Faktaboks

Ståle Dyrvik
Fødd
26. oktober 1943, Vågan, Nordland
Død
25. november 2022
Verke
Historiker
Familie

Foreldre: Rektor Norvald Dyrvik (1906–2004) og Berete Jersin (1912–).

Gift med førstesekretær Inger Marie Berntzen (8.3.1955–27.3.2003), datter av krigsseiler, senere funksjonær Trygve Berntzen (1913–2000) og servitør Edvarda Helland (1913–2004).

Ståle Dyrvik
Ståle Dyrvik var historikar og forskar, og ein av pionerane i norsk historisk demografi.
Av /Universitetet i Bergen.

Ståle Dyrvik var ein norsk historikar, forskar og professor emeritus ved Universitetet i Bergen, og ein av pionerane i norsk historisk demografi. Han hadde dessutan lokalhistorie, økonomisk historie og tidleg moderne historie som spesialfelt.

Dyrvik var fødd i Vågan. Han tok utdanning som cand.philol. ved Universitetet i Bergen, med hovudfag i historie, der han skreiv hovudoppgåva Befolkningsutvikling og sosiale tilhøve i Etne prestegjeld 1665–1801 (1971). Etter at han var ferdig utdanna, hadde han ei tid stipend frå Noregs forskingsråd for å arbeide vidare med demografiske spørsmål. Mellom anna studerte han i 1971–1972 i Paris hos Louis Henry, som vert rekna som grunnleggjaren av faget historisk demografi.

Frå 1975 var Dyrvik fast knytt til Historisk institutt ved Universitetet i Bergen, først som førsteamanuensis og frå 1988 som professor fram til han gjekk av med pensjon i 2014. Han underviste hovudsakleg i tidleg moderne historie (1500–1800). Dyrvik har interessert seg for og forska mykje på tilhøvet mellom Danmark og Noreg i denne perioden.

Demografiforskar lokalt, nasjonalt og globalt

Dyrvik tok tidleg til å arbeide med det som skulle verte det særskilde interessefeltet hans. I hovudoppgåva si tok han som den første i Noreg i bruk familierekonstitusjonsmetoden, som går ut på å bruke demografiske kjelder som til dømes kyrkjebøker, manntal og folketeljingar for å studere familieskipnad, mortalitet og fertilitet i eit område over ein viss periode. Dyrvik prøvde ut denne metoden på bygda Etne. Parallelt med at han skreiv hovudoppgåva i historie, tok han til å arbeide med ei bygdebok for det same området, og her formidla han forskingsresultata i popularisert form. Etnesoga, som han fullførte med femte og siste bandet i 1995, har vorte eit verk som ruvar i lokalhistorisk samanheng.

Også i andre samanhengar har Dyrvik gjort demografiske djupdykk i avgrensa område, til dømes i Gjennombrotet for fødselsregulering i Stavanger 1900–1935 (1987, skriven saman med Marit Karin Alsvik). Samstundes har han arbeidd med faget både på nasjonalt og globalt nivå, mellom anna gjennom studiar av Thomas Malthus si befolkningslov og utviklingstendensar i den norske befolkninga. Han har skrive læreboka Historisk demografi. Ei innføring i metodane (1983), og i Den demografiske overgangen (2004) gir han ei innføring i teorien om bakgrunnen for skiftet frå høge fødsels- og dødsratar i førmoderne tid til låge fødsels- og dødsratar i moderne tid (sjå den demografiske overgangen).

Som pioner i fagdisiplinen demografi møtte Dyrvik tidleg utfordringane med å analysere store datamengder som forskingsmateriale. Han har seinare vore med i arbeidet med å leggje til rette programvare for slektsforsking og bygdebokarbeid, mellom anna som medlem av Edb-utvalet ved Norsk lokalhistorisk institutt.

Mangfaldig forfattar

Dyrvik har skrive ei lang rekkje artiklar, lærebøker og bøker som del av generelle historieverk for eit breiare publikum. Nokre av dei viktigaste er Norsk økonomisk historie 1500–1850 (1979), Norsk historie 1625–1814 (1999) og Eldre historie (2007). I Cappelen si 15-binds noregshistorie skreiv han bind 8, Den lange fredstiden 1720–84, og i Aschehougs Norgeshistorie (1996) skreiv han bind 7, Mellom brødre 1780–1830, saman med Ole Feldbæk. I trebindsverket om Danmark-Noreg 1380–1814 skreiv han bind 3, Truede tvillingriker 1648–1720 (1998).

I sine breiare framstillingar var Dyrvik sterkt oppteken av korleis dei demografiske og økonomiske forholda har prega den historiske utviklinga, men han går heller ikkje av vegen for politisk analyse. I Truede tvillingriker oppsummerer han med det han kallar «ei gamal historikarsanning», nemleg at oppslutninga kring hæren og krigsinnsatsen var mykje større i Noreg enn i Danmark. I Året 1814 tek han utgangspunkt både i lengre og kortare politiske konjunkturar og legg fram ei nytolking av 1814 som byggjer på ei systemteoretisk tilnærming.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Astri Andresen, Yngve Flo og Tore Grønlie (red.): Historie som historie 1957–2007. Bergen 2007
  • Petter Henriksen (red.): «Ståle Dyrvik», Store norske leksikon, bd. 4. Oslo 2005

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg