gamme

Gamme, på nordsamisk blant annet goahti, er en samisk hustype med jordvegger. Den bærende konstruksjonen i en gamme er i grunntrekkene den samme som i det samiske buesperreteltet (også kalt goahti): to par kroksperrer forbundet med en takås og på siden dragere som bærer veggen, og dessuten skråstøtter på begge sider av døren og i bakveggen. Mot dragerne i veggen er det satt opp kløvde trestokker. Taktekkingen består gjerne av kvist som ble dekket med 4–5 lag never, utenpå dette igjen et tykt lag myrtorv og utenpå dette to lag forskjellige sorter mose som ikke holdt på fuktighet, men tørket fort og ga varmeisolasjon.

I taket er det røykhull, med åpning rett over ildstedet. Dette er plassert opp fra bakken for å sikre god trekk, og åpningen hadde en vidde som sikret at røyken ikke slo ned, men trakk ut i en strime.

En gammes grunnplan er som oftest avlang, sjeldnere sirkelformet. Også i gulvplassens inndeling er det likhet med teltet: ildsted på midten, sove- og sitteplasser på sidene og kjøkkenavdelingen (boaššu) innerst. Gulvdekket besto av et tykt lag kortkuttet bjerkeris slik at foten sank i til ankelen – dette holdt jordfukt og -lukt borte. Over dette var det reinskinn der man satt eller lå.

Betegnelsen gamme blir også brukt om jordhytter av annen konstruksjon (stavgammer), med rette stokker stilt i ring på skrå mot hverandre eller med lignende trekonstruksjon som i reisverkshus. I dag er det vanlig å ha ovn i gammen samt brisker til å sitte og sove på. I Finnmark er det vanlig med utmarksgammer som brukes som jakt- og fiskekoie, og i noen tilfeller som sommerbolig hos reindriftssamer.