Faktaboks

John Persen
Født
9. november 1941, Porsanger
Død
12. desember 2014, Oslo
Virke
Norsk-samisk komponist
Familie

Foreldre: Småbruker Hans Andreas Persen (1897–1972) og husmor Berit Ragnhild Johnsen (1901–97).

Gift 1) 1969 med musikkpedagog Åslaug Elise Berre (16.12.1945–), datter av ingeniør Einar Berre (1909–80) og Gudlaug Utheim (1907–98), ekteskapet oppløst 1974; 2) 1984 med scenograf Aili Strømsted (15.12.1952–), datter av forfatter Finn Strømsted (1925–2003) og tekstilkunstner Bodil Cappelen (1930–), ekteskapet oppløst 1996.

John Persen

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

John Persen
Av /NTB Scanpix ※.

John Persen var en norsk komponist med samisk bakgrunn. Han har satt tydelige spor etter seg i norsk musikkliv både musikalsk og organisasjonsmessig.

Studier

Persen ble først utdannet til agronom og tok deretter lærerutdannelse. Under lærerstudiene fattet han interesse for kunstmusikk etter en radiooverføring fra festivalen Warszawahøsten. Hans musikalske erfaring til da begrenset seg til medvirkning i danseband, men han kom inn på Musikkonservatoriet i Oslo i 1968, der han studerte komposisjon med professor Finn Mortensen.

Persen tok diplomeksamen ved den da nyopprettede Norges musikkhøgskole i 1973. At høgskolen var et faktum i 1972 hadde John Persen sin del av æren for. Som studentpolitiker på konservatoriet arbeidet han aktivt for opprettelsen av en statlig musikkhøgskole og ble, som studentrepresentant, konservatoriets eneste medlem av høyskolens interimstyre.

Komponisten

I tidlige verker var Persen inspirert av den ungarske komponisten György Ligeti og etter hvert av minimalisme. Hans musikalske ideal ble å frigjøre seg fra tradisjonen og skape nytt på fritt, personlig grunnlag. Han var mer opptatt av klangflater og strukturer enn av melodi og harmoni i tradisjonell forstand. I en del av verkene arbeidet han med å utnytte et begrenset musikalsk materiale maksimalt.

Hans ble for alvor kjent i offentligheten under Oslo-Filharmoniens urfremførelse av hans prisvinnende verk i komponistkonkurransen til innvielsen av Oslo Konserthus čSv (en hilsen som betyr: 'Våg å vise at du er same') i 1977, der han satte en støkk i publikum med et pistolskudd. Samehilsenen brukte han samme år i korverket Samesiidat CSV, der tekstmaterialet er en original joik.

Persens største verk var operaen Under kors og krone (1985), som handlet om Kautokeino-opprøret i 1852. Til tross for at operaen var et bestillingsverk av Den Norske Opera, ble den aldri fremført. Han omarbeidet senere materialet til orkestervektet Over kors og krone, som ble urfremført under Ultima-festivalen i 1999.

Han arbeidet også mye med elektronisk musikk. Blant hans viktigste verker på det området var Things Take Time og Fuglan veit, der han hadde fuglekasser med elektronisk musikk hengende i trær i Slottsparken i Oslo.

Persens største kammermusikksuksess var Et cetera! som ble urfremført av Ny Musikks Ensemble i 1986 og senere ble fremført i en rekke land. Hans aldri sviktene humor kunne avsløre seg i titler som John Persens Guide to the Orchestra og kammermusikkverket Arvesøl.

Kulturpolitikeren

Persen kombinerte alltid sin kunstnerisk skapende virksomhet med politisk engasjement. I årene 1970–1973 var han formann for Ung Nordisk Musikkfest (UNM). På den tiden oppsto et rykte som fortalte at når Persen svingte ned Ullevålsveien med kurs mot Kirke- og undervisningsdepartementet, fikk kulturstaben det travelt med å skalke lukene; han gikk sjelden med uforrettet sak. Etter hans år som formann i UNM og foreningen Ny Musikk (1974–1976) hadde begge mer enn fordoblet sine budsjettrammer.

Persen var også en av initiativtakerne til Kunstneraksjonen i 1974, som han ledet i halvannet år. Han satt i styrene i Norsk Komponistforening, MIC Norsk musikkinformasjon og var formann i NICEM (den norske avdelingen av International Confederation for Electroacoustic Music).

Han spilte en avgjørende rolle i opprettelsen av Ultima-festivalen i Oslo, der han var kunstnerisk leder i årene 1990-1993. Han har også vært administrativ leder av Oslo Sinfonietta.

Verker (utvalg)

  • Orkesterverk II (1974)
  • Samesiidat – čSv – blandet-, kvinne- eller mannskor (1976)
  • cSv orch (1976)
  • 7:56, 8:05 og 8:27 elektronisk musikk(i samarbeid med Jøran Rudi) (1983/84)
  • Under kors og krone. Libretto Magnar Mikkelsen opera (1978/85)
  • TTT – Things Take Time – elektronisk musikk (1985)
  • Enn! – blandet kor, 2 resitatører, tape (1986)
  • Et cetera! – kammerensemble (1986/87)
  • Notabene : The Title is a Lie – elektronisk musikk (1988)
  • Fuglan veit! – elektronisk musikk (1988-89)
  • The John Persen's Guide to the Orchestra (1990)
  • Denne krig er ingen krig som kan gi fred. Tekst: Georg Johannessen – sopran og klaver (1994)
  • Til ‘a Lise – Erotisk kampkvad – mezzosopran og klaver (1995)
  • Recycled Encores – styrkekvartett (1996)
  • Arvesøl – sinfonietta (1997)
  • Mester gjør øvelse (eller omvendt) – marimba /eller vibrafon) og klaver (1999)
  • Over kors og krone – orkester (1999)
  • Goaskinvielja. Tekst: Mari Boine – – orkester (2005)

Diskografi (utvalg)

  • Things Take Time ; Notabene – The Title Is A Lie På CD-en Electronic Works – Aurora ACD 5090 (2015)
  • Over kors og krone Oslo Filharmoniske Orkester, Christian Eggen-dirigent – Aurora ACD 5029 (2003)
  • DuO for Flute and Double Bass Dan Styffe-kontrabass, Anne Hveding-fløyte Simax Classics PSC 1252 (2003)
  • Recycled Encores ; Arvesøl ; Bugs ; xEx – Cikada Strykekvartett, Oslo Sinfonietta, BIT 20 Ensemble, Peter Kates-vibrafon, Ingar Bergby-dirigent Hemera HCD 2924 (1997)
  • Et cetera! – Cikada, Christian Eggen-dirigent Aurora ACD 4961 (1990)
  • 7’56" ; Orkestverk II ; CSV Royal Philharmonic Orchestra, Per Dreier-dirigent, Musikselskabet Harmoniens Orkester, Karsten Andersen-dirigent – Aurora NCD-B 4940 (1988)
  • Samesiidat CSV Oslo Ungdomskor, Joar Rørmark-dirigent – Philips LP 6529 021 (1980)

Utmerkelser

  • 1999: Lindemansprisen
  • 1998: Edvard Prisen for Arvesøl
  • 1996: Oslo Bys Kulturpris
  • 1987: Norsk Komponistforenings Årets verk for Et cetera
  • 1974: Norsk Komponistforenings Årets verk for Orkesterverk II

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg