Faktaboks

Kjell Fjørtoft
Født
5. mars 1930, Tromsø
Død
14. mai 2010, Tromsø
Virke
Journalist, forfatter og filmskaper
Familie

Foreldre: Fiskeeksportør Karl Knutson Fjørtoft (1885–1986) og helsesøster Borgny Sundal (1899–1978).

Gift med Solveig Martenson (26.2.1933–), datter av Olaf Martenson (1893–1965) og Sella Sverresvold (1895–1962), ekteskapet oppløst 1986; samboer med adjunkt Turid Hansen (6.4.1957–).

Kjell Fjørtoft

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Kjell Fjørtoft
Av /NTB Scanpix ※.

Kjell Fjørtoft var en norsk sakprosaforfatter og dokumentarfilmskaper. Fjørtoft skildret gjennom sine mange bøker og filmer menneskenes levekår i Troms, Finnmark og i polarområdene. En rekke av bøkene har hentet sitt tema fra andre verdenskrig i Nord-Norge, andre handler om spionasje og overvåking og om rettsoppgjøret etter krigen.

Fjørtoft hentet stoff fra nye kilder og bidrog til at også nordmenn som gikk i tysk tjeneste har fått fortelle sin versjon. Han skildret også de partisaner fra Finnmark som kjempet i de sovjetiske styrker under krigen og bidrog dermed til at de har fått sin anerkjennelse som krigsveteraner.

Kjell Fjørtofts filmer og bøker skapte ofte skapt debatt, og hans bruk av kilder var omstridt av faghistorikere. Men som forfatter og filmskaper brukte Fjørtoft journalistiske metoder for å bane veien til ny viten om krig og menneskeskjebner, begivenheter som ofte har ligget på siden av offisiell historieskrivning.

Bakgrunn

Fjørtoft vokste opp i Tromsø. Etter folkeskolen tok han handelsskole og folkehøyskole, og 1950 begynte han å arbeide i farens bedrift. Etter ett år ved Eidanger Salpeterfabrikk i Porsgrunn var han 1954–1955 bestyrer av Hoem Canning Export Co. A/S’ rekefabrikk i Skjervøy og deretter ansatt i A/S Rieber & Co.s ishavsrederi i Tromsø 1956–1959.

Journalist

I en yrkeskarriere som tilsynelatende var vendt mot fiske og fangst, lå hele tiden interessen for foto og film på lur, senere også med interesse for fjernsynet som det nye medium for filmskapere. Det ble journalistikk i første omgang. I 1959 kom Fjørtoft til bladet Nordlys som sportsmedarbeider på deltid og fikk senere ansettelse som fotograf og all round-journalist, en stilling han hadde frem til 1965. Deretter var han journalist på Lofotpostens Tromsø-kontor til 1968. De neste 10 årene, frem til 1978, var Fjørtoft å finne på Dagbladets Tromsø-kontor; da bestemte han seg for å bryte med journalistikken og satse helt på forfatterskap og filmskaping.

Kjell Fjørtoft produserte og regisserte – delvis også fotograferte – 25 fjernsynsprogrammer for NRK. Mest kjent var en serie på fire programmer om Spitsbergen, som vakte stor oppsikt da den ble vist i farger. I tillegg til fjernsynsproduksjonen laget Fjørtoft et trettitalls dokumentarfilmer om og fra Nord-Norge. Filmene behandler et bredt spekter av emner: nessekonger og nordnorske handelssteder, rallarer, gruvearbeidere og partisaner.

Forfatterskap

Nord-Norge og Svalbard

Fjørtoft debuterte som forfatter 1966 med boken Troms med bankene utenfor. Tre år senere kom Nord i kongeriket og 1972 Troms i bilder. Bøkene handler om menneskers levekår i kyststrøkene av Troms og Finnmark og var basert på intervjuer og reportasjer fra hans tid som journalist. Samme år skrev han også Rapport fra Svalbard, med den provoserende undertittelen «En del av Norge?». 1975 fulgte en annen dokumentarbok, Rapport nordfra ’75.

Krigshistorie

Fra begynnelsen av 1980-årene tok Fjørtoft i en rekke bøker opp temaer fra andre verdenskrig og rettsoppgjøret etter krigen. Dramaet på Arnøy, om en tragedie blant befolkningen i Nord-Troms, vakte oppsikt da den kom 1981. Lille Moskva – den glemte krigen (1983) handler om partisaner i Finnmark og deres skjebne under og etter krigen.

En dokumentarfilm over samme tema og med samme tittel vant filmpriser på festivaler i Moskva og Krakow.

Overvåkning og rettsoppgjøret

Med Spionfamilien (1986), om den spiondømte Selmer Nilsen og hans familie, ville Fjørtoft reise en debatt om politisk overvåking. Mot stupet (1989) og Ulvetiden (1990) omhandler de dramatiske månedene fra krigsutbruddet høsten 1939 til den norske kapitulasjonen juni 1940. Fra 1991 til 1997 kom fire bøker om dem som «havnet på den gale siden» under krigen, det vil si frontkjempere og kollaboratører, med titler som På feil side, Veien til Østfronten og Oppgjøret som ikke tok slutt.

Polarområdene

1987 gav Fjørtoft ut boken Min øy i havet, en skildring av Hekkingen, øyriket ut mot storhavet i Malangen i Troms, som han eide til han solgte det 2006. Ved siden av krigs- og etterkrigshistorien tok han i 1990-årene også opp igjen polarområdene som tema for sine bøker. I 1995 skildret han blant annet fangstmannen Hilmar Nøis’ dramatiske liv i Kongen av Sassen Bay, og i 2000 kom Menn av is og kulde. Kampen om Svalbard.

Bildearkiv

I sine år som journalist og avisfotograf tok Fjørtoft mange tusen bilder, og i 1998 deponerte han sin store negativsamling (i alt ca. 15 000) i Tromsø.

Utgivelser

Bøker

  • Troms med bankene utenfor, Tromsø 1966
  • Nord i kongeriket. Streiftog blant havfolk og samer, 1969
  • Troms i bilder, 1970
  • Rapport fra Svalbard. En del av Norge?, 1972
  • Rapport nordfra ’75, 1975
  • Dramaet på Arnøy, 1981 (2. utg. 1991)
  • Lille-Moskva. Den glemte krigen, 1983
  • Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944, 1984
  • Spionfamilien, 1986
  • Min øy i havet, 1987
  • Mot stupet. Norge inn i krigen, 1989
  • Ulvetiden. Krig og samarbeid, 1990
  • På feil side. Den andre krigen, 1991
  • Veien til Østfronten. Krigens mange ansikter, 1993
  • De som tapte krigen, 1995
  • Kongen av Sassen Bay. Fangstfolkenes historie, 1995
  • Oppgjøret som ikke tok slutt, 1997
  • Menn av is og kulde. Kampen om Svalbard, 2000

Filmer (et utvalg)

  • Hummerfisket på Nordøyane, 1959
  • Isafjord – havneby i Vestisen, 1961
  • Langt mot nord. Selfangst i Vestisen, 1961
  • Der villmark venter, 1964
  • Nordfugløy, 1964
  • Tromsø – Nordens Paris, 1965
  • Porten til Ishavet, 1967
  • Rallarens testamente, 1981
  • Nessekongen, 1981–82
  • Lille Moskva, 1983

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg