Cuno Amiet

Cuno Amiet var en sveitsisk maler og grafiker. Han fikk sitt gjennombrudd på begynnelsen av 1900-tallet i en stil som refererte både til post-impresjonisme, fauvisme og ekspresjonisme, og var en pioner i utviklingen av modernismen innen sveitsisk maleri.

Amiet oppsøkte tidlig noen av de viktigste kunstsentrene i Europa og studerte ved akademier i München og Paris, men han fant liten tilfredsstillelse i den akademiske treningen. I 1892 brøt han ut og involverte seg i stedet med Pont-Aven-gruppen i Bretagne. Under sitt 13 måneder lange opphold kom Amiet i tett kontakt med Paul Gauguins arbeider og syntetismen – noe som fikk stor betydning for hans videre utvikling. Tilbake i hjemlandet etablerte han etter hvert et nært forhold til Ferdinand Hodler, som også utøvet vesentlig innflytelse på sin yngre landsmann.

I 1906 ble Amiet invitert inn i den tyske ekspresjonistgruppen Brücke. Hans medlemskap varte helt frem til gruppens oppløsning i 1913, men han forble værende i Sveits, og det var hovedsakelig de første årene han var aktivt deltagende i Brückes utstillingsvirksomhet. Selv om han tilnærmet seg den tyske ekspresjonismens temaer og følelsesmessige uttrykkskraft, så var fokuset på fargenes harmoni og det dekorative mer bundet til datidens franske kunst. Selvportretter og landskapsbilder utgjorde hoveddelen av hans motivkrets.

Etter Brücke-perioden ble Amiet mindre synlig på den internasjonale kunstscenen, men han fortsatte å male nesten helt frem til sin død som 93-åring i 1961.