Faktaboks

Rachel Grepp

Rachel Catharina Helland Grepp

Født
5. mars 1879, Bergen
Død
24. mai 1961, Oslo
Virke
Pressekvinne, politiker og kvinnesaksforkjemper
Familie

Foreldre: Skipsreder Peter Helland (1847–1935) og Marie Elise Wiesener (1847–1935).

Gift 6.10.1904 i Bergen med redaktør Olav Kyrre Grepp (1879–1922).

Mor til fotograf Gerda Grepp (1907–1940) og skuespiller Ole Grepp (1914–1976)

Sønnesønns sønnedatter av Amund Helland (1786–1870); filleniese (fetters datter) av Amund Theodor Helland (1846–1918).

Rachel Grepp
Gjennom hele første halvdel av 1900-tallet var Rachel Grepp med på å prege norsk arbeiderbevegelse, i tillegg til å være en aktiv kvinnesaksforkjemper. Bildet viser Grepp fotografert en gang mellom 1920 og 1930.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Rachel Grepp var en norsk journalist og politiker for Arbeiderpartiet. Gjennom hele første halvdel av 1900-tallet var Rachel Grepp med på å prege norsk arbeiderbevegelse. Hun var også en av sin tids mest aktive kvinnesaksforkjempere.

Grepp var tilknyttet Arbeiderbladet i årene 1922–1949, med kvinnesak og underholdningsbilaget som særlig arbeidsfelt. Hun var medlem av Oslo bystyre i årene 1923–1945, og av formannskapet fra 1935. Grepp interesserte seg særlig for kulturliv og helsestell, og ble for sin innsats på disse områdene tildelt Oslo kommunes St. Hallvard-medalje i 1956, første gang denne ble utdelt.

Hun var gift med politiker og pressemann Kyrre Grepp.

Oppvekst og utdannelse

Rachel og Kyrre Grepp
I gymnastiden traff hun Kyrre Grepp, som hun giftet seg med i 1904. Han døde av tuberkulose bare 42 år gammel. Ungdomsbilde av paret.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Rachel Helland, som var hennes pikenavn, vokste opp i en velstående familie i Bergen. Faren var høyremann og skipsreder, moren lærer og med sterke sosiale interesser. Som medlem av «fattigpleien» tok hun med den lille datteren til dem som trengte hjelp. Slik ble Rachel tidlig klar over forskjellene i levekår mellom fattige og rike.

I oppvekstårene var hun en lesehest, spesielt opptatt av forfattere som Lev Tolstoj, Fjodor Dostojevskij og Ivan Turgenjev. Hun kom i kontakt med en radikal sosialist, Ragnvald Paulson (1858–1926), som hadde en liten bokhandel i Bergen. Selv sa hun senere at det var samtalene med ham som gjorde henne til sosialist. I gymnastiden traff hun Kyrre Grepp, og sammen stod de på ytterste venstre fløy i gymnassamfunnet Hugin. I 1902 var de med og stiftet Bergens socialdemokratiske ungdomslag. Den gang vakte det oppsikt at en velutdannet ung kvinne fra en velstående familie var aktiv sosialist, men foreldrene var frisinnede og tok ikke anstøt av datterens politiske virksomhet.

Etter examen artium i 1899 studerte Rachel Helland filosofi i København og året etter fransk i Paris, før hun i 1902 tok anneneksamen (forberedende prøver) ved Universitetet i Kristiania.

Skribent og journalist

Rachel Grepp

Rachel Grepp var journalist i Arbeiderbladet fra 1922 til 1949. Foto fra 1947.

Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Etter to år som lærervikar i Bergen giftet hun seg med Kyrre Grepp, og høsten 1904 flyttet de til Kristiania. De fikk fem barn, og Rachel Grepp fikk hendene fulle som mor og husmor. Men hun ble likevel en flittig skribent i bladet Vor Tid, som Kyrre Grepp startet, og i Arbeiderkvinnen, organet for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.

Kyrre Grepp led i en årrekke av tuberkulose, og han døde allerede i 1922. Samme år ble Rachel Grepp ansatt som journalist i Arbeiderbladet, der hun var redaktør for ukebilaget Lørdagskvelden og avisens kvinneside. Slik innledet hun sin programartikkel: «Politikk er ikke noe ubestemmelig noe som foregår på møter, i bystyret, i Stortinget. Politikk er alt som berører det daglige liv. Det er mat og klær og hus og skole. Det er alt som angår deg og meg og våre hjem. […] Det er ikke bare mennenes sak, men i like høy grad kvinnenes å være med å kjempe framover mot et nytt, lyst og bedre samfunn med rom for alle og nød for ingen.»

Politiker og kvinnesakskvinne

Komintern 1922

Den norske delegasjonen ved Kominterns 4. kongress i Moskva, 1922. Her holdt hun tale for over 4000 mennesker. Sittende fra venstre: Rolf Hofmo, Emil Stang, Rachel Grepp, Håkon Meyer, Olav Scheflo. Stående fra venstre: Aksel Zachariassen og Oscar Torp.

Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Rachel Grepp engasjerte seg også i den internasjonale kvinnebevegelsen. Hun holdt tale til 4000 delegater fra hele verden på Kominterns 4. kongress i Moskva i 1922. Det var første gang hun våget seg opp på en talerstol, men ikke den siste, og hun ble etter hvert en ettertraktet foredragsholder.

I 23 år (1922–1945) var Rachel Grepp medlem av bystyret i Oslo, to ganger valgt inn med det største stemmetallet. «Byens mest populære kvinne» ble hun kalt, og hun fikk utallige tillitsverv innen kultur-, skole- og sosialsektoren. Hun var blant annet formann i kinostyret i Oslo fra 1929 til 1949, i styret for Statens kvinnelige industriskole fra 1930 til 1954 og i Statens sykepleieråd fra 1949 til 1957. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i gull og var den første som ble tildelt St. Hallvard-medaljen av Oslo kommune (1956).

Ettermæle

Få kvinner innen journalistikk og politikk er blitt hyllet med større varme og respekt enn «denne lille, store kvinnen» som hun er blitt kalt. Da Einar Gerhardsen overrakte henne Arbeiderbladets gullnål, sa han: «Du er ett av de få mennesker som har den egenskapen at de bare ved sin tilstedeværelse er med å høyne nivået.» Odd Eidem skildret henne slik: «Rachel Grepp med de store brune øynene var ikke høyere enn en skolepike i niende klasse. Men når hun sto rank foran et menneske, lignet hun en av sypressene i Syden, disse mørke trærne som i formen kan minne om oppreiste sigarer. […] Denne kvinnen sto alltid stille når skjebnen slo – og alltid: uten kamp.»

Og skjebnen slo hardt. Av de fem barna var det bare ett som overlevde henne, skuespilleren Ole Grepp (1914–1976). Tre av barna døde tidlig av tuberkulose. Den yngste sønnen, Asle Grepp (1919–1945), var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Han ble skutt av nazistene på Akershus 9. februar 1945, som represalier etter hjemmefrontens drap på NS-politikeren Karl Marthinsen.

Rachel Grepp lot seg ikke knekke, tvert imot virket det som hun ble sterkere av påkjenningene. Hun la i alle år hele sin arbeidskraft i en innsats for de svake i samfunnet. På sin stillferdige måte og ved utrettelig arbeid ble skipsrederdatteren fra Bergen en forgrunnsskikkelse i den sosialistiske arbeiderbevegelsen i Norge.

Avbildninger

Kunstneriske portretter

Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, ukjent år; gjengitt i Arbeiderkvinnen nr. 2/1949

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eidem, Odd: «Moren», i Aftenposten 17. mars 1979
  • Gabrielsen, B.: artikkel i Arbeiderkvinnen nr. 2/1963
  • Gjervig, E.: artikkel i Arbeiderkvinnen nr. 2/1949
  • Hagen, Ragna: artikkel i Arbeiderbladet 5. mars 1949
  • Helle, Egil: Kyrre Grepp, 1995
  • Loe, Dagmar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Simonnæs, Olav: intervju med Rachel Grepp, i Bergens Arbeiderblad 5. mars 1949
  • Studenterne 1899, 1924

Faktaboks

Rachel Grepp
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392059036

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg