Philipp Otto Runge var en tysk maler som virket i Hamburg. Han studerte ved Kunstakademiet i København under Jens Juel i 1799–1800, og fra 1801 ved Dresden-akademiet.
Runge inntok som kunstner en spesiell dobbeltstilling. På den ene siden stod han med sin utpregede religiøse personlighet nær den romantiske bevegelsen. Han var også spesielt knyttet til forfatteren Johann Ludwig Tieck. Den ufullendte, allegoriske billedsyklusen Dagstidene, som beskjeftiget ham hele hans liv, viser denne siden av hans begavelse.
På den andre siden pekte han frem mot naturalismen. Hovedverkene her var portrettene Kunstneren selv, hans hustru og bror (1805), Hülsenbecks barn (1805–1806) og Kunstnerens foreldre (1806), alle i Hamburgs Kunsthalle. Hans forfatterskap vitner også om dette; det fargeteoretiske verket Farbenkugel (1810) peker i teori om lys og farge frem mot impresjonismen, likeledes de etterlatte skriftene (to bind, 1840).
Runge var en fin tegner, og enkelte av hans arbeider har en ornamental og arabesk-lignende karakter. Runge har hatt betydning for blant andre Caspar David Friedrich.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.