Faktaboks

Andrés Segovia
Uttale
segˈovia
Født
21. februar 1893, Linares, Andalucía, Spania
Død
2. juni 1987, Madrid, Spania
Andrés Segovia, 1968
Andrés Segovia, 1968
Av /Getty Images.

Andrés Segovia var en spansk gitarist som var en av de viktigste klassiske gitaristene på 1900-tallet. Ved sine utallige konserter og plateinnspillinger hadde han svært stor betydning for den utbredelse og popularitet gitaren fikk etter andre verdenskrig.

Bakgrunn

Som barn fikk Segovia først undervisning i fiolinspill, men ble snart mer tiltrukket av gitaren. Flamencomusikk hadde han derimot lite til overs for. Selv om Segovia senere ofte gjorde et nummer av at han var autodidakt («Jeg har vært min egen lærer og elev»), skal han i noen perioder ha studert med blant annet gitaristen Miguel Llobet. I ungdomsårene holdt han konserter rundt om i Spania, og i 1919 reiste han for første gang til Latin-Amerika for å opptre der.

Karriere

Det internasjonale gjennombruddet fikk Segovia med Paris-debuten i 1924. Denne ble raskt etterfulgt av konserter i andre europeiske land og innen få år også av turneer i Russland, Japan og USA. Kort tid etter utbruddet av Den spanske borgerkrigen i 1936 flyttet Segovia til Montevideo i Uruguay, og han returnerte ikke til Spania før etter andre verdenskrig. I de mellomliggende årene spilte han konserter i store deler av Latin-Amerika. Segovia fortsatte en aktiv konsertkarriere til han var over 90 år gammel, og han ble hedret med en lang rekke ærespriser og æresdoktorater.

Konserter i Norge

Allerede i oktober 1926 gjestet Segovia Oslo første gang. Ifølge en avisomtale var Universitetets aula fylt til siste plass (Kong Haakon var også til stede), noe som førte til at en ekstrakonsert ble berammet den påfølgende uken. Ved sitt neste besøk i 1932 hadde han ikke mindre enn tre konserter i Oslo med få dagers mellomrom (to i Aulaen og én i Calmeyergatens misjonshus). Segovia var igjen i Oslo i 1947, og han fortsatte å gjeste Norge regelmessig helt frem til begynnelsen av 1970-tallet.

Plateinnspillinger og repertoar

Segovia begynte å gjøre plateinnspillinger for HMV i 1928, og fra 1947 og fremover skal han ha spilt inn over 50 LP-plater. Han søkte aktivt å utvide gitarens repertoar, dels ved å transkribere musikk opprinnelig skrevet for andre instrumenter og dels ved å oppfordre komponister til å skrive nye verker. Dette gjaldt i hovedsak komponister med et tonespråk forenlig med hans egen ganske konservative musikksmak, som spanjolene Federico Moreno Torroba, Joaquín Turina og Joaquín Rodrigo, meksikaneren Manuel Ponce og italieneren Mario Castelnuovo-Tedesco. Verker av disse komponistene stod hyppig på Segovias konsertprogram.

Segovia hadde imidlertid liten sans for mer modernistisk musikk og spilte for eksempel aldri den moderat-modernistiske suiten Quatre pièces brèves som sveitseren Frank Martin skrev for ham i 1933 – et verk som først over tretti år senere fikk sin rettmessige plass i 1900-tallets gitarkanon. Segovia komponerte også selv en rekke miniatyrstykker i spanskpreget, senromantisk stil.

Segovias repertoar besto nesten utelukkende av solomusikk, bare rent unntaksvis spilte han kammermusikk med andre musikerkolleger. Noen komponister skrev også konserter for gitar og orkester for ham; de første var Castelnuovo-Tedesco i 1939 og Ponce i 1941. Segovia fremførte Tedesco-konserten i Oslo i 1952 med Odd Grüner-Hegge som dirigent.

Undervisning og spillestil

Segovia var aldri fast tilknyttet noen undervisningsinstitusjon, men holdt mange kurs og mesterklasser av kortere varighet. Som lærer skal han ha vært ganske autoritær og forventet at studentene mest mulig etterlignet hans egen spillestil. På mange måter representerte han et senromantisk musikkideal med en subjektiv og svært fri tilnærming til frasering og rytmikk – en spillestil han beholdt livet ut. Med sin usedvanlig rike og varierte klang hadde han en egen evne til å bergta tilhørerne.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Segovia, Andrés. (1976). Segovia: An Autobiography of the Years 1893–1920. New York, Macmillian. Segovias fargerike selvbiografi som dekker barndoms- og ungdomsårene frem til hans første utenlandsreise i 1919.
  • Wade, Graham og Garno, Gerard. (1997). A New Look at Segovia, his Life, his Music, vol. 1–2. Pacific MO, Mel Bay Publications. Vol. 1 inneholder en musikalsk biografi over årene 1893–1957 samt en analyse av Segovias versjon av et utvalg tidlige gitarverker. Vol. 2 dekker årene 1958–1987 og inneholder en analyse av hans versjon av en del spanske gitarverker.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg