Faktaboks

Eugène Atget
Uttale
atʒˈe
Født
12. februar 1857, Libourne, Bordeaux, Frankrike
Død
4. august 1927, Paris, Frankrike
Eugène Atget, omkring 1890.

Eugène Atget var en fransk yrkesfotograf som spesialiserte seg på å fotografere arkitektur med tilhørende kunst i Paris og omegn på begynnelsen av 1900-tallet.

Begynnelsen

Familien Atget var opprinnelig salmakere og vognprodusenter som hadde flyttet fra Provence til Dordognelven etter napoleonskrigene. Faren døde da Eugène Atget var fem år gammel, og moren døde kort tid etterpå. I sine tidlige år skal Atget ha tilbrakt noen av dem som sjømann, og da han var 21 år gammel, bodde han i Paris. I 1879 ble han tatt opp ved det nasjonale musikk- og dramakonservatoriet, men ble gitt avskjed før det var gått to år. Deretter fortsatte han å leve som omreisende skuespiller hvor han opptrådte på provinsielle teatre.

Atget ble interessert i fotografering på slutten av 1880-tallet, da han var i slutten av trettiårene. De tidligst kjente fotografiene hans viser landlige scener fra det nordlige Frankrike, såsom vindmøller, ploger og hester i seletøy. Fotografiene ble trolig tatt som studier for kunstmalere og illustratører. Han begynte å fotografere seriøst på slutten av 1890-tallet og konsentrerte seg om byen Paris som var utømmelig for motiver, og som skulle bli hans interesse resten av livet.

Paris

Bymotiv

Coin de la Rue Valette et Panthéon, 1925.

Av /Bukowskis.

Atget beskrev seg selv som Skaperen og formidleren av en samling fotografiske utsikter over det gamle Paris. Hans motiver var ofte mennesker på gaten, miljøskildringer som gjør ham til en foregangsmann innen dokumenterende fotografi. Hans fotografier ble benyttet som utgangspunkt for malerier, blant annet av kunstnere som Georges Braque og Maurice Utrillo. Foruten til kunstnere solgte han sine bilder til forlag og til de franske arkiver. I surrealistiske kretser nøt han stor anseelse; Marcel Duchamp og Man Ray kom til å stå ham nær.

Han forsøkte så langt han kunne å ikke ta i mot oppdrag og var ikke villig til å selge negativene sine. De første ti årene på 1900-tallet virket det mer som om Atgets ambisjon var å bygge en katalog over fransk kultur: hus, gater, butikker og arkitektoniske detaljer. Han viktigste kunder var arkitekter og håndverkere som ønsker eksempler, og bibliotek og arkiver som ville ha en oversikt over det gamle Paris. Mange hadde beklaget seg over moderniseringsprosjektene til Napoleon 3, som etter manges mening hadde rasert Paris i løpet av siste halvdel på 1800-tallet.

Mange av fotografiene kunne virke tørre og triste ved første øyekast. De viste dører, dørhammere, trapper og rekkverk, men var sett med intelligens og et øye for dristige komposisjoner, blant annet ved bruk av vidvinkelobjektiv. Han kunne også fotografere i direkte motlys, noe som konvensjonelle fotografer konsekvent unngikk.

Ny giv

Butikkvindu i Avenue de l'Observatoire, 1926
I 1920-årene produserte Atget en stor andel av sine vakreste og mest originale verk, inkludert de beste bildene av butikkvinduer, markeder og landsbyer i Paris-området.
Av /George Eastman House Collection.

Atget fotograferte mindre og mindre etter 1910 og stoppet praktisk talt helt opp under første verdenskrig. Først i 1920 skjøt fotograferingen fart igjen, etter at han hadde skrevet til ministeren for kunst, Paul Léon, og tilbudt en stor del av negativsamlingen. Atget skrev at han hadde fotografert samtlige gater i hele gamle Paris. Regjeringen kjøpte 2600 av Atgets negativer for 10 000 franc for å deponere dem i det nasjonalhistoriske arkivet. Salget av negativene representerte slutten på ett kapittel i livet hans og begynnelsen på et nytt.

I årene etterpå produserte han en stor andel av sine vakreste og mest originale verk, inkludert de beste bildene av butikkvinduer, markeder og landsbyer i Paris-området. I 1926, da Atget var 70 år, ble to av hans bilder trykket i La Révolution surréaliste, surrealistenes offisielle organ. Han kom dessuten til å øve innflytelse på en rekke av 1930-årenes amerikanske fotografer. Atget etterlot seg et omfattende billedmateriale.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg