Steinunn Sigurðardóttir er en islandsk forfatter og journalist.
Hun debuterte i 1969 med diktsamlingen Sífellur (Det uopphørlige) og etablerte seg i 1970-årene som et sentralt navn i den åpnere og mer engasjerte lyrikken som kom som en reaksjon på modernismen. Hennes språklige og bildeskapende originalitet kommer til uttrykk i samlinger som for eksempel Verksummerki (1979, Avsatte spor) og Kartöfluprinsessan (1987, Potetprinsessen).
Gjennombrudd som prosaforfatter fikk hun med romanen Tímaþjófurinn (1986, Tidstyven), der hun skildrer en kvinnes leting etter kjærlighet og samhørighet. Hjartastaður (1995, Hjertets sted) preges av en muntlig fortellerstil og skildrer en reise gjennom Island, der en mor tar med seg sin stoffbelastede datter ut av storbyen for å forsøke å finne nytt rotfeste på slektsgården.
Senere romaner er Jöklaleikhúsið (2001, Isbreteateret) og Hundrað dyr í golunni (2002, Hundre dører i vinden). Sistnevnte er en nærgående fortelling om kjærligheten og erotikkens makt og avmakt. Hun har også utgitt noveller, skuespill og sakprosa.
I 2004 kom hennes dikt i samling under tittelen Ljóðasafn (Diktsamling). Gjendiktninger av hennes lyrikk blant annet ved Knut Ødegård finnes i Moderne islandske dikt (1990).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.