Faktaboks

Alfred Eriksen
Fødd
30. august 1864, Christiania (no Oslo)
Død
4. mai 1934, Oslo
Verke
Prest og politiker
Familie

Foreldre: Urmaker Henrik Erichsen (1825–70) og Emilie Kathrine Christoffersen (1825–1902).

Gift 11.8.1890 med Sigrid Marie Wexelsen (14.2.1866–29.8.1960), datter av sogneprest Wilhelm Andreas Wexelsen (1828–1904) og Henriette Lyng (1837–92).

Alfred Eriksen

Foto frå omkring 1908. Bilete frå Norsk biografisk leksikon

Alfred Eriksen
Av /NTB Scanpix ※.
Portrett av Alfred Eriksen

Det var sokneprest Alfred Eriksen som grunnla avisa Nordlys, som kom med fyrste utgåve 10. januar 1902. Han stod fyrst i partiet Venstre, men i desember 1902 vart han formann i det nystifta Tromsø Socialistiske Amtsarbeiderforening, som frå 1. januar 1903 vart knytt til Noregs Socialdemokratiske Arbeiderparti (DNA). Stortingssvala 1903 vart både i samtida og seinare sett som eit tidsskilje, ved at den organiserte arbeidarrørsla for fyrste gong vart representert i nasjonalforsamlinga. Alle dei fire Stortingsrepresentantane til partiet kom frå Nord-Noreg.

Troms Arbeiderparti.
Lisens: CC BY 2.0

Alfred Eriksen. Foto frå omkring 1908.

.
Lisens: fri

Alfred Eriksen var ein norsk prest og politikar. Eriksen starta avisa Nordlys i 1902 og stod som redaktør til 1911. Han var stortingsrepresentant frå 1903 til 1912 for Arbeidarpartiet, men vart ekskludert av partiet i 1912 fordi han oppmoda om å stemme på Riksmålsforbundet ved stortingsvalet.

Politisk karriere

Eriksen var dr.philos. og vart sokneprest i Karlsøy i Troms i 1891. Han var opphavleg radikal venstremann, men slutta seg seinare til Arbeidarpartiet, likevel utan nokon gong å bli eigentleg sosialist. I 1902 byrja han å gi ut avisa Nordlys, som han redigerte til 1911. Han stifta i 1902 Tromsø amts arbeiderforening og vart i 1903 valde til Stortinget.

Han gjorde seg med ein gong noterte som ein av Stortingets mest slagferdige debattantar og som ei framifrå agitatorisk kraft. Eriksen hadde vanskeleg for å underordne seg partidisiplinen, og då han i 1910 flytta frå Karlsøy for å overta Vålerengen soknekall i Oslo, stilte ikkje Arbeidarpartiet han opp som kandidat ved stortingsvalet i hovudstaden.

I 1912 vart han ekskludert av partiet, då han som formann i Riksmålsforbundet hadde vore med på å skrive under eit opprop om berre å stemme på stortingskandidatar som hadde bunde seg til riksmålsprogrammet. Han prøvde utan hell å oppnå val til Stortinget i Gamlebyen og starta også ei avis, Dagens liv, som vart lagt ned etter kort tid.

Seinare stod han utanfor aktiv politikk, men skreiv talrike artiklar i pressa om ulike kulturspørsmål. Han sokna i sine siste år politisk til Høgre. Av bøkene hans kan nemnast Religionsbilleder og kulturskildringer (1901), Lovbog for folket (1903) og Slettensaken (1906).

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg