Faktaboks

Møre
Offisielt namn
AARFLOTS PRENTEVERK AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Volda
Dagleg leiar
Tore Aarflot
Styreleiar
Tore Aarflot
Logo
Logo
Av .
Lisens: Avgrensa gjenbruk
Framsida av Møre 9. januar 1909.
Møre/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Møre er ei lokalavis som kjem ut i Volda i Møre og Romsdal. Avisa vart grunnlagd av Maurits Aarflot, og det første ordinære nummeret kom 3. januar 1903.

Historie

Under tittelhovudet til Møre har det tidlegare stått «Norsk Landboeblad (1810) – Landboeavisen – Postbudet – Ugebladet». Avisa tilhøyrer ein lang avistradisjon, er mellom dei eldste i landet, og har ei direkte linje attende til den første avisa som kom ut i Distrikts-Noreg.

Norsk Landboeblad  – Landboeavisen – Postbudet – Ugebladet

Som postopnar fekk folkeopplysningsmannen Sivert K. Aarflot tilgang til norske og utanlandske aviser. I 1807 søkte han om løyve til å opprette eit trykkeri på Ekset ved Volda, og fekk innvilga privilegium. Blytypene kjøpte han frå Tyskland, og med hjelp av boktrykkar Andreas Steen frå Trondheim fekk han laga ramme og presse. Norsk Landboeblad kom i 1810. Innhaldet var stort sett saksa frå andre aviser og Aarflot sitt eige bibliotek. I 1816 vart avisa lagt ned, og året etter døydde Aarflot.

Sonen Rasmus S. Aarflot tok over som postopnar og lensmann etter faren, og 1833 sendte han ut ei ny avis frå trykkeriet, Landboeavisen. Aarflot refererte fyldig frå Stortinget, der han sjølv hadde vore representant i fleire perioder. Då Rasmus S. døydde, tok sonen Maurits A. Aarflot over og gav ut avisa Postbudet etter same oppskrift.

I 1868 la Maurits A. Aarflot ned Postbudet, samstundes som han gav Jakob N. Kobberstad løyve til å trykke Møringen (1869–1874). I 1887 fekk Rasmus Steinsvik leige trykkeriet til å trykke avisa Vestmannen, som synte seg å bli for radikal for bygdas pietistar. Maurits A. Aarflot sa difor opp trykkeriavtalen og starta den konservative Ugebladet i 1888 som motvekt.

Møre

Same året selde Maurits A. Aarflot prenteverket til brorsonen, Maurits Aarflot, som starta avisa Møre som ein direkte etterfølgjar av Ugebladet. Avisa har hatt same namnet sidan overtakinga i 1902. Maurits Aarflot var sjølv utgivar og redaktør, og den nye avisa kom ut éin gong i veka. Som redaktør gav han avisa ein bondevenleg profil, med mykje jordbruksstoff og med støtte til Noregs Bondelag og Bondepartiet. Opplaget var til å begynne med nokre få hundre, men har sidan stige jamt og passerte 1000 eksemplar under andre verdskrigen.

Innhaldet var den første tida mest på dansk-norsk, men 2. juli 1910 skreiv redaktøren at frå då av skulle Møre ha landsmål som redaksjonell målform. Nynorsk er den redaksjonelle målforma også i dag. Frå denne datoen kom avisa ut to gonger i veka, frå 1916 tre gonger i veka. Også prenteverket frå 1810 følgde avisene, med nødvendige moderniseringar undervegs. I 1935 flytta avisa og prenteverket frå Ekset dei tre kilometrane inn til Volda sentrum. Maurits Aarflot var elles framtidsretta, og kjøpte mellom anna ny trykkpresse og bygde sitt eige el-verk for å drive prenteverket.

Maurits Aarflot sat som redaktør til 1936, då sonen Sivert Aarflot overtok redaktøransvaret. I november 1941 overtok broren Rasmus Aarflot, som sat heilt til han døydde i 1966. Møre kom ut under heile andre verdskrigen, men fekk ei rekkje reprimandar for å ha neglisjert nazistane sine pressedirektiv. Avisa fekk difor ikkje krav om erstatning etter krigen. I etterkrigstida vart bondeprofilen sterkt nedtona. Det same galdt det nasjonale og internasjonale stoffet, medan det reine lokalstoffet fekk stadig større vekt.

Etter nokre år med redaktørar utanfor Aarflot-familien overtok Tore Aarflot, son til Rasmus Aarflot, redaktøransvaret i 1997. Det er framleis Aarflot-familien som eig avisa, som dermed er ei av dei svært få familieeigde avisene i landet. I 2013 tok Tore Aarflot og dottera Tonje Marie L. Aarflot over alle aksjane i Aarflots Prenteverk AS. I 2003 vart trykkinga av Møre overteken av Polaris Trykk Ålesund AS. Avisa har i dag ei moderne nettavis og har undertittelen «Avis for Søre Sunnmøre».

Opplag

Opplagstall for Møre, 1986-2022

1986 3676
1988 3640
1990 3677
1991 3689
1993 3802
1994 3699
1995 3734
1996 3762
1997 3840
1998 3829
1999 3836
2000 3868
2001 3902
2002 3863
2003 3807
2004 3775
2005 3746
2006 3759
2007 3752
2008 3735
2009 3722
2010 3690
2011 3650
2012 3578
2013 3449
2014 3373
2015 3317
2016 3207
2017 3162
2018 3048
2019 3028
2020 3075
2021 2979
2022 3045
Kilde: medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)
År Opplag
1932 1500
1950 1912
1960 2314
1970 2858
1983 3377
1990 3677
1998 3829
2008 3735
2015 3243
2019 3028
2020 3075

Fakta

  • Norsk Landboeblad: fyrste nr. 2.1.1810, fyrste utgivar Sivert K. Aarflot. Siste nr. april 1816.
  • Landboe-Avisen 5.1.1833–9.12.1843.
  • Postbudet 1.3.1845–26.12.1868.
  • Møringen: første nr. 7.1.1869, siste nr. 21.11.1874. Ugebladet 6.10.1888–20.12.1902.
  • Endra namn til Møre, prøvenr. 19.12.1902, fyrste ordinære nr. 3.1.1903

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Idar Flo: «Møre», Norsk presses historie 1660–2010, bd. 4. Oslo 2010
  • Øystein Sande: «Med Møre i 100 år», Voldaminne. Volda 2002

Faktaboks

Møre
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg