Faktaboks

Nils-Aslak Valkeapää

Áillohaš

Uttale
vˈalkeapää
Født
23. mars 1943, Enontekis
Død
26. november 2001, Esbo
Virke
Samisk musiker, forfatter og billedkunstner
Familie

Foreldre: Reineier Johannes J. Valkeapää (1906–86) og Ellen Susanna Aslaksdatter Bals (1910–92).

Nils-Aslak Valkeapää

Nils-Aslak Valkeapää

Av /NTB Scanpix ※.
Portrett av Valkeapaäa
Portrett av Valkeapaäa
Av /NTB arkiv/ Scanpix.

Nils-Aslak Valkeapää var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for Solen, min far (Beaivi, áhčážan) i 1991, og skaper av den samiske nasjonaljoiken Sámiid eatnan duoddariid. På samisk er han også kjent under navnet Áillohaš.

Bakgrunn og livsløp

Valkepääs far var finsk reindriftssame, hans mor var same fra Norge som i sin ungdom flyttet med rein til Uløya i Skjervøy i Nord-Troms. Familien bodde på finsk side av grensene gjennom Sápmi, men da moren ble enke slo hun seg ned i Skibotn på norsk side av grensene. Valkeapäa var gudfar til artisten Niko Valkeapää.

Valkeapää avstod fra å gå inn i familienæringen fordi han ikke ønsket å avlive dyr. Han utdannet seg i stedet til lærer i finsk Lappland, men endte til slutt opp som en av den samiske historiens mest anerkjente kunstnere, med hele verden som arena.

Valkeapää ble utsatt for en alvorlig bilulykke i 1996 som nesten tok livet av ham, men han klarte å komme seg tilbake igjen i virksomhet. Han slo seg samme år ned på norsk side av grensene. Der fikk han ført opp huset Lássagámmi, på ei tomt han fikk i femtiårsgave av Storfjord kommune. Han fikk innvilget norsk statsborgerskap i 2001.

I 2001 ble Áillohaš syk etter en reise i Japan, og døde etter å ha vendt tilbake til Norden. Han fikk offentlig begravelse i Birtavarre, Kåfjord kommune.

Musikk

Joik hadde lenge vært en skambelagt musikksjanger, etter å ha blitt stemplet som primitiv og hedensk av storsamfunnet. Valkepää var en pionér både i det å bringe joiken ut i det offentlige rom, og å kombinere den med nye instrumenter og andre sjangre. Dette gjorde ham kontroversiell ikke bare i møte med storsamfunnet, men også blant visse av hans eget folk som mente at han gikk for langt vekk fra tradisjonen.

Valkeapääs debuttplate Joikuja kom ut i 1968. Ti år seinere ga han ut jazz-joik plata Sámiid eatnan duoddariid ("Samelands vidder"), der tittelsporet raskt ble svært kjent, og etterhvert nådde en grad av popularitet som gjør at den har blitt kalt samenes "andre nasjonalsang."

Valkeapää bidro med musikk til den Oscar-nominerte samiske filmen Veiviseren (1987)der han også spilte rollen som leder for filmens samiske siida. I 1993 fikk han den anerkjente musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše, og i 1994 åpnet han vinter-OL på Lillehammer med en samisk joik.

Billedkunst

Valkeapääs kunstvirksomhet var ikke begrenset til musikk – hans kunstneriske uttrykk forståes best i totaliteten av dikt, bilde og musikk. Han skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Áillohaš egen billedkunst er gjerne tydelig inspirert av tradisjonell samisk utsmykning og billedbruk, samtidig som den også er nyskapende.

Litteratur

I 1985 utga han dikttrilogien Vindens veier (originaltittel: Ruoktu váimmus, norsk oversettelse 1990) som bygger på en trilogi fra 1974, 1976 og 1981. Han mottok Nordisk Råds litteraturpris i 1991 for lyrikkverket Solen, min Far, utgitt 1988 (Originaltittel: Beaivi, áhčážan. Norsk oversettelse 1991). I 2001 kom Jorda, min mor (Originaltittel: Eanni, eannážan. Norsk oversettelse 2006).

Politikk

Valkepää drev også politisk og organisatorisk virksomhet. I sin debutbok Helsing fra sameland (1971) tar han opp den urettferdighet samene har blitt utsatt for, og advarer også mot økologisk sammenbrudd. Fra 1978 til 1981 var han kulturkoordinator i World Council of Indigenous Peoples (WCIP). Han var også aktiv i dannelsen av Samisk forfatterforening og Samisk kunstnerforbund. Da han mottok Nordisk Råds litteraturpris i 1991 foldet han ut det samiske flagget på scenen og tok til orde for inklusjon av samefolket i Nordisk Råd.

Ettermæle

Valkeapää hadde stor påvirkningskraft på det samiske samfunnet både under sin levetid og etterpå. Han regnes som en av de sentrale kunstnerne i samisk historie, innenfor flere kunstarter. Internasjonalt nyter han også fortsatt stort ry. Hans verk ble blant annet utstilt på Documenta 14 (2017), verdens viktigste utstilling for samtidskunst. Huset hans, Lásságámmi, eies i dag av en stiftelse med samme navn, som disponerer huset som en kunstner- og forskerbolig.

Áillohaš har fått mye oppmerksomhet som kunstner og samfunnsdebattant både i sin levetid og etter. Et aspekt ved ham som først har blitt gjenstand for offentlig oppmerksomhet i ettertid, er hans legning. Senere vitnesbyrd om at Valkepää var bifil har blitt møtt med alt fra benektelse og avvisning av relevans, til fremheving av ham som et symbol på at skeive også har sin plass i samenes historie.

I 2022 ble Valkeapäas joik Sámiid eatnan duoddariid ble valgt til samenes nasjonaljoik av Den 22. samekonferansen i Váhtjer (Gällivare). Den inngår dermed som et av samenes vedtatte nasjonalsymboler sammen med samenes nasjonalsang, sameflagget, og samenes nasjonaldag.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Inger Ravna Eira. Sámi dáiddárleksikona = Samisk kunstnerleksikon. 1994
  • Áillohaš : son of the sun : a portrait of the artist Nils-Aslak Valkeapää. Beaivváš sámi našunálateáhter, 2014

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg