Det kinesiske hav – Store norske leksikon

Faktaboks

Det kinesiske hav

Uttale: kinˈesiske hav

Det kinesiske hav er et randhav til det vestlige Stillehavet som ligger utenfor østkysten og sørøstkysten til Kina.

Havet er delt i Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet av Taiwanstredet. Øst-Kina-havet er begrenset av Kina i vest, Taiwan i sør, Ryukyuøyene i øst og øyene Kyushu (Japan) og Cheju-do (Sør-Korea) i nordøst og nordvest. Sør-Kina-havet er begrenset av Vietnam og Kina i vest og nord, Taiwan og Filippinene i øst og Borneo og Malaysia i sør og sørvest.

Det sørlige bassenget er både størst og dypest med overflateareal på 3 400 000 kvadratkilometer og midlere dyp på 1 200 meter under havet, mens det østlige bassenget har overflateareal på 750 000 kvadratkilometer og midlere dyp på kun 350 meter under havet.

Havstrømmer

Havsirkulasjonen i Øst-Kina-havet består hovedsakelig av en nordvestgående arm av Kuroshiostrømmen og en sørgående kyststrøm langs østkysten til Kina, styrken og bredden til disse strømmene varierer noe med monsunen. I Sør-Kina-havet er sirkulasjonen og utveksling av vannmasser dominert av monsunen, og havstrømmene følger vindretningene til monsunen.

Klima

Klimaet i Det kinesiske hav er sterkt preget av monsunen, med varm og våt sommer og kald og tørr vinter. Begge havbassengene i Det kinesiske hav er utsatt for tyfoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Verdenshavene

Knut Barthel

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen