Faktaboks

Edith Thallaug
Edith Thora Thallaug Thallaug-Benczy
Født
16. juni 1929, Bærum, Akershus
Virke
Sanger (mezzosopran) og skuespiller
Familie
Foreldre: Sanger Rolf Thallaug (1903–91) og Marta Marie Halvorsen (1900–87). Gift 1) med fiolinist og konsertmester Bjarne Gullov Larsen (28.3.1922–3.8.2002), sønn av tømmermester Gulbrand Larsen (død 1969) og Marie Bergstrøm (død 1971), ekteskapet oppløst; 2) med sanger og regissør Ulf Björkegren, ekteskapet oppløst; 3) med fiolinist og konsertmester Josef Benczy (5.5.1930–).
Edith Thallaug

Edith Thallaug som Cherubino i Figaros bryllup på Kungliga Teatern i Stockholm

Edith Thallaug
Av /NTB Scanpix ※.

Edith Thallaug er en av sin generasjons ledende mezzosopraner, som med Stockholmsoperaen som base har hatt en omfattende opera- og konsertkarriere.

Hun vokste opp på Jar i Bærum. Alle i familien var interessert i sang og musikk, og da en tante tok Edith med på barneteaterforestilling på Nationaltheatret, fikk hun som niåring de første anelser om hva hun ville bli. Hun begynte med sangundervisning 17 år gammel, men fikk det råd å prøve seg som skuespiller. Hun var elev ved Studioteatret 1947–48, og 1948 gav teatersjef Knut Hergel henne plass ved Nationaltheatret, først ved den toårige elevskolen og siden i et engasjement som skulle vare til 1960.

Høydepunktene i hennes tid som skuespiller var vel rollen som Helen i Per Aabels iscenesettelse av Eventyret (La Belle Aventure) av Gaston de Caillavet og Robert de Flers sommeren 1952, og rollen som Solveig i Alfred Maurstads oppsetning 1955 av Peer Gynt, hvor hun fikk anledning til å synge Solveigs to sanger i Griegs versjon. Hun fulgte med denne oppsetningen til Burgtheater i Wien under Wiener Festwochen sommeren 1956, hvor den gikk for stappfulle hus.

Hun hadde tatt sangtimer med Haldis Ingebjart Isene, og 10. mars 1959 holdt hun sin debut i Universitetets aula. Den berømte svenske bassbarytonen Joel Berglund, som holdt konsert i Oslo samtidig, hørte henne. Hun reiste til Sverige for å studere videre med ham og senere med Gjurggja Leppée. Høsten 1960 fikk hun engasjement ved Store Teatern i Göteborg, og her sang hun blant annet Dorabella i Cosi fan tutte, Suzuki i Madame Butterfly og Venus i Tannhäuser. Her sang hun også 1963 sin første Carmen, en suksessrolle som skulle følge henne gjennom karrieren.

1964 gjestet Thallaug som Eboli i Verdis Don Carlos på Stockholmsoperaen, og dette førte til et engasjement som skulle vare til hun ble “pensjonist” 1982. Blant glansrollene var kanskje særlig Carmen, Octavian i Rosenkavaleren og de største Verdi-rollene – hun feiret nye triumfer i den musikalsk krevende og psykologisk kompliserte rollen som Eboli og ble en kritikerrost Azucena i Trubaduren, Ulrica i Maskeballet og Amneris i Aida. Hun gjorde stort inntrykk som Judith i Bartóks Ridder Blåskjeggs borg, mot blant andre Oddbjørn Tennfjord og Aage Haugland. Blant Wagner-rollene bør nevnes Waltraute i Götterdämmerung. Hun fikk Kritikerprisen for rollen som en inntagende Askepott (Rossini) på Den Norske Opera våren 1972. Her har hun også sunget Amneris, Octavian, Carmen og Judith.

Thallaug har også interessert seg for samtidsopera; blant større roller kan nevnes Fru X i Den starkare av Margareta Hallin, Ada i Luciano Berios La vera storia ved urpremieren på La Scala 1982 og Mumien i den svenske premieren på Aribert Reimanns Spöksonaten 2000. Hun har sunget tittelrollen i Frøken Julie og fru Alving i Gengangere, begge av Antonio Bibalo.

Fra midten av juli 2004, en måned etter fylte 75, sang Thallaug på Ulriksdal Slottsteater (Confidencen) i Solna 17 forestillinger av den krevende rollen som Ulrica (Mamsell Arfvidsson) i Verdis Maskeballet! Hun har ellers gjestet i Glyndebourne, Edinburgh, Venezia, Torino og Moskva, og hun har konsertert i USA, Russland, Japan og Korea og medvirket ved en rekke oppførelser av messer, oratorier og symfoniske verker. Fra hennes sangrepertoar, ofte fremført med Jan Eyron eller Robert Levin ved klaveret, kan ved siden av sanger av Grieg, Alnæs og Sibelius nevnes tysk, fransk, spansk og russisk repertoar. Ved Festspillene i Bergen har hun foruten en rekke Haugtussa-oppførelser blant annet sunget Italienisches Liederbuch av Hugo Wolf med Knut Skram og med Robert Levin ved klaveret. Minneverdig ble en konsert i Jerusalem da hun og Robert Levin under et strømbrudd fremførte de hebraiske sangene av Ravel i fakkellys. 1993 holdt hun romanseaften i Praha, hvor hun blant annet sang Dvoraks Sigøynerlieder på tsjekkisk, og 1998 gikk turen til Budapest.

Thallaugs stemme er en varm, uttrykksfull og kompakt mezzosopran. Med sitt klingende øvre register har hun fått flere tilbud om sopranroller. Kritikerne har anvendt sine superlativer også om hennes spill og sceniske utstråling. Kerstin Linder skrev i Svenska Dagbladet etter en Carmen-premiere 1978 at Thallaug ikke lenger behøvde å spille rollen, “hon är Carmen och en mer idealisk sådan kan man inte förstella sig”.

1976 ble Edith Thallaug utnevnt til Kunglig Hovsångerska. Hun mottok Grieg-prisen 1977. 1983 ble hun tildelt den svenske Litteris et Artibus-medaljen, og samme år ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Kilder og litteratur

  • N. J. Ringdal: Nationaltheatret, 2000
  • Tidsskriften Opera nr. 2/2003
  • intervju med Edith Thallaug