Rigstula – Store norske leksikon

I Edda-diktet Rígsþula fortelles det om opphavet til de ulike stendene i det norrøne samfunnet; trellene, bøndene og jarlene. Tegningen forestiller guden Rig sammen med trellene Åe og Edda. Rigs sønn med trellkvinnen Edda ble ifølge diktet stamfaren til trellene.

Rig hos Edda og Åe

Av W.G. Collingwood.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Rigstula er et eddadikt som ikke er overlevert i Codex regius, men i håndskriftet AM 242 fol.

Faktaboks

Etymologi: ‘Rigs ramse’
Også kjent som: norrønt Rígsþula

Guden Rig (Rígr), ifølge prosainnledningen den samme som Heimdall, går til «oldefars» hus, «bestefars» hall og «fars» sal. Han blir i tre netter hvert sted og får med «oldemor», «bestemor» og «mor» henholdsvis sønnene Trell, Karl (bonde) og Jarl, og blir således stamfar til tre stender. Jarls sønn, Kon unge, blir den første konge (norrønt konungr).

Rigstula gir et interessant kulturhistorisk bilde av de tre stendenes levevis.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Rigstula, oversatt til nynorsk av Ivar Mortensson Egnund (1928), fritt tilgjengelig hos Heimskringla.no.

Kommentarer (1)

17. desember 2011 skrev Paul Sandøy

Den som les Rigstula, kan snøgt koma til å tru at på den tidi verket vart til, levde fleire folkeslag i landet. Det går då og fram av verket, frå vers til vers, at desse folkeslagi skilde seg frå kvarandre ikkje berre på utsjånad, men og i høve til materiell rikdom og status.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norrøn litteratur

Børge Nordbø

Magister i norrøn filologi