Indra Lorentzen

Indra Lorentzen ble regnet som en av Norges fremste ballettdansere, og hennes evne til å uttrykke menneskelige følelser gjennom dans var enestående i sin samtid. Som solist i Nasjonalballetten utmerket hun seg særlig i rollen som Miranda i Stormen av Glen Tetley, Månerenen av Birgit Cullberg, Volven av Kjersti Alvebergs og Tango Bueno Aires 1907 av Ulf Gadd. Det var fremfor alt i roller som lot henne skildre og levendegjøre intense menneskelige følelser at hun fant seg aller best til rette, men kombinasjonen av formidlingsevne og teknisk virtuositet tilførte hennes klassiske rolletolkninger en dybde og dimensjon som fascinerte publikum sterkt.

Nysgjerrighet og ønske om å fornye seg gjorde at hun, på tross av sin solide posisjon i kompaniet, tidlig søkte seg over i en frilans-tilværelse. I sesongen 1982/1983 danset hun med Cullberg-balletten. I 1985 var hun en av initiativtakerne til Tigerstadens Danseteater, og fire år senere satte hun i gang Kulturstafett mot rasisme.

Indra Lorentzen dro også til sin bestefars hjemland Indonesia og studerte klassisk dans på Java. Det er et langt sprang fra den gamle kulturen der, til «Fellesferiens Danseteater» med premiere i fjæresteinene på Senja, til arbeidet med å koreografere åpningen av Grønlands Kulturhus i Nuuk, Asarnerit i 1997.

Som koreograf, instruktør og manusforfatter har Indra Lorentzen skapt en rekke forestillinger basert på inuitisk og samisk mytologi og historie, samtidig som hun har tatt tak i ålandsk folkekultur og holdt dansekurs i Bangladesh. Fellesnevner for prosjektene er et helhetsuttrykk av dans, musikk og teater som møter folkekunstens magi og rituelle kraft.