Waldteich
Otto Eckmann ble banebryter for jugendstilen (art nouveau), som i hans utforming særlig bygde på stiliserte plantedeler og blomster.
Av .

Jugendstil var en tverrfaglig kunstbevegelse som hadde sin hovedperiode fra 1890-tallet og frem til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Den ble stilmessig ansett som en tysk variant av den franske art nouveau. Felles for begge varianter var et fokus på organiske former og en gjenreisning av kunsthåndverkets betydning som en motpol til datidens økende mekanisering. Det var i stor grad kun navnet som skilte dem fra hverandre, selv om enkelte generelle karakteristikker var mer særpreget for den ene enn den andre. Bevegelsen slo også an i Norge og her ble betegnelsen jugendstil hyppigere brukt enn art nouveau.

Faktaboks

Uttale
jˈu:gənt

Opprinnelse og sentrale utøvere

Navnet kom fra tidsskriftet Die Jugend (Ungdommen), som ble grunnlagt av George Hirth i München i 1896 og utkom helt frem til 1940. I tillegg var Darmstadt og Weimar i Tyskland samt Wien i Østerrike viktige sentrum for jugendstilen. Bevegelsen var sentral innen både billedkunst, arkitektur og design. Ideen om Gesamtkunstwerk («helhetskunstverk») var et viktig prinsipp: Ingenting skulle være underordnet noe annet, alle kunstarter var likeverdige, og i et jugendbygg skulle alt fra møbler til eksteriør danne et helhetlig uttrykk. Fremtredende utøvere i Tyskland var blant annet Peter Behrens, August Endell, Richard Riemerschmid, Otto Eckmann og tidvis Max Klinger, mens i Østerrike var Wiener-Sezession og kunstnere som Gustav Klimt, Koloman Moser og Max Kurzweil samt arkitekter som Otto Wagner, Adolf Loos og Josef Maria Olbrich dominerende.

På slutten av 1800-tallet studerte også en rekke norske arkitekter i Tyskland, deriblant Henrik Bull, Hagbarth Martin Schytte-Berg og Einar Halleland, som etter hvert ble sentrale for stilens utvikling i Norge. Særlig ble den utbredt i Ålesund, men også i Haugesund, Trondheim, Bergen og Oslo ble det oppført et betydelig antall bygninger i jugendstil. Eksempler på fremstående bygninger var blant annet Historisk museum i Oslo (tegnet av Bull og oppført i 1898–1902), Den Nationale Scene i Bergen (tegnet av Einar Oscar Schou og oppført i 1906–1909) og Hovedpostkontoret i Trondheim (tegnet av Karl Norum og oppført i 1911).

Karakteristikker

Betegnelsene jugendstil og art nouveau viser til et ønske om et brudd med fortidens stilarter og å skape noe helt nytt. Konseptet var at naturens livskraft og former skulle fungere som de overordnede inspirasjonskildene. Dette viste seg blant annet gjennom asymmetri, plastisk formgivning, stor vekt på linjen som dekorativt element, og motiver som ofte inneholdt bølgende former, buer og kurver. Et særtrekk for den tysk-østerrikske utgaven var et sterkere søkelys på geometrisk-konstruktive aspekter, mens det floral-stiliserte og abstrakt-symbolske i større grad dominerte i Frankrike.
Disse kjennetegnene viste seg også innen arkitekturen med asymmetriske bygninger, gjerne med karnapper, og dekor inspirert av planteformer. Andre typiske karakteristikker var valmtak eller mansardtak og krysspostvinduer med småruter i øverste del hvor midtfeltet ofte var buet. I Norge fikk jugendstilen innvirkning på kunstfeltet fra rundt 1900 og flere norske kunsthåndverkere fikk internasjonal anerkjennelse, blant annet gullsmedene Torolf Prytz og Gustav Gaudernack. Den norske varianten ble også preget av nasjonalromantiske tendenser som blomstret opp igjen i tiden rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Dette kom til uttrykk i bruken av motiv, mønstre og former inspirert av den norske middelalderen. Også innen arkitekturen resulterte dette i en kombinasjon av særnorske byggetradisjoner og jugendstilens formspråk. Et eksempel var bruken av råkopp (naturstein som gir inntrykk av å være ubehandlet) i mange av fasadene, mens et annet enda tydeligere nasjonalromantisk trekk var ornamentikk inspirert av norrøne motiver, vikingkunst og norske folkeeventyr.

«Jugendbyen» Ålesund

Ålesund
Av .
Lisens: CC BY NC 3.0

Jugendstilens gjennomslag i Norge sammenfalt med den store bybrannen i Ålesund i 1904. Brorparten av bebyggelsen i sentrum ble ødelagt og en gigantisk oppbygning var nødvendig. Ålesund mottok straks bred nasjonal støtte og den tyske keiseren Vilhelm 2. tok også initiativet til et stort innsamlingsprosjekt som spredde seg til flere land. I tillegg ble mange arkitekter tilkalt fra andre norske byer. Flere av disse var utdannet i Tyskland og hadde nær kjennskap til jugendstilen, noe som bidro til at en stor del av gjenoppbyggingen ble utført i denne stilen. Blant de mest kjente arkitektene som arbeidet i Ålesund var Jens Zetlitz Monrad Kielland og Kristen Rivertz i tillegg til tidligere nevnte Schytte-Berg, Halleland og Norum. I løpet av bare tre år ble byen gjenreist og mer enn 320 jugendbygninger ble bygget side om side i sentrum. Resultatet ble et svært gjennomført og kompakt jugendpreg på bybildet som var unikt også i europeisk perspektiv. I 2003 fikk byen et eget jugendstilsenter, innredet i den gamle Apotekergården ved Brosundet og kalles i mange sammenhenger for «jugendbyen». Etter bybrannen i Ålesund ble det innført murtvang i norske byer, og dette hadde også betydning for stilens utbredelse i øvrige deler av landet. Før 1904 var den norske bygningsmassen dominert av trehus, og jugendstilen hadde da først og fremst blitt brukt i kombinasjon med sveitserstil. I Norge var det på denne tiden ingen sterke tradisjoner for å bygge i mur og stein, og man var derfor mer åpne for å eksperimentere med de nye europeiske trendene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg