Hopp til innhold
X
Innhald

Ofotens Folkeblad

Ofotens Folkeblad skulle vere eit sentrumsalternativ til høgrebladet og arbeidaravisa i Narvik. Avisa stogga under krigen, og ho fekk problem med å etablere stødig drift etterpå.

Hausten 1922 grunnla faktor Johannes Bjerkeseth Ofotens Folkeblad (OF). Bondepartiet skulle støtte bladet, men då han året etter overlét redaktøransvaret til Peder Nordsjø, den store kulturpersonlegdomen i Narvik, blei det i realiteten eit Venstre-blad. I første nummer skriv Nordsjø at føremålet med bladet var å fange opp det politiske sentrum og sosialdemokratar, ved å vende seg til Bondeparti- og Venstre-veljarar, så vel som til den moderate delen av Arbeidarpartiet. Dette var parti Nordsjø meinte var demokratiske. Etter den radikale dreiinga i Arbeidarpartiet etter den russiske revolusjonen, var konkurrenten Fremover kommunistavis i ein periode. Den andre avisa, Ofotens Tidende, var som «Gud og hvermand forstaar» kun styrt av «høireinteresser», som Nordsjø skreiv i det første nummeret sitt som redaktør.

I 1924 selde Bjerkeseth bladet til eit aksjeselskap, som overtok både utgivarrettane og trykkjeriet. Som "eit fritt demokratisk diskusjonsblad", blei Ofotens Folkeblad det største og mest utbreidde Venstre-bladet i fylket då Venstre-avisa Nordland mot slutten av 1920-åra la den politiske kursen mot høgre.

«Avholdsarbeidet» og «distrikternes fremgang», og ikkje minst den kritiske motstanden mot «ultraradikalismen» i Arbeidarpartiet i 1920-åra, var viktige saker for OF. Det førte til at sosialdemokratar kom til i bladet, særleg i tida fram mot samlinga av DNA. I tillegg ville det vende seg til distrikta og næringsutøvarar innanfor jordbruket utanfor Narvik.

Bladet gjekk inn i 1943, etter hardt påtrykk frå makthavarane. Etter krigen kom avisa i gang att, men måtte stanse i 1951. Johan Snøfugl kjøpte OF, som kom i gang på nytt i juli 1952, med utgåver måndag, onsdag og fredag. Avisa fekk tilbake dei fleste av dei gamle abonnentane. Den nye redaktøren hadde fordelen av å vere åleine om morgonen dei aktuelle dagane, og nesten 1/3 av opplaget på 2500 blei selt i laussal. Snøfugl starta i tillegg ei tvillingavis, Nordlendingen, som skulle vere Bondeparti-organ for eit større område i Nord-Noreg. Ofotens Folkeblad blei frå nystarten i 1952 definert som uavhengig borgarleg.

Dei to argaste konkurrentane, Fremover og Ofotens Tidende, hadde fordelen av å ha kome ut utan stans etter krigen. Begge hadde rotasjonspresser, medan OF trykte på arkmaskin. I januar 1956 avvikla Snøfugl avisverksemda i Narvik. Trykkjeriet blei flytta til Trøndelag og blei utgangspunkt for mellom anna Bygdebrevet, Trønderbladet, Gaula og Snøfugl forlag.

Artikkelen er henta frå Hans Fredrik Dahl (red.): «Norsk presses historie 1660–2010», band 4:. Idar Flo (bandred.): «Norske aviser fra a til å». Universitetsforlaget 2010.

Artikkelen er oppdatert av Tom Hetland og publisert digitalt etter avtale med Universitetsforlaget og artikkelforfattar. Prosjektet er delfinansiert av Fritt Ord og Sparebanken Vest.

Først publisert: 11.12.2017
Sist oppdatert: 11.12.2017