Avishode
/Norsk presses historie.
Første nummer av Norske Intelligenz-Seddeler
.

Norske Intelligenz-Seddeler var Norges første regelmessige avis og kom ut med sitt første nummer i Oslo 25. mai 1763.

Faktaboks

Også kjent som

Norske Intelligenssedler, Norske Intelligensseddeler, Christiania Intelligenz-Seddeler, Christiania Intelligentssedler, Christiania Intelligenssedler

Avisen ble grunnlagt av den tyske boktrykkeren Samuel Conrad Schwach og utkom én gang i uka i begynnelsen. Dette var innledningen til en regelmessig utgivelse som varte til 19. april 1920, da avisen ble opptatt i daværende Verdens Gang.

Historie

Samuel Conrad Schwach

Samuel Conrad Schwach (cirka 1731–1781) var født i Stettin i Preussen og kom til Christiania i 1751 der han arbeidet ett år hos boktrykker Jens Andersen Berg. Siden arbeidet han i trykkerier på kontinentet før han i 1758 kom tilbake til Christiania. Berg hadde gått bort året før, men trykkeriet ble ført videre av enken, Jessina Maria Jensdatter Ørbeck. Schwach fikk innvilget sin søknad om å overta Bergs boktrykkerprivilegium i 1758. Samme år giftet han seg med Bergs enke. Schwach hadde ikke avisprivilegium, og han mottok eleverte motforestillinger per brev fra privilegieinnehavere i København da de ble kjent med hans avisplaner. Dette til tross, Norske Intelligenz-Seddeler var kommet for å bli. Selv om trykkefriheten fikk noe bedre kår under Struensees kortvarige regime tidlig på 1770-tallet, tålte ikke stiftamtmannen at avisen kritiserte regjeringen. Han forlangte at alt utenom annonsene skulle sensureres. Schwach protesterte ved å sende ut neste nummer med to blanke sider, og fikk mulkt for sin frekkhet.

Samuel Conrad Schwach
Av /Norsk presses historie.

Norske Intelligenz-Seddeler regnes som Norges første regelmessige avis, selv om den hadde mange kortlivede forløpere. I den merkantilistiske økonomien måtte man ha danskekongens tillatelse til å utgi avis og til å annonsere.

I 1763 var privilegiet for boktrykkeri i Christiania og Akershus på norske hender, mens privilegiene for annonsevirksomhet og avisutgivelse var danske. Utgivelsen av Intelligenssedlene var derfor et brudd på de danskeide privilegiene. Dette førte blant annet til at Intelligenssedlene ble nektet redusert bladporto, noe som begrenset distribusjon utenfor Christiania.

Avisens grunnlegger Samuel Conrad Schwach fylte sitt blad hovedsakelig med belærende og underholdende stoff og avertissementer. Fra 1814 begynte avisen å dekke samtidens politiske hendelser. De politiske begivenhetene i 1814 ble gjenspeilet i de to spaltene som hver av de små sidene i den opprinnelige firesiders avisen besto av.

I 1815 ble bladet solgt til Christiania Opfostringshus («Waisenhuset»), og herfra ble det utgitt til 1882 som et slags halvoffentlig kunngjøringsorgan. Fra 1830 utkom det alle hverdager. Blant dets redaktører var Anton Schjødt (1834–1857), Siegwart Petersen (1861–1878) og Hartvig Lassen (1880–1883).

Organ for Venstre

Ved opprettelsen av den offisielle Norsk Kundgjørelsestidende i 1882 mistet avisen sitt vesentlige økonomiske grunnlag. I 1883 gikk bladet over til et privat interessentskap, som la det om til å bli en nyhetsavis. Avisen var etter 1890 et organ for Venstre, ledet av den tidligere redaktør for Dagsposten Hjalmar Løken (1852–1932), hvis fetter og svoger Haakon Løken (1859–1923) beholdt ledelsen av Trondheims-avisen, mens Hjalmar dro til hovedstaden.

Forsøket på å opparbeide Intelligentssedlene som en liberal venstreavis svarende til Dagsposten eller Morgenavisen i Bergen, slo imidlertid feil. Avisen, som selv hadde opptatt Nationalbladet i 1907, og som var omdannet til aksjeselskap i 1913, ble kjøpt av Verdens Gang i 1920.

Mange navneskifter

Tittelhodet måtte stadig forandres, for gjennom sin 157-årige levetid skiftet avisen navn i alt ni ganger. Allerede i sitt andre nummer ble stavemåten endret til Nordske Intelligenz-Sedeler. Fra nummer fem samme år endret man stavemåten til: Nordske Intelligens-Sedler og fra første nummer i 1764 til Nordske Intelligenz-Sedler.

Fra nr. 20/1784 var stavemåten Norske Intelligenz-Sedler, og siden 1796 Norske Intelligens-Sedler til nr. 52/1806 da bindestreken ble sløyfet: Norske Intelligentssedler. Fra nr. 1/1807 ble avisen lokal og endret navn til Christiania Intelligentssedler, og fra nr. 112/1888 Kristiania Intelligentssedler.

Fra 1893 til nedleggelsen i 1920 het avisen igjen Norske Intelligentssedler.

Fakta

  • Norske Intelligenz-Seddeler: første nr. 25. mai 1763, første utgiver Samuel Conrad Schwach. Diverse stavemåter av hovedtittelen fram til 1. januar 1807 da den skiftet navn til Christiania Intelligentssedler.
  • Skiftet navn til Kristiania Intelligentssedler fra nr. 112/1888.
  • Fra 1. januar 1893 Norske Intelligentssedler, siste nr. 19. april 1920, deretter opptatt i Verdens Gang (1868–1923).
  • Nationalbladet (Oslo): prøvenummer 9. november og 7. desember 1895, første ordinære nr. 4. januar 1896, første redaktør Knut Kopperstad. Siste nr. 27. mars 1907, deretter opptatt i Norske Intelligenssedler.
  • Eidsvold (Oslo): prøvenummer 14. desember og 16. desember 1893. Første redaktører Lars A. Havstad og Peter Helgevold. Siste nr. 25. april 1901, deretter opptatt i Nationalbladet
Norske Intelligenssedler, mandag 19. april 1920

Side 1 og 2 av Norske Intelligenssedler mandag 19. april 1920, med oppfordring til abonnentene om å tegne abonnement i Verdens Gang.

Norske Intelligenssedler, mandag 19. april 1920
Av /Nasjonalbiblioteket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Stubhaug, Arild (2002): Helt skal jeg ikke dø – Conrad Nicolai Schwach, hans liv og erindringer. Aschehoug.
  • Schwach, Conrad Nicolai (2008): Erindringer af mit Liv. Kilden Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg