Faktaboks

Kjartan Fløgstad
Fødd
7. juni 1944, Sauda
Verke
Forfattar
Familie

Foreldre: Arbeidsformann Klaus Fløgstad (1915–92) og butikkdame Margit Hegerland (1920–97).

Gift 1977 med lege Anne Kathrine Nore (22.10.1949–), dotter til Per Johannes Nore (1917–96) og Karin Sofie Wessel (1922–).

Forfatterportrett
Av /Gyldendal forlag.
Lisens: CC BY 2.0

Kjartan Fløgstad er ein norsk forfattar. Han er ein av dei mest sentrale prosaforfattarane i nyare norsk litteratur, og er ein usedvanleg oppfinnsam og leiken stilist. Fløgstad er mest kjent for romanane sine om norsk industrikultur knytt til smelteverket i «Lovra», som er ein fiksjonalisert variant av Sauda, der han vaks opp. Forfattarskapen er uvanleg rik og variert, og omfattar lyrikk, noveller, ei lang rekkje romanar, krimromanar, essaysamlingar, skodespel og ulike former for sakprosa. Fløgstad har motteke ei rekkje prisar, inkludert Nordisk Råds litteraturpris, Brageprisen og Kritikerprisen, og i 2008 fekk han Brages heiderspris. Bøkene hans er omsette til mange språk.

Bakgrunn

Fløgstad er fødd i Sauda i Rogaland. Han studerte ei tid arkitektur ved NTH i Trondheim. Seinare studerte han litteratur og språkvitskap ved Universitetet i Bergen. Ved sidan av den akademiske bakgrunnen er arbeidserfaringa frå Sauda smelteverk og arbeidet som sjømann viktig for forfattarskapen. Det same var erfaringane han samla gjennom sjøfartsreisene i ulike delar av verda, spesielt Latin-Amerika. Fløgstad bur i dag i Oslo.

Dikt og prosa

Fløgstad sine to første bøker, diktsamlingane Valfart (1968) og Seremoniar (1969), viser påverknad frå symbolismen, og blei etterfølgt av gjendiktingane Pablo Neruda. Dikt i utval (1973) og Litteratur i revolusjonen. Dikt frå Cuba (1973). Dikt og spelemannsmusikk 1968–1993 (1993) samlar desse bøkene, lause dikt og gjendiktingar, samt dei mange dikta som inngår i Fløgstad sine romanar. Prosaforfattarskapen blei innleia med Den hemmelege jubel (1970) og Fangliner (1972), før romandebuten kom med Rasmus (1974). To kriminalromanar, Døden ikke heller (1975) og Ein for alle (1976), vart begge gitt ut under pseudonymet K. Villun.

Dikta til Fløgstad er blitt tonesette av blant anna Reidar Brendeland og av fleire komponistar, som Gabriel Fliflet, Jorun Marie Kvernberg, Per Arne Glorvigen og Trygve Seim. Den 30. september 2023 arrangerte NyNorsk Messingkvintett mikrofestivalen I fyr og flamme. Kjartan Fløgstad for full musikk i ei fullsett kyrkje, Kulturkirken Jakob i Oslo, med Trio Alde, Per Arne Glorvigen, NyNorsk Messingkvinett, Tora Augestad og Kjartan Fløgstad Band.

Romanane

Bokomslag
Av /Gyldendal forlag.

Fløgstad sine romanar er prega av ein særeigen stil med mykje bruk av språkleik og ein sterk bruk av ordspel, direkte allusjonar og intertekstualitet. Han vart tidleg ein av dei fremste representantane for magisk realisme på norsk.

Forfattaren fekk det store gjennombrotet sitt med Dalen Portland (1977; Nordisk råds litteraturpris 1978), ei rik skildring av utviklinga i det norske etterkrigssamfunnet gjennom to generasjonar, konsentrert om den fiktive industristaden Lovra. Med foreininga si av poesi og sosial satire, folkeleg forteljekunst og historiekunne, representerer boka ei markant fornying av den moderne politiske romanen i Noreg. Deretter følgde Fyr og flamme (1980, Kritikerprisen), ein ny Lovra-roman, der Fløgstad hentar inspirasjon så vel frå François Rabelais som den latinamerikanske magiske realismen, og finn ei grensesprengjande litterær uttrykksform for nordmenns erfaringar på 1900-talet.

U 3 (1983) er ein strammare politisk roman som tek utgangspunkt i faktiske hendingar i norsk militærpolitikk, medan Det 7. klimaet (1986) er eit av dei dristigaste prosaverka i nyare norsk litteratur. Handlinga er lagt til ei nær framtid, og har form av ein fiktiv biografi over innvandraren Salim Mahmood og livsløpet hans i Media Thüle. I romanen blir utviklinga i mediesamfunnet og den postmoderne tilstanden klargjort i ein litterær vev som spenner frå burlesk satire til essayistikk.

I Kniven på strupen (1991) vender Fløgstad tilbake til eit Lovra prega av avindustrialisering, og gjennom å nytte grepet til spenningsromanen skapar han skarp og underhaldande politisk satire over verdioppløysinga i det etterindustrialiserte finans- og mediesamfunnet. I Fimbul (1994) er anslaget dystrare. Handlinga skildrar eit planlagt terrorangrep mot fredsprisutdelinga til Menachem Begin og Muhammad al-Sadat i 1978, medan romanen nærast på allegorisk vis tematiserer ei samfunns- og kulturutvikling der framstegstru og reell positiv handling er gjort umogleg.

Fløgstad gav ut i 1998 den stort oppbygde romanen Aa. Aavaath. Kron og mynt (Brageprisen) som knyter trådane tilbake til Fyr og flamme (1980). Eit stort persongalleri, mange tidsplan og ei rekkje handlingstrådar blir bundne saman til ein heilskap som både gir eit sterkt satirisk samtidsbilete og handlar om forholdet vårt til fortida og kunsten. I 2002 kom den satiriske romanen Paradis på jord, der det moderne Noreg blir sett frå ein chilenars synsvinkel. Han fekk strålande kritikkar for Grand Manila (2006, Kritikerprisen og P2-lytternes romanpris), ein roman som tek utgangspunkt i industrisamfunnet Sauda og det fiktive Lovra. I Gran Manila blir lagnadane til enkeltmenneske bundne saman med store strukturer som global kapitalisme, og Fløgstad spinn i gang ei rekkje tema som blei viktige for dei bøkene som følgde.

Med Grense Jakobselv (2009), Nordaustpassasjen (2012) og Magdalenafjorden (2014) utforskar Fløgstad ideologiske strukturar, med lange historiske penselstrøk frå opptakten til andre verdskrigen og fram til dei kapitalistiske og liberalistiske systema me lever med i dag. Felles for dei tre romanane er òg at delar av handlinga finn stad i arktiske strøk.

I kollektivromanen Due og drone (2019) lèt Fløgstad handlinga finne stad i spennet mellom krig og fred, med utgangspunkt i tilbaketrekkinga til tyskarane frå Finmark i 1944 og forteljingar om dei russiske styrkane som kom for å frigjere oss. Her går òg Fløgstad den offisielle historia etter i saumane og skapar eit litterært verk rikt på historiske fakta, notidsskildringar og konspiratoriske framtidsvisjonar. Også her viser Fløgstad seg språkleg leiken og humoristisk.

Fløgstad gav i 2022 ut kollektivromanen Habeas Corpus, som er nok eit ideologikritisk verk. Romanen har eit rikt persongalleri, og skildrar liva til 16 menn og 5 kvinner som alle er fødde mellom 1911 og 1989 i ulike delar av verda. "Habeas corpus" tyder "du skal eige lekamen din" og er eit juridisk prinsipp om at personar som er fengsla eller har mista fridomen har rett til å bli stilte for ein domstol innanfor ei gitt tid. I romanen tek Fløgstad for seg både dei store ideologiske strukturane og enkeltmenneskets meir eller mindre umedvitne deltaking i eit korrupt og nedbrytande system. Fløgstad demonstrerer korleis ideologien til fascismen held fram med å verke i vår eiga tid under dekke av merkelappar som liberalisme og kapitalisme, og han kritiserer Tyskland for aldri å ha teke eit oppgjer med nazismen etter andre verdskrigen.

Sakprosa

Fløgstad har også ein rik sakprosaforfattarskap. Han har mellom anna gitt ut Claes Gill-biografien Portrett av eit magisk liv (1988; revidert utgåve 1994), som fekk gode kritikkar, bedriftshistoria Arbeidets lys (1990), Latin-Amerika-skildringa Pampa Unión (1994) og EU-pamfletten Ved Roma port (1994). Han høyrer dessutan med til våre fremste essayistar med samlingane Loven vest for Pecos (1981), Ordlyden (1983), Tyrannosauros Text (1988) og Antipoder (1996). I 1999 gav ut Fløgstad ei dokumentarbok om nordmenn i Sør-Amerika, Eld og vatn, og i 2000 debuterte han som dramatikar med farsen Evig varer lengst.

Osloprosessar (2000) er eit essay om den sosiale omskapinga av Oslo på slutten av 1900-talet. Sudamericana (2000) er ei utvida utgåve av Pampa Unión, og Shanghai Ekspress (2001) ei reise- og rapportbok frå Kina. I Hotel Tropical. Fedrelandet i netta (2003) gir han ei levande og personleg skildring av opphalda sine på diverse hotell i tropane. Pyramiden (2007) med undertittelen «Portrett av ein forlaten utopi» er ei skildring av den nedlagde russiske gruvebyen PyramidenSvalbard. Eit breitt utval tekstar frå heile forfattarskapen kom i 2008 under tittelen Gi lyd. Boka Trans Sovjet ekspress frå 2017 er ei personleg reise i restane av og minna etter Sovjetunionen. Det handlar mellom anna om arkitektur, ruinar, monument og byplanar.

Kontroversar

I 2019 melde Fløgstad seg ut av Den norske Forfatterforening (DnF) etter femti års medlemskap. Utmeldinga blei gjort i protest mot styret og deira handsaming av Æresretten. Æresretten var ein prosess etter andre verdskrigen der 18 medlemmar av DnF vart varig ekskluderte frå foreininga på grunn av NS-medlemskap, medan 17 medlemmer fekk eksklusjonar, karantenar eller bøter av andre årsaker. I 2019 vedtok DnF å gje ei offisiell orsaking til fleire av desse forfattarane som etter andre verdskrigen vart dømde for bandet deira til okkupasjonsmakta, som André Bjerke, Alf Larsen og Herman Wildenvey. Frå talarstolen på DnFs årsmøte sa Fløgstad at han vanskeleg kunne "bli ståande i ei foreining som ber jødehatarar, rasistar og holocaustfornektarar om orsak". Forfattaren utdjupa seinare synet sitt i boka På æra laus: Krigen, litteraturen og Æresretten (2020), skrive saman med Tore Rem og Espen Søbye.

Bibliografi

Romanar

  • Habeas corpus (2022)
  • Due og drone (Roman, Gyldendal, 2019)
  • Sandharpesongar. Med noter & besifring (Gyldendal, 2018)
  • Magdalenafjorden (Roman, Gyldendal, 2014)
  • Nordaustpassasjen (Roman, Gyldendal, 2012)
  • Grense Jakobselv (Roman, Gyldendal, 2009)
  • Grand Manila (Roman, Aschehoug, 2006)
  • Paradis på jord (Roman, Gyldendal, 2002)
  • Evighet varer lengst. (Dramatikk, Gyldendal, 2000)
  • Evig varer lengst (Dramatikk, Gyldendal, 2000)
  • Aa. Aavaath. Kron og mynt (Roman, Gyldendal, 1998)
  • Fimbul (Roman, 1994)
  • Kniven på strupen (Roman, 1992)
  • Det 7. klima (Roman, 1986)
  • U 3 (Roman, 1983)
  • Fyr og flamme (Roman, 1978)
  • Dalen Portland (Roman, 1977)
  • Ein for alle (K. Willum). (Krim og spenning, 1976)
  • Døden ikke heller (K. Willum). (Krim og spenning, 1975)
  • Rasmus (Roman, 1974)

Sakprosa

  • Den hemmelege jubel (Prosa, 1970)
  • Loven vest for Pecos – populærkunst og kulturindustri (Essays, 1981)
  • Ordlyden (Essays, 1983)
  • Portrett av eit magisk liv. Poeten Claes Gill (Biografiar og memoarar, 1988)
  • Arbeidets lys. Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år (Sakprosa, 1990)
  • Pampa Union (Reiseskildring , 1994)
  • Ved Roma port (Pamflett-1994)
  • Antipoder (Essays, 1996)
  • Osloprosessen (Essays, Gyldendal, 2000)
  • Sudamericana (Dokumentar og historie, Gyldendal, 2001)
  • Shanghai Ekspress (Dokumentar og historie, Gyldendal, 2001)
  • Hotel Tropical (Reisebok, 2003)
  • Snøhetta. Hus som vil meg hysa (Dokumentar og historie, Samlaget, 2004)
  • Pyramiden (Dokumentar og historie, Spartacus, 2007)
  • Essays 2010 (Essays, Gyldendal, 2010)
  • Etter i saumane. Kultur og politikk i arbeiderklassens. hundreår (Essays, Gyldendal, 2016)
  • På æren løs: Krigen, litteraturen og Æresretten (med Tore Rem og Espen Søbye, Press, 2020)

Lyrikk

  • Seremoniar (Lyrikk, 1969)
  • Valfart (Lyrikk, 1968)
  • Dikt i utval av Pablo Neruda (Gjendikting, 1973)
  • Litteratur i revolusjonen (Gjendikting, 1973)
  • Dikt og spelmannsmusikk 1968-1993. (Dikt-1993)
  • Sandharpesongar (2018)

Andre sjangrar

  • Fangliner (Eventyr, 1972)
  • Evig varer lengst (Dramatikk, Gyldendal, 2000)

Prisar

  • Aschehougprisen (1975)
  • Nordisk Råds Litteraturpris (1977)
  • Norsk Litteraturkritikerlags pris (1980)
  • Norges Mållags pris (1984)
  • Stavanger Aftenblads kulturpris (1984)
  • Pegasusprisen (USA) (1988)
  • Gyldendals Legat (1991)
  • Brageprisen (1998)
  • Gyldendalprisen (1998)
  • TONOs EDVARD-pris (2003)
  • Medala de Honor Presidencial Internacional Centenario Pablo Neruda (2004)
  • Kritikerprisen (2006)
  • Brageprisens hederspris (2008)
  • P2-lytternes romanpris (2017)

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Merete Morken: "Staden i skogen er den evige stad" i Vinduet 50, nr. 4 (1996), 2-9 (intervju)
  • Brox, Johan m.fl., red.: Kjartan Fløgstad, 1999, 23 s. (vedlegg til Dag og tid, nr. 25, 24. juni 1999)
  • Fløgstad, Kjartan: Kjartan Fløgstads forfattarskap : ein digital katalog, 1999 (CD-ROM)
  • Fløgstad-symposium, 2001 (Gyldendals julebok 2001. Inneholder bidrag av Einar Økland m.fl.)
  • Kittang, Atle: "Mellom fiksjonar og realitetar. Kjartan Fløgstad og Dalen Portland" i Syn og segn 83 (1977), 514-25
  • Kjartan Fløgstad : eit forfattarhefte, utg. av Biblioteksentralen, 1999
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 7: Inn i medietidsalderen, 1997
  • Stegane, Idar: "'- dei store linjer slår ned i skildringa av småting òg.' Kjartan Fløgstads prosa" i Rønning, Helge, red.: Linjer i nordisk prosa: Norge 1965-1975, 1977, 213-39
  • Sørbø, Jan Inge: "Det vi diktar opp skal bli sannare enn røynsle : om Kjartan Fløgstads lyrikk" i NLÅ 1995, 163-74
  • Østerberg, Dag: "Kjartan Fløgstads forfatterskap" i Syn og segn 101 (1995), 56-67

Kommentarar (2)

skreiv Norunn Askeland

Hei, tenkte å skrive inn ei endring om at tonesetting av Fløgstad sine tekstar mm. Var på ein fantastisk konsert i går i Kulturkirken Jakob, der vi fekk Fløgstad for full musikk. Med bl.a. NyNorsk Messingkvintett, Trio Alde og Kjartan Fløgstad Band. Prøvde å skrive om dette, men forstod at eg ikkje kunne skrive inn ei ny endring før den eg kom med framlegg om sist, er godkjend. Så då ventar eg med å skrive det til så lenge.

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg