neshorn

Hvitt neshorn er den største arten, det kan veie opptil 3600 kilo og være 3–5 meter langt. Indianeshorn er nest størst og kan veie opptil 2700 kilo med maksimal lengde på 3,8 meter. Javaneshornet ligner indianeshornet, men er mindre med vekt opptil 2300 kilo. Svart neshorn kan veie opptil 1350 kilo og oppnå en lengde på 3,8 meter. Sumatraneshorn er den minste av artene med kroppslengde på 2–3 meter og vekt på 600–950 kilo.

Hornene er laget av sammenpresset keratin (som negler) og vokser hele livet. Hos de tohornede neshornene vil det fremste hornet normalt være lengst. De aller største neshornene kan ha fremre horn som er opptil to meter lange. Hunnen hos javaneshorn har normalt veldig små eller ingen horn, mens hannens horn er om lag 25 centimeter langt. Gjennomsnittlig hornlengde for hvitt og svart neshorn er henholdsvis 90 og 50 centimeter. Svart neshorn kan ha anlegg til et tredje horn. Sumatraneshorn har to horn, hvorav det fremste er mye lengre (opptil 80 centimeter) enn det bakre (cirka 10 centimeter) hos hanner. Hos hunner er begge hornene korte.

Neshornhud er svært tykk og har lite hår, bortsett fra tuppen av halen som har tykk bust, som en pensel. Noen neshorn har også hår ytterst på ørene, noe som gir dem et frynsete utseende. Huden på kroppen er rynkete og kan ha dype folder som kan minne om en rustning; særlig hos india- og javaneshorn som tilhører slekten panserneshorn. Sumatraneshorn er den eneste arten med behåring på kroppen. Lange hår gjør at gjørme lettere holder seg i et lag på kroppsoverflaten. Dette gir en avkjølende effekt. Huden er rødbrun. De to afrikanske neshornartene har fått navnene hvitt og svart neshorn selv om de begge har grå hud.

Svart og hvitt neshorn kalles også spissneshorn og stumpneshorn. Det er ikke de spisse hornene det siktes til, men formen på munnen. Det svarte neshornet har en fremskutt overleppe som den bruker til å plukke blader og kvister. Mens det hvite neshornets bredere lepper er tilpasset gressing. De asiatiske neshornartene har også utstående overleppe som spisses mot tuppen.

Neshornene spiser mange forskjellige planter og plantedeler. Javaneshornet er spesielt allsidig og kan nyttiggjøre seg minst 300 plantearter. Neshorn er ikke drøvtyggere, men har en fordøyelse som ligner den til hest og elefant. De bryter dermed ikke ned plantefiber særlig effektivt, og må spise store mengder for å få i seg nok næring. Neshorn trenger mineralsalter som tilskudd til plantekosten, noe de får i seg ved å slikke på bakken på steder med mineralrik grunn eller fra vann.

Neshorn er mest aktive på kvelden, natten og tidlig morgen, mens de hviler midt på dagen. De kan sove både stående og liggende, gjerne nedsenket i gjørme langs elvebredder eller i sumphull. Mesteparten av den våkne tiden brukes til å gå rundt og spise. Når neshorn løper kan de raskeste (hvitt neshorn) oppnå stor hastighet (opptil 55 kilometer i timen) på korte avstander.

Voksne neshorn lever stort sett alene, men hann og hunn kan holde sammen en periode på flere uker under paringstiden. Drektighetstiden er godt over et år (opptil 19 måneder hos javaneshorn). Neshornhunner føder én kalv med 2–4 års mellomrom. Et nyfødt neshorn veier mellom 40 og 70 kilo og har samme anatomi som et voksent dyr. Kalvene er på bena nesten umiddelbart etter fødselen, men er avhengig av moren de første 2–4 leveårene. Faren bidrar kun med befruktning. Flere hunner med kalver kan danne flokker, mens hunner uten kalv normalt lever for seg selv. Flere neshorn av begge kjønn kan ha overlappende leveområder, men de kan også ha territorier som markeres med urin og hauger av lort.

Neshorn har ikke godt syn, men velutviklet luktesans. Kommunikasjonen dem imellom foregår først og fremst med lukt, men også til dels med ulike lyder.

Hannene kan ha voldsomme slåsskamper om tilgang til fruktbare hunner. De asiatiske neshornene bruker fortennene i underkjeven som våpen mens de afrikanske (som har underutviklede fortenner) bruker hornene. I fravær av hunner møtes hanner normalt uten aggresjon.

Forventet levealder for neshorn er 30–50 år.

På grunn av sin størrelse påvirker neshorn omgivelsene når de beveger seg i tett landskap som skog. De spiller derfor en viktig rolle i økosystemet ved å åpne opp for ny vegetasjon.

Afrikanske neshorn har et nært og gjensidig fordelaktig (symbiotisk) forhold til fuglefamilien oksehakkere. Fuglene spiser parasitter fra huden til neshornet og varsler dersom noen nærmer seg. På swahili har de et navn som kan oversettes med «neshornvakt». Også indianeshorn blir ofte sett med fugler (gjerne hegrer) på ryggen.

Kalvene til indianeshorn og sumatraneshorn kan være bytte for tiger, mens på Java er tigeren utryddet. I Afrika kan neshornkalver bli tatt av løver, hyener og nilkrokodiller.

Neshorn har vært utsatt for sterkt jakttrykk over flere hundre år fordi like kroppsdeler har vært brukt i tradisjonell medisin. Selv om alle neshorn er fredet er etterspørselen etter horn fortsatt stor, noe som fører til høye priser. Ulovlig jakt på neshorn er i dag storstilt faunakriminalitet organisert av internasjonale syndikater. Når noen bestander bevoktes dukker krypskyttere opp på stadig nye steder, også innad i naturreservater. I Sør-Afrika blir troféjakt på neshorn fortsatt arrangert på private eiendommer.

Etter ulovlig jakt er habitatødeleggelse den største trusselen mot verdens neshorn. Med økt befolkning blir mer natur lagt om til landbruk, infrastruktur og annen bebyggelse. Dermed blir det mindre plass til dyr som trenger store leveområder. Truslene forsterkes av klimaendringer ved at dårligere avlinger og redusert tilgang på vann gjør at mennesker benytter stadig større arealer til dyrking og som beitemark for husdyr. Tørke som skyldes global oppvarming kan medføre skogbranner som gir ytterligere habitatreduksjon. Flom kan forårsake direkte død ved drukning for neshorn som lever i fuktige landskap. I tillegg kan fattigdom føre til at mennesker velger å bidra til krypskyting for å tjene penger.

Siden neshorn har så lav reproduksjonsrate er de spesielt sårbare for utryddelse, og tiltakene som er brukt for å bevare dem er mange og uvanlig aktive. Ved siden av å opprette vernede områder og overvåkningsprogrammer, benyttes avl i fangenskap, flytting av dyr og gjeninnføring av dyr i områder der de har vært utryddet.

Hvitt neshorn er det mest tallrike med rundt 16 800 individer, og er regnet som nær truet av Verdens naturvernunion (IUCN). Bestanden er fortsatt i nedgang. Det fantes inntil nylig to underarter av hvitt neshorn (nordlig og sørlig). Som følge av ulovlig jakt er antallet nordlige neshorn nå redusert til bare to hunner som lever i fangenskap, noe som i praksis betyr utryddelse. Det sørlige hvite neshornet finnes i størst antall.

I perioden 1970–1996 ble antall svarte neshorn redusert med 96 prosent. Arten som før var utbredt i hele Afrika sør for Sahara, finnes nå i tolv land. I fire av disse har den vært utryddet og blitt gjeninnført. Tiltak mot snikskyttere og forflytning av dyr til tryggere områder, har ført til noe vekst av bestanden. I 2020 ble antallet beregnet til rundt 6500 individer, men arten er fortsatt regnet som kritisk truet av Verdens naturvernunion (IUCN).

For å beskytte mot krypskyttere, oppgis i mange tilfeller ikke eksakt lokalitet for de afrikanske neshornbestandene.

Indianeshorn finnes i det nordlige India og det sørlige Nepal, og har i tillegg en bestand som periodevis oppholder seg i Bhutan. Det er utryddet i Bangladesh og Pakistan. Takket være vellykket forvaltning og håndhevelse av lover mot ulovlig jakt har bestanden økt noe i senere tid. Arten regnes nå som sårbar av Verdens naturvernunion (IUCN).

Alle gjenværende javaneshorn lever i en nasjonalpark på den indonesiske øya Java. Arten var tidligere utbredt i større deler av Sørøst-Asia. Det siste estimatet av bestanden var på 76 dyr, men 12 av disse har ikke vært observert (med viltkamera) på flere år. Arten er regnet som kritisk truet av Verdens naturvernunion (IUCN).

Det enda sjeldnere sumatraneshornet lever kun på den indonesiske øya Sumatra. Den gjenlevende bestanden er beregnet til å bestå av kun 30 reproduserende dyr. Arten er dermed blant de aller mest truede blant store pattedyr og er regnet som kritisk truet av Verdens naturvernunion (IUCN). Avl i fangenskap er iverksatt som bevaringstiltak på Sumatra, og sumatraneshorn født ved en zoologisk hage i USA (Cincinnati) er blitt tilbakeført til naturen.

For både javaneshorn og sumatraneshorn er den lave bestanden en trussel mot fremtidig overlevelse ettersom sannsynligheten for å finne et ubeslektet individ å pare seg med er veldig liten.