Gustav Klimt

Klimt studerte arkitektonisk maleri i Wien fra 1876 til 1883 og arbeidet i starten av sin karriere med allegoriske monumentaldekorasjoner. Under inntrykk av den internasjonale post-impresjonismen fikk han etter hvert en mer personlig stil og utviklet rundt 1900 de særegne, ornamentalt betonte stemningsmaleriene som ble hans varemerke som kunstner. De abstrakte bakgrunnene i disse bildene fikk gjerne økt dekorativ effekt ved bruk av innlagt gull.

Både som maler og brukskunstner inntok Klimt en ledende plass i den østerrikske Sezessionbevegelsen sammen med Josef Maria Olbrich. Den hadde som mål å frigjøre maleriet fra 1800-tallets akademiske tradisjon, og å skape en ny, selvstendig stil innen kunsthåndverket, der den ble en lineær og todimensjonal østerriksk variant av art nouveau og jugendstilen. Hans tegninger for kunstindustrielle arbeider var preget av art nouveaus organiske linjerytme.

Klimt hadde en stor forkjærlighet for kvinner som motiv, og de ofte påtagelige erotiske undertonene i fremstillingene skapte flere ganger kontrovers i samtiden. Noen av tegningene hans var såpass eksplisitte at de nærmet seg det pornografiske, mens maleriene var mer subtile. Kvinneskildringene dominerte hans motivkrets, men Klimt malte i tillegg portretter, landskaper, mytiske og bibelske temaer som lettere fikk aksept og anerkjennelse i samtiden. Hans voksende berømmelse førte etter hvert til at han fikk flere portrettoppdrag fra Wiens overklassekvinner. Blant annet resulterte dette i et av hans mest berømte bilder, Adele Bloch-Bauer 1 (1907), som i 2006 ble solgt til Neue Galerie i New York for rekordsummen 135 millioner dollar.

Klimts stil og tematikk hadde også innflytelse på den kommende generasjonen av østerrikske ekspresjonister, deriblant kunstnere som Oskar Kokoschka og Egon Schiele.

• art nouveau
• jugend
• symbolisme

• Bailey, Colin B., red.: Gustav Klimt, modernism in the making, 2001, isbn 0810935244
• Fliedl, Gottfried: Gustav Klimt : 1862-1918 : the world in female form, 1997, isbn 3-8228-8257-7