BIM
Digitale modell-verktøy er et viktig arbeidsredskap for arkitekter i dag.
En tverrfaglig 3D-modell av et bygg, der alle konstruksjoner, installasjoner, dekker og vegger er tegnet inn. BIM-modellen er et verktøy for en tverrfaglig arbeidsgruppe, som blant annet består av arkitekt, rådgivende ingeniører innenfor bygg, akustikk, VVS og så videre.
BIM
Av .
Sverre Fehns kontor

Før den digitale tidsalderen ble arkitektenes arbeid utført med linjal på papir. Bildet viser arkitekten Sverre Fehns kontor i 1954.

Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY 2.0

En arkitekt er en person som ut fra en egnet utdannelse planlegger fysiske omgivelser med mål om å ta vare på menneskers praktiske og åndelige behov. Omgivelsene arkitekter arbeider med, spenner fra møbler og hus til byer og anlegg i landskapet. Begrepet arkitekt kommer fra gammelgresk og betyr første byggmester, men kan også forstås som en som legger store planer.

Faktaboks

Uttale
arkitˈekt
Etymologi

latin architectus, fra gresk arkhitekton, av arki- og tekton, 'byggmester, tømmermann'

I Norge skilles det i dag mellom arkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter og urbanister eller by- og arealplanleggere. I tillegg ligger også utdanningen av produkt- og tjenestedesignere nær arkitekturstudiet. Historisk lå alle disse rollene i arkitektbegrepet.

Alle kategorier arkitekter arbeider med ulike sider av den fysiske utformingen av omgivelsene. Graden av spesialisering varierer. Yrkesgruppenes arbeid griper inn i hverandre og omfatter omkring 7000 personer i Norge (2020). Rundt to tredjedeler er utdannet arkitekter i «klassisk» forstand og arbeider med prosjektering av bygg, by- og områdeplaner og utarbeiding av reguleringsplaner.

Tittelen

Tittelen arkitekt er ikke formelt beskyttet. Også andre som driver overordnet eller strategisk planlegging, beskrives som arkitekt, for eksempel som systemarkitekt eller løsningsarkitekt, eller mer muntlig som arkitekten bak noe.

I praksis har de fleste praktiserende arkitekter en beskyttet akademisk grad som som angir deres utdanning, som mastergrad i arkitektur eller sivilarkitekt. Initialer som MNAL, MNIL, MNLA forteller at vedkommende er medlem av en av yrkenes fagideelle foreninger, der det også som hovedregel kreves en akademisk utdanning.

Typer

Arkitekter i klassisk forstand tar utgangspunkt i bygningen og de bygde omgivelsene med krav som stilles til funksjonalitet, utforming av rom og bygninger og hvordan disse settes sammen til bygningsmiljøer og innpasses i de fysiske omgivelsene.

Interiørarkitekter tar utgangspunkt i bygningen og fokuserer på bruk, utforming og innredning av rom og interiører, eller på produktutvikling av møbler og lignende. Mange arbeider også med utstillinger og ved museer.

Landskapsarkitekter har utgangspunkt i en forståelse av natur, landskap, vegetasjon og klimatiske forhold og hvordan disse kan bearbeides og omformes. Arbeidsområdet kan spenne fra utforming av en hage teller park til store infrastrukturanlegg .

Urbanister og by- og arealplanleggere kan ha bakgrunn fra fagene arkitekt eller landskapsarkitekt og arbeider med ulike sider ved fysisk, romlig eller arealmessig planlegging.

Arkitektens arbeidsoppgaver

Arkitekter kan for eksempel få til oppgave å prosjektere en ominnredning av et restaurantlokale, en villa som skal bygges, eller et tidligere industriområde der det skal anlegges park, gater og boliger. Dette skjer i samarbeid med andre og mer spesialiserte yrkesgrupper, som oftest ingeniører og entreprenører, der arkitekten fungerer som en generalist som skal ivareta og utvikle helheten, men som er avhengig av faglige innspill og føringer fra de andre partene. Utført prosjektering kontrolleres i og mellom fagene.

Arbeidet skjer i etapper, eller faser: Før et oppdrag starter, må behovet for å løse en oppgave være definert og konkretisert i et rom- og byggeprogram. Dernest utvikles ett eller flere løsningsforslag, ofte kalt konsepter eller skisser, som tolker program, sted og omgivelser og belyser muligheter og informasjon fra blant annet oppdragsgiver og viser løsningsforslag.

Valgt konsept bearbeides til et forprosjekt som fanger opp kommentarer, tolkning av lover, forskrifter og andre styrende forutsetninger. Materialet brukes gjerne til å sikre finansiering av tiltaket. Hvis nødvendig utarbeides det egne dokumenter for å få tiltaket godkjent av myndighetene. Disse kan spenne fra utredninger og reguleringsplaner til søknad om byggetillatelse, eller godkjenning fra Arbeidstilsynet.

I neste fase utarbeides et hovedprosjekt med nødvendige detaljer, beskrivelser, mengdeberegninger og fremdriftsplaner for å fastlegge budsjett, innhente tilbud, delta i å engasjere firmaer som kan utføre byggearbeidene, og synliggjøre hvordan disse bør gjennomføres. Det meste av prosjekteringen skjer i dag ved hjelp av digitale 3D-modeller (BIM) som utvikles i et tverrfaglig samarbeid. Modellen kan brukes til å hente ut informasjon om materialer, mengder og utførelsesmåter.

Til sist følger arkitektene opp den fysiske utførelsen av arbeidene, kontrollerer at de er i samsvar med gjeldende forutsetninger, lager sluttdokumentasjon og søker myndighetene om ferdigattest.

Oppdragstyper

Markedet for arkitekttjenester i Norge er på omkring 8 milliarder kroner (2020), og 60 prosent av oppdragene kommer fra flergangers byggherrer.

Offentlige oppdrag

Om lag halvparten av alle oppdrag i private arkitektbedrifter kommer fra offentlige oppdragsgivere i form av prosjektering av interiører, bygg og anlegg og uteområder, utarbeiding av reguleringsplaner, utredninger, programmeringsoppdrag og lignende. Disse tildeles etter regler basert på Lov om offentlige anskaffelser (1992) som bygger på det felleseuropeiske Tjenestedirektivet fra 1994. Anskaffelsesformen spenner fra prosjektkonkurranser til rene pristilbud. I de første årene etter at disse regelverkene ble iverksatt, var lavest pris det viktigste kriteriet for tildeling av oppdrag. Etter hvert har også andre kriterier, som referanser, kompetanse og oppgaveforståelse, og noen ganger også løsningsforslag, blitt tillagt økt vekt. Tildeling av offentlige oppdrag skjer i prinsippet gjennom internasjonale konkurranser. Dermed har andelen utenlandske tilbydere økt. Tilbudene skal likevel følge norsk standard for kontrakter, ytelser, beskrivende mengdeberegninger og så videre.

Private oppdrag

Private oppdrag kan i prinsippet tildeles fritt etter oppdragsgivers ønske. Større private oppdragsgivere følger gjerne samme fremgangsmåte som det offentlige, om enn i litt enklere former, mens engangsbyggherrer gjerne sonderer marked og referanser via bekjentskapskretsen.

Tidligere ble de fleste bygg reist som formålsbygg av en byggherre for å dekke eget behov. Byggherren, et firma eller en person engasjerte som regel arkitekten direkte for å prosjektere og utarbeide grunnlag for anbud og kontrakt med utførende entreprenører. Arkitekten var da byggherrens fremste tillitsmann.

I dag er utbygger oftere et eiendomsselskap som selger eller leier ut fast eiendom. Samtidig tillegges pris og byggetid økt betydning. Dette kan komme i motsetning til ulike kvalitetshensyn og brukerinteresser. I mange tilfeller engasjerer byggherren, eller tiltakshaver som er den formelle juridiske betegnelsen, en entreprenør, eller et prosjektlederfirma som så blir arkitektens oppdragsgiver gjennom totalentrepriser eller ulike prisbaserte samarbeidsmodeller. I totalentrepriser tilbyr entreprenøren å prosjektere og bygge til en gitt pris og engasjerer deretter en prosjekterende arkitekt. Arkitekten er da underlagt entreprenøren. I såkalte samspillskontrakter går partene sammen om å prosjektere og bygge innenfor gitte rammer.

Arkitektkonkurranser

Illustrasjon av regjeringskvartalet sett fra Youngstorget
Da Regjeringskvartalet skulle gjenoppbygges etter terrorangrepet i 2011, ble det utlyst en plan- og designkonkurranse i 2017. Konkurransens vinnerforslag, «Adapt» av Team URBIS, ledet av Nordic – Office of Architecture, er utgangspunktet for skisseprosjektet på bildet. Bildet viser skissen til det nye Regjeringskvartalet, sett fra Youngstorget.
Illustrasjon av regjeringskvartalet sett fra Youngstorget
Av .

Arkitektkonkurranser har i Norge fra rundt 1850 vært en viktig måte å velge prosjekt og arkitekt for viktige oppdrag. Gjennom konkurransene, åpne eller innbudte, får oppdragsgiver presentert alternative måter å løse oppdraget på, illustrert gjennom tegninger, beskrivelser og gjerne modeller. De beste forslagene vinner en premie, og førstepremien forventes å skulle legges til grunn for gjennomføring, med vinneren som utøvende arkitekt. I dag kan arkitekter fra hele EU/EØS-området delta i alle åpne arkitektkonkurranser.

Arbeidsmarked

70–75 prosent av alle arkitekter arbeider i private virksomheter (2021), som regel i rene arkitektfirmaer, eller i tverrfaglige arkitekt- og rådgivningsfirmaer. I hovedsak utføres oppdragsbaserte utredninger, prosjektering og planlegging. Noen arbeider også i entreprenør- eller eiendomsselskap med eiendomsutvikling, prosjektutvikling og prosjektledelse. Bransjen er preget av mange små bedrifter, 75 prosent har under ti ansatte. De 25 prosent største virksomhetene har 75 prosent av alle ansatte. De 10 største har mellom 100 og 250 medarbeidere.

25–30 prosent arbeider i offentlig administrasjon, forskning eller undervisning. Blant landskapsarkitektene er tallet 36 prosent. Statsadministrasjonen, departementer, direktorater, statlige virksomheter og lignende sysselsetter 300–400. Arbeidet kan omfatte utvikling av lover, forskrifter og veiledere, rådgiving overfor andre departementer eller etater, overordnet planlegging, eller i eiendoms- og byggherreavdelinger.

Kommunesektoren har omkring 1200 ansatte arkitekter, de fleste innen plan- og byggesaksbehandling eller som oppdragsgivere og byggherrer slik som i staten. Arbeidsoppgavene spenner vidt fra å utarbeide kommuneplaner, til detaljerte reguleringsplaner eller behandle innkomne plan- og byggesøknader.

De 300–400 som er knyttet til forskning, undervisning eller formidling, arbeider i stor grad ved undervisningsinstitusjonene, ved forskningsinstitutter som SINTEF- Byggforsk, museer eller offentlig utrednings- og rådgivningsvirksomhet som DogA.

Geografisk fordeling

Rundt halvparten av alle arkitekter bor eller arbeider i Osloregionen. Rundt 25–30 prosent bor eller arbeider i Trondheim, Bergen og Stavanger, mens resten er spredt rundt landet. Blant landskapsarkitekter og byplanleggere er det relativt flere knyttet til kommunene enn i de øvrige gruppene.

Sysselsetting

Den private tjenesteytelsen er sterkt konjunkturutsatt. Hyppige konjunkturskifter på 1920-tallet og tidlig på 1930-tallet skapte underbeskjeftigelse, en del skiftet yrke eller emigrerte. I lavkonjunkturen i årene rundt 1990 var rundt 30 prosent av alle arkitekter arbeidsledige. Spesielt hardt gikk dette ut over de nyutdannede. Mange gikk på tiltak og ble kvalifisert for å prosjektere med DAK, som da var i ferd med å bli den dominerende prosjekteringsmetoden. Fra 1993–1994 har det stort sett vært mer enn full sysselsetting, med unntak av tiden etter bankkrisen i 2008. De siste 25 årene har vært preget av stor ordretilgang og mangel på arkitekter. Dette har ført til en stor rekruttering av arkitekter fra utlandet.

Oppdragsmengden avhenger også av offentlige satsing på infrastruktur som sykehus, flyplasser, skoler og lignende, og av investeringer innen for eksempel boligsektoren, næringsbygg og industri.

Utdanning

Arkitektutdanningen er et profesjonsstudium som foregår ved høgskoler og universiteter, og tar 5–6 år. Dagens arkitekter tar mastergrad i arkitektur (M. Arch.) som er en beskyttet tittel. Tidligere benyttet man tittelen sivilarkitekt, som var forbeholdt de som hadde diplom fra et godkjent studiested. Det utdannes omkring 280 arkitekter per år i Norge (2021), som fordeler seg omtrent til 170 arkitekter, 70 landskapsarkitekter og 25 interiørarkitekter. I tillegg fullfører rundt 40–50 norske arkitekter studier i utlandet, fortrinnsvis i Danmark, Storbritannia og USA. I tillegg kommer et stort antall arkitekter med utenlandsk opprinnelse som jobber i Norge.

Medlemskap i Norske Arkitekters Landsforbund står som garanti for de faglige kvalifikasjonene, og medlemmer her har rett og plikt til å benytte initialene MNAL (medlem av NAL) i tilknytning til sin arkitekt-tittel. Interiørarkitekter er organisert i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening og bruker MNIL.

Organisasjoner

Felles fagideelle og næringsmessige interesser bidro til at man begynte å organisere seg i ulike foreninger som Fortidsminneforeningen og Norges Ingeniør og Arkitektforening fra rundt 1860-tallet. I dag finnes to slags organisasjoner: fagideelle og yrkes- eller næringsbaserte.

Fagideelle organisasjoner

Medlemskap i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Norske Interiørarkitekter- og møbeldesigneres Landsforening (NIL) og Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA) står som garanti for de faglige kvalifikasjonene. Medlemmer har rett og plikt til å benytte initialene MNAL, MNIL og MNLA i tilknytning til sine arkitekttitler. Organisasjonene representerer arkitektfagenes interesser overfor politikere og myndigheter, driver faglig opplysningsarbeid og veiledning, etterutdanning, behandler etiske konflikter, bidrar til å organisere plan- og designkonkurranser, deler ut faglige utmerkelser og utgir ulike blad og tidsskrifter. Medlemstallene, inklusive studenter og pensjonister, var i 2021 rundt 5000 i NAL, 700 i NIL og 1000 i NLA.

Yrkes- og næringsbaserte organisasjoner

Arkitektenes fagforbund (AFAG) organiserer alle kategorier arkitekter med mastergrad og har omkring 5300 medlemmer, hvorav 3300 er i privat sektor, 650 i kommunal og 200 i statlig sektor. Resten er studenter, pensjonister eller har andre arbeidsgivere. AFAG forhandler sentrale tariffavtaler med AiN (se under) eller via Akademikerne som de er tilsluttet, bistår medlemmene i lokale lønnsforhandlinger, sikrer gode låneavtaler og gir juridisk bistand i ansettelsessaker. Arkitektbedriftene i Norge er bransjens felles næringsorganisasjon og ivaretar bedriftenes interesser overfor myndigheter, andre deler av byggenæringen og som arbeidsgivere. Organisasjonen utvikler hjelpemidler som råd om forretningsdrift, ytelsesbeskrivelser, kvalitetssystemer, statistikker, gir medlemmer praktiske råd og juridisk bistand, tilbyr ansvars- og ulykkesforsikring og gir andre typer støtte som ivaretar medlemmenes næringsinteresser.

Bransjemedier

Tidsskriftet Arkitektur-N, tidligere Byggekunst, Arkitektnytt og Norske Arkitektkonkurranser er sentrale medier for bransjen. Arkitektur-N presenterer og diskuterer faglige temaer, Arkitektnytt er organisasjonenes meldings- og diskusjonsforum på nett og papir, mens Norske Arkitektkonkurranser dokumenterer resultater av de viktigste arkitektkonkurransene. I tillegg utgir NIL og NLA og årbøker og matrikler.

Faghistorie

Arkitekt
Middelalderarkitekt (etter detalj fra manuskript fra 1300-tallet: Cotton Nero D.1 fol. 23v, British Museum)
Arkitekt
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Faget, eller fagområdene, er i vår del av verden kjent fra antikken, stagnerte under middelalderen da tradisjon og sedvane stort sett dominerte, og vokste frem igjen i tiden fra renessansen og med utviklingen av det moderne samfunnet. Renessansen, med sin interesse for de klassiske forbildene, falt sammen med en ekspansiv utvikling der blant annet nye formuer og maktforhold skulle uttrykkes. Arkitektur, hagekunst og forfinet møblering ble viktig for å uttrykke dette. Impulser fra malere, billedhuggere og gullsmeder ga, til forskjell fra tradisjonelle håndverkere, et estetisk uttrykk for de nye tidene, som etter hvert formet det akademiske arkitektyrket, som igjen ble sentralt for kulturlivet.

Arkitektrollen ble til sist en som frittstående kunstner og byggeleder, byggherrens nærmeste fortrolige og fortolker av hans (eller hennes) interesser og intensjoner. I Norge startet denne utviklingen sent på 1700-tallet og ga faget en viktig rolle under nasjonsbyggingen og industrialiseringen på 1800-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Anna Östnäs (1994). Arkitekterna och deras yrkesutvickling i Sverige. Göteborg, Chalmers tekniska hôgskola.
  • Jenny B. Osuldsen (red.) (2019). Utestemmer. Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900-1960. Oslo, Orfeus forlag.
  • Odd Brochmann (1986). Disse arkitektene – en historie om deres liv og virke. Oslo, NAL (Arkitekturforlaget).
  • Arkitektur i Norge. Årbøker fra 1988 til nå. Norsk Arkitekturmuseum, senere PAX forlag.
  • Carsten Boysen (red.) (1933-1926). Plan. Tidsskrift for boligspørsmål og arkitektur. Fram forlag.
  • Arkitektnytt. Ulike årganger. Utgitt av NAL

Kommentarer (2)

skrev Kjersti Lie

Det bør vel være en "se også" eller annen henvisning til "Sivilarkitekt"?

svarte Anne Marit Godal

Takk for kommentar! No har vi lenka inn betre.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg