Nicolai Abraham Abildgaard var en dansk historiemaler, arkitekt og professor. Han ble utdannet ved det Kongelige Kunstakademi i København fra 1764, hvor han var lærling hos Johan Edvard Mandelberg og Johannes Wiedewelt. I perioden 1772–1776 utdannet han seg videre i Italia. Fra 1778 var han professor og fra 1801 direktør ved akademiet.
Abildgaard står som den tidlige klassisismens fremste skikkelse i dansk kunst. Han hadde stor berømmelse i sin egen samtid og var med på å legge grunnlaget for den kunstneriske perioden kjent som den danske gullalderen. Hans stil er utformet under inntrykk av italiensk renessanse (Rafael, Michelangelo og Tizian), av Nicolas Poussin og antikken. Bildene har få og enkle, langstrakte figurer med et fint rytmisk linjespill, stemningen er alvorlig, ofte streng, men med en romantisk tone.
Hans hovedverk som historiemaler er ti veggfelter til riddersalen i Christiansborg slott med motiver fra oldenborgernes historie (1778-1791). Disse gikk tapt ved slottets brann i 1794, men skissene finnes ennå.
Litterære emner fra antikken finnes i Filoktet (1775), Sokrates, og scener fra Terentius: Piken fra Andros (1801–04) og Apuleius: Det gylne esel. Emner fra norrøn mytologi finnes i Ymer og Audhumbla. Han illustrerte Jens Baggesens danske oversettelse av Ludvig Holbergs Nils Klims reise til den underjordiske verden (1789). Han utførte også illustrasjoner til Shakespeare, Ossian, og virket som arkitekt (Apistemplet i parken tilhørende Frederiksberg slott) og utførte minnesmerker (Frihedsstøtten), medaljer og møbler. Han har utformet flere interiører på Amalienborg. Abildgaard var også virksom som kostymetegner til teateret. Sommervillaen hans Spurveskjul ved Frederiksdal og flere av møblene hans eksisterer fremdeles i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.