samenes nasjonalsang

Sangteksten er opprinnelig et dikt skrevet av Isak Saba (1875–1921) fra Unjárga i Øst-Finnmark. Diktet bærer tittelen Sámi soga lávlla, som i norsk oversettelse blir «sameslektens sang», og er tydelig inspirert av nasjonalsang-sjangeren. Diktet er nasjonalromantisk i stilen, og beskriver folk og land i Sápmi. Et viktig virkemiddel i teksten er alliterasjon – at ord har samme forbokstav. Diktet er opprinnelig skrevet og publisert på nordsamisk, men er senere oversatt til både andre samiske språk og majoritetsfolkenes språk.

Første linje i diktet er Guhkkin davvin Dávggáid vuolde, på norsk «langt mot nord under Dávggát.» I norske oversettelser av teksten blir Dávggát gjerne gjengitt som «Store bjørn» eller «Karlsvogna,» men Dávggát er egentlig et av de tradisjonelle samiske stjernebildene som ikke har noe direkte motsvar i norsk kultur. Nasjonalsangens første linje er altså litt uoversettelig, og kan dermed sies å symbolisere det særegne i samisk kultur.

Første vers tar i løpet av ni linjer lytteren med fra innlandets «vidder som brer seg ut bak vidder» (duottar leabbá duoddar duohkin) til kysten der «stålgrå nes brøyter seg ut mot det stormfulle hav» (cáhket ceakko stállenjárggat máraideaddji mearaide). Dermed forener nasjonalsangen innlandssamenes og sjøsamenes Sámieatnan («Sameland») i ett og samme vers.

Andre og tredje vers beskriver henholdsvis vinteren og innlandet, og sommeren og kysten. Dette viderefører kyst-innland dynamikken i teksten, samtidig som det også kan gjenspeile reindriftssamenes flyttemønster i Finnmark, der innlandet er vinterland og kysten er sommerland.

Fjerde vers tar for seg samenes historie og beskriver hvordan andre folkeslag har forsøkt å undertrykke dem. Verset hyller samene som «ei utholdende slekt» (sitkes sohka) og «fredens rot» (ráfi ruohtas), og vektlegger at det aldri har vært krig blant samene. Femte vers er en appell til samene om å motstå undertrykkerne og vokte på sitt gollegiella («gyldne språk»), og tiltaler samene som Beaivvi bártniid nana nálli – «Solsønnenes seige ætt» – noe som henviser til fortellinger i samisk mytologi der samene er etterkommere av solguden.

Sámi soga lávlla ble publisert første gang i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906, som en del av Isak Sabas valgkamp. Læreren og fornorskingsmotstanderen Isak Saba var en av de fremste aktivistene i den første samepolitiske bevegelsen, og ble som første same valgt inn på Stortinget, på et samepolitisk og sosialistisk program. Saba var representant for Arbeiderpartiet på Stortinget i årene 1906–1912. Etter sine perioder på Stortinget viet Saba mye tid til sin pasjon for innsamling av samisk folklore og musikk.

Sabas tekst ble allerede i mellomkrigstida omtalt som samenes «nasjonalsang». Den ble ikke publisert med noter, men den har gjerne blitt sunget med en tradisjonell joikemelodi fra Várjavuonna (Varanger), Sabas hjemtrakter

I 1933 bestilte det nystiftede Lappenes Opplysningsforbund i Finland -en pro-samisk organisasjon med sterkt innslag av ikke-samiske «samevenner»- en melodi til nasjonalsangen fra den finske komponisten Uuno Klami. I 1961 skrev den norske læreren Arne Sørli, som arbeidet i Kárášjohka, en annen melodi til sangen.

I 1986 ble det vedtatt på den fellesnordiske Samekonferansen i Åre i Sverige at Sámi soga lávlla skulle være tekst til en felles nasjonalsang for samefolket. Teksten hadde ingen motkandidater, den hadde jo over lang tid vært kjent som samenes nasjonalsang, men melodien skapte mer debatt. Melodiene som ble diskutert på møtet var begge skrevet av ikke-samer, og noen holdt dette for å være upassende. Andre igjen mente at en slik holdning var rasistisk mot ikke-samer. Et tredje standpunkt var at man trengte en enklere melodi.

I 1992 vedtok Samekonferansen i Helsinki at de offisielle tonene til Samefolkets sang skulle være Arne Sørlis melodi. Det ble da henvist til at denne melodien var velkjent og velbrukt.

Samefolkets sang brukes i dag som nasjonalsang av samer i alle land, og synges blant annet i forbindelse med feiring av Samenes nasjonaldag.

Den synges som regel på originalspråket nordsamisk, men har også blitt oversatt til mange andre språk. Oversettelser har blir gjort til blant annet sørsamisk, lulesamisk, inarisamisk, skoltesamisk, kildinsamisk, russisk, finsk, svensk og norsk. Det er vanlig at man ikke synger alle versene, men i alle fall det første.

Sangen er også anvendt i kirkelig sammenheng, da den i 2013 ble satt inn i Norsk salmebok på nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk og norsk (salme nummer 758).

Sámi soga lávlla hadde allerede flere ulike melodier da den ble offisielt vedtatt som nasjonalsang, og iblant gjøres det fortsatt framføringer og innspillinger på andre melodier enn den vedtatte – deriblant den eldre joiketeksten fra Várjavuonna, nye melodier, og melodier som er skrevet til andre sanger. Det vanlige er imidlertid at den avsynges til Arne Sørlis tonesetting, som etter vedtaket i 1992 har befesta seg som sangens standardmelodi.

• samer
• Samenes nasjonaldag
• Det samiske flagget

• Nasjonaldag og nasjonale symboler hos Sametinget.no
• Om samenes nasjonalsang hos Regjeringen.no