«Grekeren», var en spansk maler født på Kreta. Han var en særegen kunstner i spenningsfeltet mellom renessansen, manierismen og barokken.
Han tilegnet seg bysantinsk maleriteknikk med bruk av rød bolusgrunn, som han delvis lot skinne igjennom. I cirka 1565 dro han til Venezia og ble Tizians elev, men han mottok også inntrykk av Jacopo Bassano og Tintoretto. Mens den første delen av hans liv særlig var preget av venetiansk senrenessanse, utviklet han seg de neste årene til manierist i Roma. Der oppholdt han seg fra 1570 til 1576 hos miniatyrmaleren Giulio Clovio (1498–1578) og gjorde seg snart bemerket. Han mottok nå impulser både fra Rafael, Michelangelo og Correggio. I 1577 ble han innkalt til Toledo for å utføre et alter for Santo Domingo el Antiguo-klosteret. Etter å ha malt to prøvebilder for Filip 2 i 1580 måtte han oppgi håpet om å bli hoffmaler, men hans kunst nådde snart stor popularitet i Toledo.
Karakteristisk for hans bilder er komposisjoner som aldri er i hvile. De dristige komplementærfargene i svovelgult og indigoblått, rosarødt og smaragdgrønt samt lilla og oransje understreker det ekspressive innholdet.
Blant hans hovedverker er Grev Orgaz' begravelse fra 1586–1588 i Santo Tomé i Toledo, altertavlen i hospitalet San Juan Afuera samme sted, Kristus blir avkledd i katedralen i Toledo og Marias kroning i Talavera la Vieja. Hans portretter ble i senere år båret av en asketisk livsholdning i forening med et mystisk overjordisk trekk, som i bildet av inkvisitoren Fernando Niño de Guevara. Rent visjonære er hans bilder fra den seneste tiden: Åpningen av det femte segl fra 1608–1614, en scene fra Johannes' åpenbaring der han med voldsom intensitet har levd seg inn i apostelens dommedagssyner, samt Laokoon fra cirka 1610 (National Gallery of Art, Washington D.C.).
Bare unntaksvis malte El Greco landskap, som for eksempel det dramatiske stemningsbildet Toledo i tordenvær fra 1604–1614 (Metropolitan Museum, New York). Han benyttet ofte voksmodeller til sine komposisjoner og virket også som billedhugger, arkitekt og teoretiker.
Egenarten i hans maleri med de langstrakte figurene må sees som en personlig utforming av manieristiske idealer. Hans maleri er et isolert fenomen i spansk kunsthistorie, og det forble uten etterfølgere.
Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier Den angrende Peter fra cirka 1610–1614.
Kommentarer (2)
skrev Nikol Konstante
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.