Alexander Archipenko

Alexander Archipenko var en amerikansk billedhugger av ukrainsk opprinnelse. Han var den første som introduserte kubismens ideer i skulpturkunsten.

Archipenko ble født i Kyiv og studerte ved kunstakademiet i Kyiv 1902–1905. I 1906 flyttet han til Moskva, der han deltok på noen utstillinger med verkene sine, før han i 1908 bosatte seg i Paris, der han ble en sentral figur blant kunstnerne i det ukrainske emigrantmiljøet. Han underviste i årene 1912–1914 ved sin egen kunstskole i Paris og i 1921–1923 i Berlin, der han også grunnla sin egen skole. I 1923 emigrerte Archipenko til USA, bosatte seg i New York og ble amerikansk statsborger i 1929.

Gjennom studiet av egyptisk og arkaisk skulptur tilegnet Archipenko seg en knapp og konsis uttrykksform. Omkring 1911 kom han i kontakt med kubismen, og han var den første som tillempet kubismens ideer til skulptur. Formen ble brutt opp i et system av konvekse og konkave former, som i bronsen Gråtende kvinne (1912). Archipenko utførte dessuten malte relieffer og assemblages.

I 1920-årene gikk Archipenko tilbake til en større realisme i skulpturen, men arbeidet senere i en nesten abstrakt stil. Han skapte polykrome skulpturer, bevegelige objekter og kinetisk maleri.

Han utgav i 1960 det selvbiografiske verket Fifty Creative Years, 1908–58.