Hardingfele
Fanitullen spilles med hardingfele. Hardingfele fra 1899 laget av Peder Braatan Kroken Toke.
Av /Larvik Museum / Digitalt Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0
Lars Fykerud

Det finnes flere versjoner av Fanitullen. Den mest kjente formen siden slutten av 1800-tallet er Lars Fykeruds omforming av en eldre slått etter Myllarguten. Bildet viser Lars Fykerud med hardingfele, ukjent årstall, bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Lars Fykerud
Av /NTB Scanpix ※.

Fanitullen er en hardingfeleslått, som hovedsakelig spilles i Telemark og Hallingdal. Selve navnet betyr «fandens trall».

Ifølge sagnet ble slåtten spilt av fanden under et slagsmål i et bryllup i Hol i Hallingdal i 1724, hvor en av slåsskjempene ble drept. Denne hendelsen finnes dokumentert i samtidige rettsdokumenter fra Hallingdal. Ifølge kjøkemesteren i bryllupet, som skal være opphavet til sagnet, satt fanden på en øltønne i kjelleren og spilte slåtten mens han holdt fela motsatt vei. En variant av sagnet legger imidlertid hendelsen til Hemsedal. Sagnet er dikterisk behandlet i verseform av Jørgen Moe i 1840-årene.

Fanitullen er en hallingslått som vanligvis spilles på trollstilt fele, det vil si at fela stemmes A-E-A-Ciss. Slåtten framføres ofte i en noe rytmisk friere versjon som lydarslått. Flere varianter av slåtten har versert. Den mest kjente formen siden slutten av 1800-tallet er Lars Fykeruds omforming av en eldre slått etter Myllarguten. Senere har Odd Bakkerud bygd ut slåtten til et bravurnummer som han vant Landskappleiken med på Lillehammer i 1968. I Hallingdal finnes det også en variant som går på felestillet A-E-A-E.

Halvorsens Fanitullen

Johan Halvorsens Fanitullen, skrevet til Sigurd Eldegards skuespill Fossegrimen, som hadde premiere på Nationaltheatret i 1905, har ingen direkte tilknytning til den tradisjonelle slåtten Fanitullen. Halvorsens komposisjon er derimot inspirert av flere andre kjente slåttemotiver, spesielt hentet fra slåtten Førnesbrunen. Det er særlig Alfred Maurstads spill som har gjort Fanitullen av Johan Halvorsen kjent. Maurstad benyttet i tillegg en variant av den tradisjonelle slåtten som en form for signaturslått når han spilte hardingfele.

Christiania Fusel & Blaagress

Gruppen Christiania Fusel & Blaagress fikk stor suksess med en folkrockversjon av Fanitullen våren 1972. Bakgrunnen var at Øystein Sunde hadde blitt inspirert av Odd Bakkeruds framføring av slåtten da han satt i salen under Landskappleiken i 1968. Gruppens versjon med Einar Mjølsnes på hardingfele ble senere brukt som kjenningsmelodi til radioprogrammet Norsktoppen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg