Veikko Antero Koskenniemi var en finsk forfatter og litteraturhistoriker. I dag husker han best for sine naturdikt, og for patriotiske dikt som teksten til Sibelius' Finlandia. Andre deler av forfatterskapet føles utdatert.
Han var redaktør av tidsskriftet Aika (Tiden) fra 1911 til 1921, og var professor i finsk og allmenn litteraturhistorie ved Åbo universitet fra 1921 til 1948. I denne tiden var han sentral i finske litterære kretser, og var formann i forfatterforeningen og P.E.N., kritiker, og vert for en privat litterær salong.
Debut i 1906 med diktsamlingen Runoja («Dikt») som uttrykte en urban ensomhet. Hans dikt kan etter hvert oppsummeres i tre kategorier: patriotiske dikt, antikke og vesteuropeiske motiver, og stemnings- og naturdikt.
Hans ettermæle er preget av hans sterke tyskvennlighet i 1930- og 1940-åra. Han var fra 1941 formann i det europeiske forfatterforbundet som den tyske naziministeren Goebbels tok initiativ til.
Koskenniemi utga også oversettelser (av blant annet Goethe og Balzac), romaner, aforismesamlinger, reiseskildringer og to bind memoarer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.