Faktaboks

Hans Thøger Winther
Født
1787, Thisted på Jylland i Danmark. Nøyaktig fødselsdato er ikke kjent.
Død
1851, Christiania i Norge
Virke
Bokhandler, boktrykker og fotografipioner
Familie

Foreldre: Konsumpsjonsforvalter Thomas Nicolay Winther (ca. 1745–1808) og Mette Marie Müller (1766–1811).

Gift 4.5.1809 i Christiania med Cathrine Marie Gundersen (25.4.1792–25.3.1879), datter av kjøpmann Even Gundersen (1760–1807) og Anne Marie Gundersdatter Brandvold (1766–1806).

Selvportrett
Hans Thøger Winther var en norsk forlegger, boktrykker og pioner innen fotografi.
Av .

Hans Thøger Winther var en norsk forlegger, boktrykker og en pioner innen fotografi. Han regnes for å være Norges første fotograf. Han startet i 1822 en forlagsbokhandel, senere et eget bok- og stentrykkeri. Han deltok blant annet i utgivelsen av det illustrerte Norsk Penning Magazin og landets første illustrerte bibel.

Winther utviklet tre ulike metoder til fotografisk gjengivelse, og utgav Norges første fotobok, Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir (1845), en av verdens tidligste bøker innen området. Hans arbeid fikk liten betydning, da det var daguerreotypien og kalotypien som kom til å danne grunnlaget for fotografiets videre utvikling.

I Norge har man ikke klart å spore opp noen av hans egne fotografier, mens tre er funnet i Tyskland.

Bakgrunn

var født i Danmark, men fikk sitt virke i Norge. Han kom til Christiania (nå Oslo) i 1801 som kontorist hos den senere eidsvollsmann og høyesterettsassessor Christopher F. Omsen. I 1806 tok han juridisk embetseksamen og ble sakfører, først i Akershus amt, så ved Akershus stiftsoverrett, og i 1815 ved samtlige over- og underretter i landet.

Etter hvert bygde Winther opp en omfattende virksomhet som hadde lite med jus å gjøre. I 1822 åpnet han en bok- og musikkhandel i sitt eget hus på hjørnet av Østre gade (senere Karl Johans gate) og Øvre Slotsgade. Kundene måtte gå gjennom hagen, opp en bakke og så opp en trapp til annen etasje. Sent i 1826 monterte han egen presse med steintrykkeri i kjelleren, og året etter begynte han også forlagsvirksomhet.

Trykkeri

Den litografiske trykkmetoden var oppfunnet mot slutten av 1700-tallet. To tyske litografer, Louis Fehr og sønnen Gottlieb, hadde åpnet en litografisk anstalt i Christiania i 1822, men Winther fikk større betydning, med en omfattende og variert billedproduksjon. Han utgav portretter av kjente nordmenn, landskaper og byprospekter og litografier av grunnloven. Et stort prospekt av Christiania i 1835 gir et utmerket bilde av byen og en rekke viktige bygninger. P. T. Malling var i flere år faktor hos Winther.

I Norge var det få tidsskrifter før 1800. Winther begynte å utgi et firesiders ukentlig blad, Anmeldelser, Literatur og Kunst vedkommende, i 1827–1829. Deretter kom blant annet Bien. Et Maanedsskrift for Moerskabslæsning 1832–1838. Det ble populært rundt om i landet, men mangelfull samferdsel gjorde distribusjonen vanskelig. I 1839–1840 kom Norske Læsefrugter, som gikk over til Ny Hermoder. Et esthetisk Ugeskrift i 1841–1843.

I flere av bladene skrev Winther selv dikt, biografier, historiske skisser og fortellinger. Hans viktigste tiltak var det som kort etter starten fikk navnet Norsk Penning-Magazin, et Skrift til Oplysning, Underholdning og nyttige Kundskabers Udbredelse i 1834–1842. Som supplement til dette månedsskriftet, som kom med hefter på 128 sider, nådde Winthers steintrykk frem til et stort publikum. Interessen ble ikke mindre da det dukket opp en konkurrent, Skilling-Magazin, som flyttet billedstoffet inn i teksten og dermed representerte starten på den illustrerte underholdningspressen i Norge.

Forlag og bibliotek

Winthers bokforlagsvirksomhet ble innledet med et skuespill av Henrik Anker Bjerregaard, Clara. Senere kom skjønnlitteratur, skolebøker, religiøse skrifter, en illustrert bibel og praktiske småtrykk, blant annet veiledning i å brenne brennevin, brygge øl og lage engelsk skosverte. Blant skjønnlitterære forfattere kan nevnes Henrik Wergeland og Walter Scott. Wergeland var også medarbeider i Penning-Magazin, der flere av hans fineste dikt ble trykt, og han fikk publisert sin Lille verdenshistorie og den anonyme Sveriges historie.

I 1825 opprettet Winther et leiebibliotek – ikke helt uvanlig blant bokhandlere på denne tiden – med 400 bind og like mange notetrykk. Til tider kunne hans virksomhet bli så mangfoldig og vekslende at han hadde problemer med å holde styr på det hele. Flere av hans tiltak fikk kort varighet, mens andre ikke ble satt ut i livet. Subskripsjonsplaner ble lagt til side fordi det ikke meldte seg mange nok interesserte. En del konkurrenter så på ham med ublide øyne. Han var velstående og drev enkelte deler av forretningen bare fordi han hadde glede av det. Han kunne dyrke kunst og musikk og hadde omgang med ledende kunstnere. Halfdan Kjerulf var en av hans venner.

Fotografi

Winther utviklet flere metoder til fotografisk gjengivelse og i 1845 utgav han landets første fotobok, Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir. Det var en av verdens tidligste bøker på dette området, men arbeidet fikk mindre betydning, siden andre metoder, daguerreotypi og kalotypi, ble grunnlag for utviklingen videre.

Gradvis trakk Winther seg ut av sin virksomhet. En av hans sønner, Edvard, overtok den lithografiske anstalten i 1841, og drev den til 1878. Sønnen var teologisk kandidat, og arbeidet også som kopist i Kirkedepartementet. En annen sønn, Wiktor Julius, gikk i boktrykkerlære hos faren, var i ung alder en kort tid faktor og flyttet så til Tønsberg, der han i 1839 startet byens første trykkeri, men allerede året etter utvandret han til Tyskland.

Etter at Winther døde, giftet hans datter seg med bokhandler Joh. Chr. Hoppe, som kjøpte eiendommen i Øvre Slottsgate, fikk den revet og oppførte en ny bygning, som i 1854 ble overtatt av boktrykker W. C. Fabritius.

Utgivelser (utvalg)

  • Anmeldelser, Literatur og Kunst vedkommende, 1827–29
  • Bien. Et Maanedsskrift for moerskabslæsning, 1832–38
  • Norske Læsefrugter, 1839–40
  • Ny Hermoder. Et esthetisk Ugeskrift, 1841–43
  • Norsk Penning-Magazin, et Skrift til Oplysning, Underholdning og nyttige Kundskabers Udbredelse, 1834–42
  • Anviisning til paa trende forskjellige Veie at frembringe og fastholde Lysbilleder paa Papir, 1845

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie, bd. 1, 1950
  • G. Jacobsen: Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer. 1640–1940, 1983

Faktaboks

Hans Thøger Winther
Historisk befolkningsregister-ID
pv00000001647715

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg