Freskomaleri

Freske på vestveggen, sentralhallen, Oslo Rådhus, utført av Alf Rolfsen cirka 1950. Figurer (Sankt Halvard og symbolske figurer) i freskoteknikk, dekorativt mønster i al secco.

© /KF-arkiv ※.
Lisens: Vernet verk
Del av freske, veggmaleri, høyde 226,06 cm., datert til cirka et par tiår fvt., fra Villa Agrippa Postumus, Boscotrecase (sydlige del av Napoli).
The Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: Begrenset gjenbruk (CC0 1.0)
Keramiske skåler med rester av maling benyttet av en freskomaler, datert cirka 100 evt., funnsted Hawara, Egypt.
The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Maria (Jesu mor) og Jesus, del av skadet freske, utført av ukjent kunstner i Milano omkring 1500-1525.
The National Gallery, London.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Freske, freskomaleri, er maleri utført med vannfarge på våt murvegg.

Faktaboks

Etymologi

fra fransk fresque eller tysk Freske

Også kjent som

fresko, freskomaleri fra italiensk fresco 'frisk, våt', al fresco 'på det friske'

Teknikk

Freskomaleri har den fordel fremfor maleri på tørr vegg (it. al secco, 'på tørr mur') at den våte kalken tar opp luftens karbondioksid, og omdannes til kalsiumkarbonat, som er uløselig i vann. Muren bevarer derfor fargens styrke og renhet gjennom flere hundre år.

Kalken må være fuktig, og avhengig av hvor mye kunsteren vil male på én dag, må et tilsvarende stort stykke av veggen dekkes til med kalk. Tegningens konturer presses inn i kalken med en griffel, som føres over kartongen. Fargene røres ut med kalkvann. Etter tørking blir fargene mye lysere, og det kreves atskillig øvelse å treffe de rette fargene. Freskomaleri er en krevende teknikk, fordi det må arbeides hurtig før kalken tørker. Feil kan bare rettes ved at man fjerner kalklaget og erstatter det med et nytt.

Historikk

Freskomaleri ble mye brukt allerede i oldtidens Egypt, Hellas og Roma (Pompeii). Etter å ha vært fortrengt av mosaikken i bysantinsk tid, blomstret det særlig i Italia fra 1200- til 1600-tallet. Blant de fremste kunstnere som behersket denne teknikken var Giotto, Masaccio, Fra Angelico, Piero della Francesca, Signorelli, Michelangelo og Pietro da Cortona.

På 1700-tallet ble teknikken fremdeles brukt med fremragende resultater. Særlig bør nevnes Tiepolo. I nyere tid har det blant annet vært gjenopptatt i Sverige av Carl Larsson i hans veggdekorasjoner i Nationalmuseums trappegang, og av Prins Eugen i Stockholms stadshus; i Danmark av blant andre Joakim Skovgaard ved hans utsmykning av Viborg domkirke. I tiden etter den første verdenskrig inntok særlig Mexico og Norge en sentral stilling, Mexico med sitt sosialrealistiske freskomaleri, representert ved Diego Rivera, og Norge med Emanuel Vigeland og freskobrødrene Axel Revold, Alf Rolfsen og Per Krohg.

Adams skapelse
Del av Michelangelos takmaleri i Det sixtinske kapell, freske utført cirka 1511. Motivet er Michelangos tolkning av "Gud skaper Adam".

Freske (detalj), liggende ung kvinne (najade, nymfe) som holder et drikkehorn i venstre hånd, grønt draperi over bena, laurbærkrans på hodet. Fra Villa Arianna, fra byen Stabiae som hadde utsikt over havet ved Napoli, Italia, datert 30-50 evt.

The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
En blå stasjon, freske, hallen Løren T-banestasjon, 26 meter under bakken, utført av Sverre og Vera Wyller 2016. Plassert sentralt over perrongen og opp mot taket.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Anker Stæhr-Jørgensen

På nogle museer kan man se gamle fresker overført til ganske tynde underlag. Hvordan lader det sig gøre? Venlig hilsen Anker Stæhr-Jørgensen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg