Fritt Folk

Fritt Folk var en norsk avis og partiet Nasjonal Samlings hovedorgan, utgitt fra 1936 til 1945.

Avisen utkom fra 26. mars 1936 til avløsning for partiavisen NS som var startet i 1934. Fritt Folk ble til dagsavis etter en større innsamling i partiorganisasjonen, hvor den blant annet fikk støtte fra Italias legasjon i Oslo, men den måtte etter valgnederlaget i oktober 1936 gå over til ukentlig utgivelse. Med tyske penger lovet av Hitler personlig under Quislings besøk i Berlin i desember 1939, ble avisen igjen dagsavis 1. april 1940. I dagene 11.–15. april 1940 under Quislings kuppregjering steg opplaget kraftig som følge av at Fritt Folk ble lagt inn som bilag til Aftenposten og andre Oslo-aviser; deretter måtte den greie seg selv, skjønt fortsatt godt hjulpet av tyske subsidier. Etter at Arbeiderbladet ble stanset i august 1940, rykket Fritt Folk inn i lokalene på Youngstorget og ble trykt fast på DNAs presser som nå ble omdøpt til NS Rikstrykkeri.

Fritt Folk skilte seg, bortsett fra partistoffet, lite fra den øvrige hovedstadspresse i okkupasjonsårene, i og med at de alle var underkastet den samme tyske militære og politiske sensur samt påleggene fra NS’ presseavdeling. Den brakte i alle krigsår store, propagandistiske oppslag om krigens gang ute og om nyordningen hjemme, men skrev noe mer positivt enn andre om NS og den tyske krigsinnsatsen, derunder vervingen til østfronten. Avisen brakte i perioder andre NS-trykksaker som bilag, blant annet Hirdmannen og det nazifiserte LO-organet Norsk Arbeidsliv (trykt på Dagbladets presse). Annonsetilfanget var upåklagelig som følge av påbud til næringslivet om å avertere i partiorganet. NS-medlemmer som etter søknad fikk ha radio etter at tyskerne høsten 1941 beslagla mottakerapparatene, ble pålagt å holde Fritt Folk.

Redaktører var Herolf Harstad (1936), Arnt Rishovd (1937–1944) og Odd Melsom (1944–1945). Særlig under sistnevnte brakte avisen flere kritiske artikler mot eget regime. Fra tysk hold rådet misnøye med at NS-organet ikke sjelden satte seg ut over påbud og direktiver.

Opplaget var som partiets medlemstall hemmelig under hele krigen. Under oppgjøret ble det dokumentert at avisen sjelden var trykt i opplag større enn 20 000. Avisens drift og økonomi er for øvrig fortsatt ikke dokumentert.