Amilcare Ponchielli

Ponchielli var en meget talentfull komponist, men samtidig en meget beskjeden person noe som hemmet hans karriere i stor grad. Han hadde en meget livfull og rik fantasi i tillegg til en nærmest mystisk evne til å uttrykke forskjellige situasjoner og emosjonelle uttrykk. Til dette kom en usedvanlig kompetent instrumentasjonsevne. At Ponchielli ikke kan regnes blant tidens fremste komponister, skyldes ikke annet enn hans store beskjedenhet. Operaen ”La Gioconda” viser at han har tatt sterke inntrykk av Giacomo Meyerbeer (1791–1864), Charles Gounod (1818–1893) og Guiseppe Verdi (1813–1901). Han fikk stor betydning for de unge veristene, blant andre Pietro Mascagni (1863–1945) og Giacomo Puccini (1858–1924) som var elev av Ponchielli på konservatoriet i Milano. Ikke minst utviklet Ponchielli det symfoniske elementet i orkestermusikken – langt lengre enn sine samtidige komponistkollegaer.

Ponchiellis far var en dyktig amatørorganist som tidlig underviste sin sønn i musikk. Da han viste betydlige musikalske evner, fikk han studere hos en organist i nabobyen. Ni år gammel begynte Ponchielli å studere ved konservatoriet i Milano der han fikk Arturo Angeleri i klaver og Pietro Ray i musikkteori. Ti år gammel komponerte Ponchielli en symfoni i klaveruttog.

I 1851 begynte han å studere komposisjon med Felice Erasi og ga seg i kast med å komponere operaer. Etter å ha avsluttet sine studier i Milano i 1854, fikk Ponchielli stilling som organist i kirken i Cremona og året etter ble han assitent til direktøren ved Teatro Concordia. Det var her hans første virkelige opera, ”I promessi aposi”, ble oppført. De neste 15 årene kjempet Ponchielli for å komme seg frem som operakomponist. Etter å ha omarbeidet ”I promessi aposi” fikk operaen en slags suksess i 1872. Men etter å ha oppnådd en tydelig suksess med balletten ”Le due gemelle” på La Scala i 1873, fremstod Ponchielli blant en av de ledende intalienske komponistene. I 1876 kom hans store suksess med operaen ”La Gioconda”, en opera som ble satt opp på de fleste europeiske operahus. I 1881 ble Ponchielli kapellmester ved Bergamo-katedralen, og fra samme år ble han professor i komposisjon ved Milanokonservatoriet.

• I promessi sposi(1856)
• Bertrando dal Bormio(1858)
• La Savoiarda(1861)
• Roderigo re dei Goti(863)
• Il parlatore eterno(1873)
• I Lituani(1874)
• I Mori di Valenza(1874)
• La Gioconda(1876)
• Il figliuol prodigo(1880)
• Marion Delorme(1885)

• musikk i Italia
• musikkpedagogikk
• kirkemusikk