Faktaboks

Dyre Vaa
Dyre Kristofer Vaa
Født
19. januar 1903, Kviteseid, Telemark
Død
11. mai 1980, Vinje, Telemark
Virke
Billedhugger og maler
Familie

Foreldre: Gårdbruker og skogeier Tor Aanundsson Vaa (1864–1928) og Anne Marie Roholt (1866–1947).

Gift 7.4.1927 med sykepleier Thora Lange Bojer (16.1.1902–22.6.1999), datter av forfatter Johan Bojer (1872–1959) og Ellen Lous Lange (1873–1932).

Bror av Aslaug Vaa (1889–1965).

Dyre Vaa

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Dyre Vaa
Av /NTB Scanpix ※.
 Kvitebjørn Kong Valemon

Dyre Vaa. Kvitebjørn Kong Valemon, en av eventyrskulpturene på Ankerbroen i Oslo, 1937.

© /KF-arkiv ※ BONO.
Lisens: Vernet verk

Dyre Vaa var en norsk billedhugger og maler. Han laget en rekke kunstverker i offentlig rom, som til Nidarosdomen og Oslo rådhus.

Vaa var elev ved Statens Kunstakademi i 1922 til 1923 under Wilhelm Rasmussen, og dro senere på studiereiser til blant annet Italia, Frankrike, Hellas og Spania.

Hans tidlige skulpturer, utført i en klassisistisk påvirket, stram og fast stil, er dels portretthoder som det av Ivar Tveiten (1925) i Nasjonalmuseet, dels dekorativ friluftsskulptur som de to ulvene, Hannulv og Hunnulv, i Ila-komplekset i Oslo (1930). Både fra 1926 og senere fra 1933 var han knyttet til arbeidene ved Nidarosdomen, der han blant annet laget St. Clemens og Biskop Sigurd til vestfronten (1933). Senere ble formen uroligere og mer oppløst.

Vaa utførte en lang rekke offentlige monumenter, i Oslo således Einar Tambarskjelve (1929) ved Dælenenga idrettsplass, de fire eventyrmotivene av Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn kong Valemon på Ankerbrua på nedre Grünerløkka (1937), Ludvig Holberg ved Nationalteatret (1938) og svanene i Oslo Rådhus' borggård (1950), i Bergen Sjømannsmonumentet (1938–1950) samt mange krigsminnesmerker.

Av senere arbeider kan nevnes statuer av Olav Aukrust i Lom (1955), kronprinsesse Märtha i Asker og Henrik Ibsen i Skien (begge 1958) og Aasmund O. Vinje i Studentbyen på Sogn i Oslo (1968), samt Myllarguten i Arabygdi (1969), Slektens gang (1970) og Piberen (1972), begge i Vika, Oslo, og rytterstatuen av Hellig Olav på Stiklestad (1973).

I 1948 utga Vaa en bok om Rolf Lunde og i 1967 en om Torleiv Stadskleiv. Et Dyre Vaa-museum ble åpnet i Rauland i 1981. Han var bror av Aslaug Vaa.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Vinje, Arne (1997). Dyre Vaa : ein kunstnarbiografi, Samlaget
  • Østvedt, Einar (1962). Dyre Vaa : telemarking og européer, Dreyer

Faktaboks

Dyre Vaa
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036534002224

Kommentarer (4)

skrev Jan Holm

Lenken til Dyre Vaa-samlingene fungerer ikke.

svarte Georg Kjøll

Fikset! Takk for at du sier fra, Jan. Alt godt fra Georg

svarte Jon Flydal Blichfeldt

Heisann! I samband med ein artikkel i Bergens Tidende ser eg at det står Sjømannsmonumentet, medan det i denne artikkelen står Sjøfartsmonumentet. Fleire andre kilder skriv og Sjømannsmonumentet. Så vidt eg kan forstå på innhaldet og bodskapen i sjølve monumentet, verkar det for meg som om Sjømannsmonumentet er det rette, eller?

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Jon. Takk for fint tips. Det er rettet. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg