Avishode Sogn og Fjordane
Avishode Sogn og Fjordane
Norsk presses historie.

Sogn og Fjordane var ei avis som kom ut frå 1936 til 1993. Avisa Sogn i Leikanger blei skipa i 1932 og var forløparen til Sogn og Fjordane, som namnet var ifrå 1936.

Avisa skulle gjennom to tiår etter andre verdskrigen bli fylkets største. Sogn og Fjordane slo seg saman med Sogningen/Sogns Avis og blei til Sogn Avis i 1993.

Historie

Framsida av Sogn og Fjordane 1. mai 1936.
Sogn og Fjordane/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Opplagstall for Sogn og Fjordane, 1986-1991

1986 6433
1988 5995
1990 5895
1991 5758
Kilde: medienorge.uib.no

Leikanger sin sterke posisjon som avisbygd tok av i 1932 ved at den røynde boktrykkaren og pressemannen Ingvald Husabø flytte frå Vik. Husabø etablerte då eit nytt trykkeri i Leikanger, og Ivar Tveit starta avisa Sogn som ei framtidsretta avis. Fire år seinare endra han namnet til Sogn og Fjordane. Avisa hadde då om lag 3000 i opplag og var fylkets største i nesten 30 år.

Trass i at avisa Sogn og Fjordane var erklært ei partipolitisk fri avis var politikk ofte tema i avisa. Med basis i avisa Sogn og Fjordane markerte utgjevar og bladstyrar Tveit seg raskt som ein skarp politisk observatør. Tveit si opphavlege avis Sogn frå 1932 hadde vore ein suksess ved å hevde den politiske fristillinga si, men var ikkje utan Venstre-sympati.

Under andre verdskrigen delte Tveit bladstyraransvaret med Einar Svartefoss. Tveit måtte rømme til Sverige, og Svartefoss blei arrestert for motstandsarbeid og måtte seinare gå i dekning ei tid. Likevel klarte dei å gje ut avisa gjennom krigen.

Hard konkurranse

I 1947 blei Sogns Tidend innlemma i avisa Sogn og Fjordane, og to år etter tok Svartefoss over som utgjevar. Avisa fekk meir preg av å vere ei Venstre-avis då Svartefoss tok over. I Indre Sogn stod Venstre sterkt, men på 1950-talet var oppslutninga til partiet på veg nedover også der.

Sogn og Fjordane tapte difor for både nye og gamle utfordrarar frå 1950-talet og utover. Mellom andre vann den sosialdemokratiske avisa Sogn Dagblad abonnentar frå avisa Sogn og Fjordane i aust og vest. Ti år seinare fall også avisa sitt kjerneområde, Midtre Sogn og Luster, for Sogningen/Sogns Avis, under redaktør Hans Arnesen.

I 1957 braut Svartefoss med boktrykkar Ingvald Husabø, flytta avisa til ein ny stad i Leikanger og etablerte moderne rotasjonspresse. Vel tretti år seinare, i 1993, måtte den økonomisk svake avisa Sogn og Fjordane gå inn i Sogningen/Sogns Avis, som blei trykt i Husabø sitt prenteverk. Dei to avisene i Leikanger blei frå 1993 slått saman til Sogn Avis.

Opplag

År Opplag
1950 7470
1960 7159
1970 7905
1977 8223
1983 8092
1992 5557

Fakta

  • Sogn: prøvenr. 9.12. og 20.12.1932, fyrste ordinære nr. 6.1.1933. Siste nr. 17.4.1936.
  • Avisa kom ikkje ut i perioden 11.8.1933–4.5.1934.
  • Skifta namn til Sogn og Fjordane: fyrste nr. 24.4.1936.
  • Slått saman med Sogningen/Sogns Avis til Sogn Avis: fyrste nr. 7.1.1993.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg