Faktaboks

Zdeněk Fibich
Zdeněk Zdenko Fibich
Uttale
fˈibikj
Født
21. desember 1850, Vseborice, Øst-Bøhmen
Død
15. oktober 1900, Praha
Zdeněk Fibich

Zdeněk Fibich var en tsjekkisk komponist, en av Böhmens viktigste og den som førte arven etter Bedrich Smetana videre.

Studier og musikalske forbilder

Fibich studerte først ved Smetanas musikkskole i Praha, men ble anbefalt å fortsette studiene ved konservatoriet i Leipzig. Her studerte Fibich klaver under Ignaz Moscheles og teori under Ernst Friedrich Richter og Salomon Jadassohn i 1865–1867. Etter opphold i Paris og Mannheim bosatte Fibich seg i Praha. Her var han kapellmester ved nasjonalteatret i tre år hvoretter han fortsatte som privat musikklærer.

Under studiene i Leipzig lærte Fibich fremfor alt Robert Schumanns musikk å kjenne, spesielt ble han opptatt av Schumanns sanger og kammermusikk. Imidlertid viste det musikalske drama å ha en sterkere tiltrekningskraft på Fibich enn den romantiske lieden og kammermusikken. Med Bedrich Smetana som forbilde søkte han seg dels mot operaen, men fremfor alt mot det symfoniske diktet.

Med Schumanns og Franz Liszts melodramaer som forbilder samt den tradisjon som var utviklet i melodramaene av den gamle tsjekkiske mesteren Jirí Benda, ble disse formdannende for Fibich. Han begynte med konsert-melodramaer, men tok senere skrittet helt ut og skrev det monumentale sceniske melodrama Hippodamie, en trilogi som går over tre kvelder. Hele trilogien forelå 1891. Hippodamie er i virkeligheten en gjennomføring av Richard Wagners tanker og prinsipper til den ytterste konsekvens.

Fibich er imidlertid ikke bare en Schumann- og Wagner-epigon. Hans største og beste verk hører til den sentrale del av den typiske tsjekkiske musikken. Det er viktig å peke på at ettersom Smetana ikke underviste i komposisjon, ble Fibich den som kom til å føre arven etter Smetana videre til neste generasjon.

Utvalgte verk

Operaer

  • Bukovin (1874)
  • Blanik (1881)
  • Nevesta messinská (”Bruden fra Messina”, etter Schiller; 1884)
  • Boure (”Stormen”), etter Shakespeare)
  • Hedy (etter Byron, 1897)
  • det sceniske melodrama Hippodamie (trilogi, 1890–1891)

Symfonier

  • Op. 17 i F-dur (1892)
  • Op. 38 i Ess-dur (1892)
  • Op. 53 i e-moll (1898)

Symfonisk dikt

  • Othello
  • Záboj
  • Slavoj und Ludek
  • Toman a lesni panna ("Toman og skognymfen")
  • Der Sturm
  • Vesna ("Våren")
  • Am Abend (med det berømte "Poème")

En rekke ouvertyrer, blant andre Die Nacht auf der Burg Kerlstein og Comenius.

Til dette kommer klaververk (blant andre en klaverkvintett (fiolin, cello, klarinett, horn og klaver), sanger, kantater og konsertmelodramaer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg