Shadows, The

The Shadows sammen med Cliff Richard, ca. 1960. Fra venstre: Cliff Richard, Bruce Welch, Tony Meehan, Jet Harris og Hank Marvin.

Av /NTB Scanpix ※.

The Shadows var et britisk pop- og rockeband. De er tidenes mest innflytelsesrike instrumentalband og fikk titusener av unge verden over til å kjøpe seg Fender Stratocaster elgitar og starte band (i Norge kalt shadowsband). Hank Marvins elegante spillestil med hyppig bruk av vibratoarmen og ekkobokser dannet skole, sammen med Bruce Welchs drivende rytmegitar og den nyskapende bassisten Jet Harris. The Shadows var enormt populære i 1960-1963, og laget siden noen mesterlig arrangerte album der de viste seg som dyktige harmonisangere. De gjorde et suksessrikt comeback i 1978 med coverversjoner.

De ble dannet i London høsten 1958. Etter noen måneder hadde besetningen stabilisert seg med gitaristene og vokalistene Hank Marvin (født Brian Rankin, 1941) og Bruce Welch (født Bruce Cripps, 1941), rytmegitar og vokal), bassisten Jet Harris (født Terence Hawkins, 1939-2011) og trommeslageren Tony Meehan (1943-2005).

Bandet startet som akkompagnatører for Cliff Richard under navnet The Drifters (som ble endret til The Shadows i 1959) og spilte på de fleste av hans plater fram til 1968. De spilte også i flere filmer sammen med ham. The Shadows fikk sitt gjennombrudd som instrumentalband i 1960 med deres fjerde single, Apache, som gikk til topps i hjemlandet, og fram til 1965 hadde de stor suksess med disse singlene:

  • Man Of Mystery (1960)
  • F.B.I. (1961)
  • Frightened City (1961)
  • Kon-Tiki (1961; deres første norske hit)
  • The Savage (1962)
  • Wonderful Land (1962)
  • Guitar Tango (1962)
  • Dance On! (1962)
  • Foot Tapper (1963)
  • Atlantis (1963)
  • Shindig (1963)
  • The Rise And Fall Of Flingel Bunt (1964)
  • Don't Make My Baby Blue (1965; med vokal)

Meehan ble i 1961 erstattet av den erfarne trommeslageren Brian Bennett (født 1940). Etter at Harris fikk sparken i 1962, var Brian «Licorice» Locking (1938–2020) bassist fram til 1963, da John Rostill (1942–1973) overtok. Som duo hadde Jet Harris & Tony Meehan tre store instrumentalhits i 1963: Diamonds, Scarlett O'Hara og Applejack.

Etter å ha gitt ut totalt ni studioalbum ble The Shadows oppløst i 1970, hvorpå de to gitaristene dannet trioen Marvin, Welch & Farrar sammen med australieren John Farrar. Deres vokalharmonier og pene visepop slo imidlertid ikke an hos platekjøperne, og i 1973 gjenoppsto The Shadows. Besetningen Marvin, Welch, Bennett og Farrars største suksess var Let Me Be The One, som i 1975 havnet på andreplass i Eurovision Song Contest og ble en britisk hit.

Farrar sluttet i 1977, og som instrumentalband fikk The Shadows stor britisk suksess i 1978–1980 med singlene Don't Cry For Me Argentina, Theme From The Deer Hunter (Cavatina) og Riders In The Sky. De 11 albumene fram til oppløsningen i 1990 var preget av instrumentale coverversjoner av samtidige hits. De solgte bra i Storbritannia, delvis grunnet tv-reklame.

Welch holdt en lav profil på 1990-tallet, Bennett fortsatte å lage musikk til tv-serier, mens Marvin siden 1992 har gitt ut en rekke soloalbum som stort sett har solgt bra i hjemlandet. Jet Harris var aktiv fram til han døde, men ble ikke invitert med på The Shadows' verdensomspennende avskjedsturné i 2004–2005. Marvin, Welch og Bennett turnerte sammen med Cliff Richard i 2009-2010 og ga ut studioalbumet Reunited i 2009.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg