Faktaboks

Jan Bull
Født
7. januar 1927, Paris
Død
16. desember 1985

Jan Bull var en norsk forfatter og sceneinstruktør.

Han debuterte som forfatter i 1957 med diktsamlingen 13 dikt. Senere gav han ut blant annet diktsamlingene Den siste fuglen (1961), Sodoma (1964), En vanligvis godt underrettet kilde (1967) og Masker (1976) samt romanene Marianne (1959), Sommerfuglene (1960) og Døden ville lese Dickens (1981).

Bull debuterte som dramatiker i 1964 med Balboas hjerte, oppført på Rogaland Teater, der han virket, særlig som instruktør, i årene 1961–1964. Fra 1965 arbeidet Bull som freelance og var i perioden 1969–1971 fast knyttet til Nationaltheatret og viste her sitt utpreget selvstendige teatersyn.

I klassisk og moderne repertoar var Bull som instruktør lydhør for spenningen mellom mennesker. Han var blant annet en stumspillets mester, som i oppsetningene av Gunnar Heibergs Gerts have og Kunstnere. Han var heller ikke redd for de store, dynamiske arrangementer som i William Shakespeares Kong Lear.

Bull var en av ildsjelene bak Hålogaland Teater i begynnelsen av 1970-årene, der han blant annet instruerte Det er her æ hører tel og Æ er ikkje aleina. Han engasjerte seg også sterkt i Teater Ibsen i Skien, byen der han vokste opp, og var sjef ved teateret de to siste år av sitt liv.

Han var sønn av Olaf Bull.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg