Faktaboks

Egil Hovland
Født
18. oktober 1924, Eidsberg (Mysen)
Død
5. februar 2013, Fredrikstad
Virke
Komponist og organist
Familie

Foreldre: Pølsemaker Ole Wilhelm Hovland (1898–1968) og Petra Ingeborg Erlandsson (1901–1977).

Gift 11.1.1947 med Synnøve Hansen (1923–2015), datter av Ole Hansen og hustru Dagny.

Egil Hovland

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Egil Hovland
Av /NTB Scanpix ※.

Egil Hovland var en norsk komponist og organist. Han var en av de betydeligste, mest allsidige, mest produktive og hyppigst fremførte norske komponistene innen nyere klassisk musikk. Han var også en dyktig organist og en sentral skribent og organisasjonsmann.

I sine tidligste komposisjoner var Hovland delvis påvirket av norsk folkemusikk. Han utviklet seg i 1950-årene i neoklassisk retning, blant annet i Musikk for ti instrumenter (1957). Fra 1960-årene er flere verker i avantgardistisk stil, hvor han har gjort bruk av tolvtoneteknikk og klangeksperimentering, men senere i karriere tok tonespråket en mer nyromantisk retning.

Hans kirkelige bruksmusikk har fått en stor spredning, og Hovlands innsats for ny liturgi og for fornyelse av det kirkemusikalske repertoaret er omfattende. I disse verkene er påvirkning fra gregoriansk sang merkbar.

Bakgrunn

Hovland studerte orgel med Søren Gangfløt og senere med Arild Sandvold og gregorianikk og renessansepolyfoni med Per Steenberg ved Musikkonservatoriet i Oslo (Norges musikkhøgskole), hvor han tok organisteksamen i 1948. 1949 ble han ansatt som organist i Glemmen kirke i Fredrikstad. I 1950-årene studerte han komposisjon med Bjarne Brustad, Vagn Holmboe, Aaron Copland i Tanglewood i USA og Luigi Dallapiccola i Firenze.

Stilistisk utvikling

Egil Hovland gjorde seg bemerket på nær sagt alle felt i den klassiske musikken, enten det dreide seg om kammermusikk, orkestermusikk eller kirkemusikk. Han startet som komponist i neoklassisk stil og skrev kammer- og orkesterverker som de profane Suite for fløyte og klaver (1950), Festoverture (1951), Symphonia Veris (1952–1953) og Music for 10 Instruments (1957). Med det sistnevnte verket vant han Koussevitzsky-prisen samme år i skarp konkurranse med flere andre yngre komponister som deltok i Aaron Coplands komposisjonsseminar i Tanglewood. Dette verket ansees som Hovlands internasjonale gjennombrudd.

Tolvtoneteknikk og aleatorikk

Svart-hvitt foto. Egil Hovland smiler. Han har et hvitt ark i den ene hånden. Med den andre trykker han hånden til Finn Mortensen. Mortensen står med ryggen til kameraet.
Egil Hovland (til venstre) mottok Ny Musikks pris i 1964. Den ble delt ut av komponist Finn Mortensen.
Egil Hovland (1964)
Av .

To år senere komponerte han Suite for fløyte og orkester, som innledet tolvtonestilen i hans musikk. Komposisjonene som fulgte, nærmet seg dels en personlig retning av denne stilen, dels serialisme, der tolvtoneteknikkens regler følges ikke bare for melodilinjen, men også for andre musikalske parametre, som takt, rytme, dynamikk, anslag og form. Et verk med seriell teknikk er Motus per flauto solo (1961), mens Festival Ouverture (1962) utvikler åpningens tolvtonetema svært fritt.

I Lamenti per orchestra (1963) finner man konsekvent bruk av tolvtoneteknikk og andre nyere virkemidler som sangstemmen brukt som instrument, klimpring på flygelets strenger og cluster (tette klanger). I tillegg er det også aleatorikk, det vil si bruk av tilfeldige elementer. Tilfeldighetselementet tillater en ganske stor grad av frihet innenfor et klart definert regelsett. I Lamenti kan treblåserne i et parti velge to ulike måter å spille nøyaktig de samme stemmene på. I det ene valget skal treblåserne spille så fort som overhodet mulig innenfor en bestemt tid (13 sekunder), som blir angitt av dirigenten (som må ha armbåndsur med sekundviser); i det andre skal musikerne spille de samme stemmene så hurtig som mulig, men i individuelt tempo i en viss tid (10 sekunder). Tempoet blir individuelt i begge tilfeller, men i sistnevnte spillemåte kommer tilfeldighetsspillet best til sin rett. Verket vant Ny Musikks komposisjonskonkurranse.

Seriell teknikk anvendte Hovland også i Varianti per due pianoforti (1964), der tempo, dynamikk og klang i noen grad er organisert i rekker, og i Kvintett for blåsere (1965), der også aleatoriske elementer er med.

I Rapsodi 69 for orkester (1969), som er en syntese av Hovlands stilistiske utvikling, lar han bokstavene i navn bestemme hvilke toner som skal danne komposisjonens materiale. Denne gamle renessanseteknikken er også benyttet i Alban Bergs Kammerkonsert for klaver, fiolin og 13 blåsere. Rapsodien er et inciterende stykke musikk med stor publikumsappell. Et utrolig fint og levende stykke musikk er Hovlands virtuost utformede og elegante Konsert for trombone og orkester (1972), skrevet for trombonisten Per Brevig.

Nyromantikk

I dette og flere andre verker fra 1970-årene forlater Hovland det strengt formalkompositoriske og finner en personlig stil med røtter blant annet i romantikken. Dette grunngir han selv med at «kløften mellom komponister og lyttere var blitt så stor at det ikke kunne fortsette. [...] Selv opplevde jeg en slags personlighetskrise, som munnet ut i ønsket om å komme mennesker mer i møte enn før. Jeg ville gjerne få dem i tale, og musikk er mitt morsmål. Det ble klart for meg at jeg måtte snakke enklere, vennligere, gjerne mer romantisk».

Kirkemusikken

Egil Hovland (1991)
Hovland var også en betydelig organist.
Egil Hovland (1991)
Av /Aftenposten/NTB.

I 1952 var Hovland en av stifterne av Musica Sacra – samfunn til kirkemusikalsk fornyelse, som ønsket å bringe kirkemusikken i Norge mer i pakt med strømninger fra kontinentet. Musica Sacra ville blant annet fornye reformasjonstidens rytmiske koral og ta i bruk gregoriansk sang i gudstjenesten. Hovland fremmet sine synspunkter i den harde offentlige debatten om kirkemusikalsk fornyelse gjennom sitt virke i Norsk Kirkesangforbund, Norges Organistforbund og i artikler i tidsskriftet Norsk Kirkemusikk, der han var redaktør i 1960-årene. Han satt i organistforbundets sentralstyre i 1956–1970.

Komposisjoner

Av kirkemusikk komponerte Hovland større selvstendige komposisjoner, instrumental og vokal bruksmusikk samt en mengde liturgisk musikk. De selvstendige verkene følger i hovedtrekk den samme utviklingen som hans profane musikk har hatt. Et meget sentralt verk i norsk kirkemusikk er Elementa pro organo (1965), som vakte stor oppsikt ved uroppførelsen. Det er et serielt verk som i tillegg gjør utstrakt bruk av aleatorikk, blåsing i løse orgelpiper og reduksjon av lufttrykket i orgelet.

Motettene, blant annet serien Motetter til kirkeåret, er en del av musikken Hovland laget til bruk i gudstjenesten. Disse korkomposisjonene til bibelsk tekst er ikke for vanskelige og ofte inspirert av gregorianske melodier. Den større motetten How long, O Lord (1968), som i sin tid ble en veritabel hit, benytter mer avanserte komposisjonsteknikker. Fra de senere årene regnes Credo (1991) som et betydelig verk. Samme år komponerte Hovland musikken til signingsgudstjenesten for kong Harald og dronning Sonja i Nidarosdomen.

Hovland utrettet et stort arbeid med kor i Glemmen kirke, og han arbeidet med musikk for alle aldersgrupper. For å nå også de minste laget han blant annet musikk til en rekke barnegudstjenester og bibelspill i ulike format.

Hovlands enestående melodiskapende evne viser seg også i en stor mengde orgelkoraler, koralforspill og -partitaer, introitusmelodier og salmemelodier, dels etter bestilling fra kirkene i Sverige og Norge. Han er den fremste bidragsyteren til Norsk Salmebok, med 51 melodier, og flere andre har funnet sin plass i salmebokens tillegg, Salmer 1997.

Verv og utnevnelser

Egil Hovland var styremedlem i Norsk Komponistforening og hadde også tillitsverv i TONO. Han hadde Statens kunstnerstipend 1954–1955 og 1964–1966. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1983 og til kommandør i 2005.

Hovedverker

Vokalmusikk

Tittel Opus År
To gammeltestamentlige sanger 16 1951
Litani ved Kristi Fødselsfest 49 1965
Missa Vigilate 59 1967
Saul! (motett) 74 1971
Missa Misericordiae 80 1973
Kyrkans eviga lovsång 82 1974
Credo (for blandet kor) 137, 1 1991
Gloria Patri (for like stemmer og piano) 137, 2 1991
Herre du omgir meg (prosesjonsmusikk ved signingsgudstjeneste) 138 1991

Opera

Tittel Opus År
Brunnen (kirkeopera) 77 1972
Fange og fri 134 1993
Orgelverker Opus År
Elementa pro organo 52 1965
Rorate for orgel og kammerorkester 55 1967
4 Interludier til Missa Vigilate 67 1970
Job, suite nr. 2 for orgel 9 1973
Crux Ave 102 1979
Il canto del mare per organo 114 1981

Orkesterverker

Tittel Opus År
Concertino for 3 trompeter og strykere 23 1955
Lamenti per orchestra 43 1963
Fanfare og koral 54 1967
Rapsodi 69 65 1969
Konsert for trombone og orkester 76 1972
Konsert for fiolin og orkester 81 1974
Konsert for klaver og orkester 91 1977
Tombeau de Bach 95 1978
Konsert for piccolofløyte og strykere 117 1986
Danse de la Mort pour orchestre et danseurs 127 1983

Kammermusikk

Tittel Opus År
Suite for fløyte og klaver 15 1950
The Song of Songs (for sopran, fiolin, slagverk og klaver) 42 1963
Cantus I for fløyte og cembalo 45 1964
Kvintett for blåsere nr. 1 50 1965
Cantus III for fiolin og klaver 103 1980
Strykekvartett nr. 1 116 1981
Cantus IX (Te Deum) for orgel og slagverk 133 1986

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Agerup, Knut m.fl., red.: Festskrift til Egil Hovland på 50-årsdagen 18. oktober 1974, 1974
  • Baden, Torkil: 'Egil Hovland 70 år' i Norsk kirkemusikk 47, nr. 9 (1994), 12-13, 16-19
  • Egil Hovland – og korene i Glemmen kirke: festskrift til Egil Hovland på 70-års dagen [...], 1994, isbn 82-993265-0-8
  • Herresthal, Harald: 'Egil Hovland' i Bækkelund, Kjell, red.: Norske komponister, 1977, 73-81, isbn 82-10-01549-4
  • Johannessen, Geir Harald: Egil Hovland: englene danser på tangentene, 1999, isbn 82-520-3249-4
  • NBL 2. utg.
  • Pedersen, Morten Eide: 'Med Egil Hovland som katalysator: en vurdering av 60-tallets musikk' i Ballade 12, nr 2/3 (1988), 42-47
  • Reitan, Lorentz: 'Festspillkomponisten Egil Hovland intervjuet' i Ballade 7, nr. 1 (1983), 2-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg