstø, Alvheim, Hatten, Sæle, Bakken, Hernar–Sulen
  • Nordre Fjell: Turøy, Misje, Solsvik–Landro, Vindenes, Angeltveit, Ågotnes, Kårtveit–Eide
  • Indre Fjell: Spjeld, Fjereide, Knappskog, Morland–Morlandstø, Kolltveit, Bildøy, Ekerhovd, Lie
  • Sør – Ytre Fjell: Algrøy, Sekkingstad, Skålvik, Skoge–Møvik, Lokøy, Syltøy, Nesse, Kallestad, Tellnes, Ulveseth, Fjell
  • Litlesotra – Bjørøy: Anglevik–Våge, Foldnes Vest, Foldnes Aust, Foldnes Sør, Knarrevik, Valen, Storhilleren–Straume, Arefjord–Bratholmen–Snekkevik, Ebbesvik, Bjorøy
  • Indre Sund: Tyssøy, Bjelkarøy–Lerøy, Forland, Høyland–Kleppe, Børnes–Førde–Førdestraumen, Klokkarvik, Sangolt–Skaga–Dommedal, Skoge
  • Ytre Sund: Tofterøy–Vardøy–Viksøy, Steinsland–Hamre–Bakke–Berge, Vorland–Eidesund–Eide–Spilde, Hammersland–Tveit, Kausland, Glesnes–Golta, Selstø–Nipa, Øvretveit–Telle–Midttveit

Historikk og kultur

Øygarden blei tidleg busett. I 1980-åra blei det avdekt ei rekkje steinalderbuplassar i kommunen, og det er gjort utgravingar av gardsanlegg på Høybøen lengst nord på Sotra, truleg i bruk frå midten av 1100-talet til 1349–1350, då svartedauden råka. Det er to kyrkjegardar frå koleraåret 1849 i høvesvis Bildøydalen og Møvik på vestsida av Sotra.

Øygarden er kjend for det vakre kulturlandskapet sitt, som er prega av eldre busetnad i gamle strandstader og fiskevær, både langs Hjeltefjorden og på yttersida av øyrekkja. Det er Kystmuseum i Ovågen på Ona som gir eit bilete av Øygardens historie. Det ligg eit kystkultursenter med naustmiljø i Trellevika på Toftøya sørvest i kommunen.

Kvart år blir det arrangert fleire festivalar i kommunen, mellom anna ein musikkfestival (Periferifestivalen) i Glesvær sørvest på Sotra. Ved losstasjonen i Hummelsund på Toftøya er det eit nasjonalt minnesmerke for omkomne losar og båtmannskap.

Av attraksjonar frå andre verdskrigen finst Fjell festning på Sotra, bygd av tyskarane, som var blant dei sterkaste festningsanlegga i Nord-Europa. Telavåg heilt i vest på Sotra blei mykje nytta til illegal englandstrafikk, og under ein samanstøyt med norsk motstandsrørsle i 1942 blei to tyske offiserar drepne. Dette utløyste ein tysk represalie som bestod i at staden blei brend, den mannlege befolkninga blei send til Tyskland, og kvinner og barn blei internerte på Framnes ungdomsskule i Hardanger. I Telavåg ligg Nordsjøfartmuseet som fortel om Nordsjøfarten under krigen og Telavågtragedien.

Fjell kyrkje er ei langkyrkje i tre, bygd i 1874 og påbygd i 1972. Landro kapell er ei arbeidskyrkje i betong, bygd i 1977. Foldnes kyrkje er ei særprega kyrkje på Litlesotra frå 2001. Sund kyrkje i Klokkarvik er bygd i 1997, etter at den gamle trekyrkja frå 1877 brann ned i 1994.

Namn og kommunevåpen

Øygardens gamle kommunevåpen før 2020

.
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Kommunevåpenet i den nye Øygarden kommune er det gamle våpenet til tidlegare Sund (godkjent i 1988) med ei blå fyrlykt mot sølvfarga bakgrunn. Motivet viser til sjøen.

Namnet Øygarden siktar til at fleire øyar ligg som eit gjerde (gard) mellom havet og landa innanfor, som ein skjergard.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Litteratur

  • Asphaug, Arne (1992–2006): Øygarden, sju bind, isbn 82-991988-0-1.
  • Dåvøy, Kjell Terje (2000): Gards- og ættesoge frå Dåvøy og Rotevågsøy: to øyer i Øygarden kommune og soga om Fløskjeret
  • Vik, Odd Arild med fleire (2010): Bygdebok for Vik i Øygarden: frå dei eldste tider til no, isbn 978-82-7129-218-8.

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg