Noreg etter 1814

"Norge"

Panserskipet "Norge" vart søkt i Narvik 9. april 1940. 102 menneske omkom.

«Gjøa»

«Gjøa» er skipet Roald Amundsen brukte på turen gjennom Nordvestpassasjen i 1903–06.

«Latham II»

«Latham II», fransk sjøfly som Roald Amundsen, Leif Dietrichson og fire andre styrta med i 1928 ved Bjørnøya.

«Maud»

«Maud», polarskip som vart bygd for Roald Amundsen i 1917.

«Norge»-ekspedisjonen

«Norge»-ekspedisjonen, nemning på ferda til Roald Amundsen over Nordpolen 1926 med luftskipet «Norge».

17. mai

17. mai er Noregs grunnlovsdag.

9. juni-vedtaket

Adam Egede-Nissen

Administrasjonsrådet

Aimar Sørenssen

Aksel Zachariassen

Aldor Ingebrigtsen

Alfred Eriksen

Alfred Martin Madsen

Alfred Martin Madsen, politikar for Arbeidarpartiet.

Anders Lange

Anders Lange var politikar og grunnla forløparen til Framstegspartiet.

Andreas Aulie

Andreas Urbye

Anton Martinius Schweigaard

Aprilministeriet

Arne Bergsgård

Arne Sunde

Arne Sunde, 1883–1972, var jurist og politikar for Venstre. Han var statsråd i fleire regjeringar.

Arnold Ræstad

Asbjørn Kloster

Asbjørn Lindboe

Assignasjonsbevis

Bergensbrannen 1916

Brannen som braut ut 15. januar 1916, er den største bybrannen i Bergen i moderne tid. 380 bygningar gjekk tapt, og gjenreisinga resulterte i eit sterkt endra bybilete.

Bernt Balchen

Bernt Balchen, var norsk-amerikansk flygar og oberst i det amerikanske flyvåpenet. Balchen flaug over Atlanterhavet 1927 og over Sørpolen 29. november 1929.

Betzy Kjelsberg

Betzy Kjelsberg var politikar for Venstre og kvinnesaksforkjempar. Ho var den første kvinnelege fabrikkinspektøren i Noreg.

Boikottlova

Bondevennerne

Baard Haugland

Camilla Collett

Camilla Collett var forfattar og kvinnesakskvinne.

Carl Berner d.e.

Carl Berner d.e., var politikar i Venstre, stortingsrepresentant og stortingspresident.

Carl Berner d.y.

Carl Jeppesen

Carl Joachim Hambro

Carl Joachim Hambro var politikar for Høgre og stortingspresident.

Carl Otto Løvenskiold

Carl Otto Løvenskiold var statsminister i Stockholm i aprilministeriet.

Carl Valentin Falsen

Carl Valentin Falsen var ein sentral eidsvollsmann i 1814.

Cathrine «Katti» Anker Møller

Cathrine «Katti» Anker Møller, 1868–1945, var ein pioner for kvinnefrigjering og seksualopplysing.

Cecilie Krog

Cecilie Krog var kvinnesakskvinne og ein pioner for kvinner i akademia. Ho var første norske kvinne som fekk studere ved Universitetet, gjennom eit privat lovforslag i Stortinget.

Christian Holtermann Knudsen

Christian Krohg

Christian Schweigaard

Christian Schweigaard, 1838–99, var jurist og politikar for Høgre.

Christian Sparre

Christian Sparre, 1859–1940, var admiral, politikar og forfattar.

Christian Theodor Holtfodt

Christian Theodor Holtfodt var forsvarsminister og general.

Cleng Peerson

Conrad Mohr

Den norske legionen

Den norske legionen er namn på dei norske militæravdelingane som i juni 1941 reiste til Austfronten for å kjempe saman med tyskerane mot sovjet.

Det radikale folkeparti

Det økonomiske samordningsrådet

Diderich Hegermann Lund

Eidsvollsgarantien

Elias Volan

Ellisif Wessel

Ellisif Wessel, 1866–1949, var forfattar og politikar Ho gav ut fleire diktsamlingar og barnebøker, og omsette revolusjonær russisk litteratur til norsk.

Emil Løvlien

Emil Stang

Englandsfarten

Erik Brofoss

Erling Falk

Fagopposisjonen av 1911

Fedrelandslaget

Fernanda Nissen

Fernanda Nissen var kvinnesakskvinne og politikar. Ho arbeidde også som litteraturkritikar, journalist og redaktør.

Finn Devold

Flaggsaka

Flaggsaka, striden om unionsmerket («sildesalaten») i det norske flagget.

Forbodstida

Frederik (Fritz) Wedel Jarlsberg

Fredrik Monsen

Fredrikke Marie Qvam

Fredrikke Marie Qvam var kvinnesakspioner.

Frisinnede Venstre

Fut

Fyrstikkarbeidarstreiken

Fyrstikkarbeidarstreiken, streikeaksjon som vart gjennomført av dei kvinnelege arbeidarane ved Bryn og Grønvolds Tændstikfabriker i Kristiania i 1889.

Georg Stang

Georg Sverdrup

Georg Sverdrup, 1770–1850, var professor, politikar og eidsvollmann.

Gert Heiberg

Gjest Baardsen

Gregers Gram

Grunnlova

Som ei av dei eldste grunnlovene i verda set den norske grunnlova opp reglar for korleis staten skal fungere. Grunnlova vart skriven i 1814.

Gulbrand Oscar Johan Lunde

Gunhild Ziener

Gunnar Jahn

Gunnar Jahn var sosialøkonom, politikar for Venstre og medlem i Nobelkomiteen frå 1937 til 1966 .

Gunnar Ousland

Gunnar Ousland var pressemann og politikar for Arbeidarpartiet.

Gustav Natvig-Pedersen

Gustav Natvig-Pedersen var filolog og politikar og pådrivar for rettskrivingsnormalen av 1938.

Halvard Manthey Lange

Halvard Olsen

Halvor Hoel

Hans Hagerup Krag

Hans Hagerup Krag, 1829–1907, var vegingeniør og ein av stiftarane av Den Norske Turistforening.

Hans Jacob Grøgaard

Hans Jacob Grøgaard, prest og eidsvollmann.

Hans Rasmus Astrup

Hans Riddervold

Hans Riddervold, 1795–1876, var biskop og politikar.

Harald 5.

Harald 5. er konge i Noreg og den første norske kongen som er fødd her i landet sidan 1380. Kong Harald har vore konge sidan 1991. Saman med dronning Sonja har kong Harald vidareført og modernisert det norske kongedømet, og han nyt stor respekt som ein inkluderande konge.

Hattemakarkrigen

Heimefronten

Heimefronten er ei samlenemning på motstandsrørsla i Noreg under den andre verdskrigen.

Helga Karlsen

Henrik Greve Hille

Herman Anker

Herman Anker, 1839–96, var folkehøgskulestyrar og postmeister.

Herman H.M. Foss

Herman H.M. Foss, var offiser og stortingsrepresentant.

Hieronymus Heyerdahl

Hjalmar Riiser-Larsen

Hjalmar Riiser-Larsen, 1890–1965, var offiser, flygar og oppdagar i Antarktis.

Intelligenspartiet

Intelligenspartiet var ei gruppe av yngre akademikarar i 1830-åra med eit danskvenleg syn. Johan Sebastian Welhaven var ein av frontfigurane.

Jacob Sverdrup

Jo Gjende

Jo Gjende var kjend storskyttar og fjellkar i Jotunheimen.

Joakim Lehmkuhl

Johan Castberg

Johan Castberg, statsråd og jurist.

Johan Egeberg Mellbye

Johan Egeberg Mellbye var politikar og leiar i Norsk Bondelag.

Johan Gjøstein

Johan Scharffenberg

Johan Scharffenberg, 1869–1965, var psykiater, sosialpolitikar og målmann.

Johanne Reutz Gjermoe

John Gundersen Neergaard

Jon Sundby

Jonas Anton Hielm

Jonas Collett

Jonas Collett var jurist og var med på notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814.

Jonas Lie

Jonas Lie, 1899–1945, var jurist og politimann. Under krigen var han sjef for «Germanske SS Norge» og leidde tvangsevakueringa av Finnmark.

Josefine

Josefine, 1807–76, var svensk-norsk dronning, gift med Oscar I. Ho var oldemora til Kong Haakon VII.

Julussakonflikten

Jørgen Aall

Karl Trasti

Ketil Motzfeldt

Ketil Motzfeldt, offiser og politikar.

Kieltraktaten

Kieltratraktaten var ein avtale mellom den svenske og danske kongen, som vart underteikna i Kiel 14. januar 1814. I avtalen skulle kongen av Danmark, Fredrik VI, gje Noreg til kongen av Sverige. Kieltraktaten var ei viktig brikke i sjølvstendeopprøret som førte fram til Grunnlova på Eidsvoll i 1814.

Kings Bay-saka

Kings Bay-saka, sak som førte til regjeringskrise i 1963, etter ei ulukke i Kings Bay-gruvene på Svalbard.

Kirsten Hansteen

Kommunesamanslåing

Kommunesamanslåing inneber at éin eller fleire eksisterande kommunar slår seg saman til éin kommune.

Konrad Mathias Nordahl

Konrad Mathias Nordahl var Arbeidarparti-politikar og LO-leiar.

Kriseforliket

Kriseforliket, avtale mellom Arbeidarpartiet og Bondepartiet i 1935.

Lars Oftedal d.e.

Lars Oftedal d.e., 1838–1900, var prest, pressemann og politikar frå Stavanger. Han stod for ei av dei største skandalane i landet i 1890-åra.

Lars Oftedal d.y.

Lilletinget

Ludvig Daae

Ludvig Kristensen Daa

Ludvig Mariboe Benjamin Aubert

Majavatn-affæren

Majavatn-affæren, var ein kamp under andre verdskrigen som førte til at fleire nordmenn vart avretta i 1942.

Marcus Thrane

Marcus Møller Thrane, 1817–90, leiar av den første norske arbeidarrørsla, thranittrørsla. Rørsla kravde allmenn stemmerett, likskap for lova, betre skule og betre levevilkår.

Marie Elisabeth Michelet

Marie Elisabeth Michelet, 1866–1951, var forfattar og leiar av den første husmororganisasjonen i Europa.

Martha Larsen Jahn

Martin Jensen Linge

Martin Jensen Linge, skodespelar og motstandsmann. Han organiserte "Kompani Linge" under andre verdskrig.

Martin Tranmæl

Martin Tranmæl, 1879–1967, var pressemann og politikar for Arbeidarpartiet. Han er rekna som den fremste politiske leiaren i Arbeidarpartiet i mellomkrigstida.

Maud (dronning)

Dronning Maud, norsk dronning 1905–1938, gift med Haakon VII.

Mehamnopprøret

Mellomrikslova

Menstadslaget

Michael Birkeland

Milorg

Milorg, militær motstandsorganisasjon i det okkuperte Noreg som vart bygd opp i 1940–45. I 1945 var over 40 000 nordmenn medlem i Milorg.

Ministerpresident

Mjølkestreiken

Mjølkestreiken, unntakstilstanden i Oslo i 1941, som første til at to personar vart skotne.

Moderate Venstre

Moskvatesane

Mot Dag

Myrmenn

Märtha

Kronprinsesse Märtha, norsk kronprinsesse, gift med Olav 5. Ho er mor til kong Harald.

Måløyraidet

Måløyraidet var den første allierte sigeren mot nazistane under andre verdskrigen, 3. juledag 1941. Her fall den norske motstandsmannen og sabotøren Martin Linge.

Nansenkontoret

Nansenkontoret vart oppretta i Genève i 1931 og var ei vidareføring av det humanitære arbeidet til Fridtjof Nansen.

Nasjonal Samling (NS)

Nasjonal Samling (NS), politisk parti som vart stifta i 1933 av Vidkun Quisling. Partiet var sterkt prega av fascisme og etter kvart nasjonalsosialisme og antisemittisme. NS-medlemmar vart tiltalt for landssvik etter krigen.

Nasjonale folkerøystingar i Noreg

Nasjonalhjelpa

Neri Valen

Nicolai Theodorius Nilssen Rygg

Nicolai Theodorius Nilssen Rygg, 1872–1957, var sosialøkonom og direktør for Noregs Bank.

Niels Christian Ditleff

Niels Lykke

Niels Treschow

Niels Treschow, 1751–1833, var filosof og politikar.

Nils Hjelmtveit

Nils Langhelle

Nils Lavik

Nils R. Mugaas

Nils R. Mugaas var ein norsk polititenestemann, fagforeiningsleiar og embetsmann.

Nils Vogt

Noreg under andre verdskrigen

Noreg valde motstand då Tyskland gjekk til åtak 9. april 1940. Etter to månaders kamp måtte dei norske styrkane gi opp, men motstandskampen heldt fram.

Noreg under første verdskrig

Noreg heldt seg nøytralt under første verdskrigen, 1914–1918. Men krigen forsterka konfliktar og 1920- og 30-åra blei ei uroleg tid.

Norges Husmorlagsforbund

Norges Samfundshjelp

Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti

Norsk Syndikalistisk Federasjon (NSF)

Odd Højdahl

Odd Højdahl var politikar, statsråd og seinare direktør i Statens arbeidstilsyn.

Oddmund Vik

Olaf Helset

Olaf Helset leidde kampane ved Midtskogen natt til 10. april 1940. Han var ein framståande motstandsmann under okkupasjonen.

Olaf Solumsmoen

Olav 5.

Olav 5. var konge i Noreg i perioden 1957–1991.

Olav Berntsen Oksvik

Olav Kyrre Grepp

Olav Meisdalshagen

Olav Meisdalshagen, 1903–59, var jurist og politikar for Arbeidarpartiet.

Olav Scheflo

Ole Berg

Ole Colbjørnsen

Ole Gabriel Ueland

Ole Gabriel Ueland, 1799–1870, var lærar og politikar.

Ole Gjøsteen

Ole Jørgensen Richter

Ole Jørgensen Richter, var jurist og politikar for Venstre.

Ole Mjelde

Ole Olsen Lian

Ole Olsen Lian, 1868–1925, var typograf, fagorganisasjonsleiar og politikar i Arbeidarpartiet. Lian var formann i LO frå 1907 og fram til han døydde.

Ole Pedersen Høiland

Ole Pedersen Høiland var ein stortjuv som braut seg inn i Noregs Bank og stal 64 000 dalar.

Oleana

Oscar Egede Nissen

Oscar I

Oscar II

Osloavtalen

Osloavtalen, avtale som vart inngått i 1993 mellom Israel og den palestinske frigjeringsorganisasjonen PLO etter hemmelege forhandlingar i Oslo. Avtalen førte til ein fredsavtale.

Otto Richard Kierulf

Parelius Mentsen

Paul Hartmann

Peter Motzfeldt

Peter Motzfeldt, 1777–1854, var politikar/embetsmann.

Poul Steenstrup

Poul Steenstrup, eidsvollsmann og grunnleggjar av Kongsberg våpenfabrikk.

Paal Berg

Paal Olav Berg, jurist og politikar for Venstre, var sentral i den norske motstandskampen under andre verdskrigen og var den offisielle leiaren for Heimefronten.

Rachel Catharina Grepp

Ragna Vilhelmine Ullmann Nielsen

Ragna Vilhelmine Ullmann Nielsen oppretta i 1885 den første fellesskulen i landet.

Randsfjordkonflikten

Reformforeningen

Reichskommissariat

Riksforsamlinga

Riksrådsforhandlingane

Rikstinget

Rolf Wickstrøm

Sagatun

Sagatun, den første folkehøgskulen i Noreg.

Samfundspartiet

Samfundsvernet

Samlingspartiet

Sivert A. Nielsen

Skandinavismen

Skandinavismen, nemning på ei nordisk samarbeidsrørsle som særleg mellom 1830 og 1864 kom til å prege dei mellomnordiske forholda.

Sonja Ludvigsen

Sophie

Dronning Sophie, dronning i unionen Noreg og Sverige fram til 1905. Ho er oldemor til kong Harald V.

Stapo

Stapo (forkorting for Statspolitiet), norsk nazistisk politistyrke som vart oppretta i 1941.

Statsrådsaka

Statsrådsavdelinga i Stockholm

Statthaldarstriden

Stemmerett for kvinner

Stemmerett for kvinner vart innført i Noreg i 1913. Noreg var eit av dei første landa i verda som gav kvinner stemmerett på lik linje med menn.

Storlockouten i 1931

Streiken i 1921

Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten, avtale som vart inngått 9. februar 1920 som gir Noreg suverenitet over Svalbard.

Sven Oftedal

Sven Aarrestad

Sverre Iversen

Sverre Iversen, politikar for Arbeidarpartiet, og direktør i Statens arbeidsdirektorat.

Sverre Riisnæs

Sverre Riisnæs, 1897–1988, var justisminister i Vidkun Quisling si regjering i 1940–45

Sverre Støstad

Sverre Støstad, 1887–1959, var politikar for Arbeidarpartiet/NKP.

Sølvskatten

Søren Pedersen Jaabæk

Søren Pedersen Jaabæk, 1814–94, var bonde, lærar og politikar. Han la grunnlaget for det som skulle bli partiet Venstre.

Teis Lundgaard

Terje Wold

Theodor Frederik Scheel Abildgaard

Thomas Fearnley

Thomas Fearnley var skipsreiar og medlem av Den internasjonale olympiske komité.

Thomas Johannessen Heftye

Thomas Johannessen Heftye var bankier, konsul og spela ei viktig rolle i norsk næringsliv. I tillegg var han ein av stiftarane av Den Norske Turistforening (1868).?

Thomas Nicolay Fearnley

Thomas Nicolay Fearnley var skipsmeklar i Kristiania.

Thomas Thomassen Heftye

Thor Solberg

Thor Solberg, 1893–1967, var den første som flaug over atlanterhavet mellom USA og Noreg.

Thorvald Meyer

Thorvald Meyer, 1818–1909, var forretningsmann og politikar i Kristiania. Han gav store beløp til offentlege føremål, mellom anna parken Birkelunden på Grünerløkka.

Tor Olav Oftedal

Tor Skjønsberg

Torgslaget

Trandumskogen

Trekongemøte

Trekongemøte, nemning frå nyare tid på møte mellom dei nordiske kongane og utanriksministrane deira, for å understreke nøytralitetspolitikken under dei to verdskrigane.

Trygve Lie

Trygve Utheim

Tukthuslovene

Tungtvassaksjonen

Natt til 28. februar 1943 sprengde fire norske sabotørar tungtvassanlegget i kjellaren på Norsk Hydro sin fabrikk på Vemork ved Rjukan.

U2-affæren

Ulrik Motzfeldt

Ulrik Motzfeldt var ordførar i Christiania og stortingspresident.

Undersøkingskommisjonen av 1945

Ungdomstjenesten

Unionen med Sverige 1814–1905

Noreg var i union med Sverige 1814–1905. Under folkerøystinga om unionen i 1905 var det berre 184 som røysta nei til å oppløyse unionen.

Unntakstilstanden i Oslo 1941

Unntakstilstanden i Trøndelag 1942

Utvandringa til Amerika

Utvandringa til Amerika byrja i 1825. I løpet av knapt 100 år utvandra 800 000 personar frå Noreg til USA.

Vektar

Vektar, i eldre tid ein vaktmann i byane, i nyare tid brukt om tilsette i vaktselskap.

Vetostriden

Vidkun Quisling

Vidkun Abraham Lauritz Quisling, 1887–1945, var offiser og politikar. Quisling danna det nazistiske partiet Nasjonal Samling, NS. Han vart utnemnd av Hitler til "ministerpresident" i Noreg i 1942. Quisling vart i 1945 dømd for landssvik og avretta.

Viggo Hansteen

Visekonge

Ålesundsbrannen

Natta mellom 22. og 23. januar 1904 tok det til å brenne i Ålesund. Over 10 000 menneske vart heimlause i denne største brannen som nokon gong har vore her i landet.

Ålesundsgjengen

Ålesundsgjengen, motstandsgruppe knytt til Milorg som vart arrestert i byrjinga av 1942. 18 av dei vart avretta.

Aasta Hansteen

Aasta Hansteen, føregangskvinne for målsak og kvinnesak, Noregs første kvinnelege profesjonelle kunstmalar, ein av dei første nynorskbrukarane i landet og saman med Camilla Collett grunnleggjar av norsk kvinnerørsle.

Dagen i dag August 2018

Nynorsk kulturhistorie
All verdas språk

Søk

Irsk - Det norske ordet kross har kome frå latin crux via gamalirsk cross.

Nynorsk skriftkultur år for år 1646—2017.